Regjeringen: Holder fast på at vi trenger ny teknologi

Aktørene i maritim næring skriker ikke etter penger, men strengere krav når hurtigrutesamband legges ut på anbud fra 1.1. 2025.

Det har også vært regjeringens mål og løfte – inntil det i forslaget til statsbudsjett for 2025 ble trukket. Nå mener de at teknologien er umoden og for dyr.

Det kritiseres fra blant andre Norled, Fjord1, Maritime Cleantech og Maritimt Forum. Fjord1 har allerede en elektrisk hurtigbåt i Stavanger, MS Medstraum. I Oslo elektrifiserer Norled både MS Baronessen og MS Baronen med et nytt batteribyttesystem. Fjord1 og Norled har elektriske hurtigbåter under bygging med levering før nyttår.

– Vi har forholdt oss til og forberedt oss på nullutslippskrav på nye anbud fra 2025. Vi kan møte kravene, sier teknologi- og prosjektdirektør Nils Kristian Berge i Fjord1.

Mer til utvikling

Regjeringen ble forelagt innvendingen fra næringen, men svarer ikke direkte på kritikken. I et koordinert svar fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, skriver regjeringen at det i budsjettforslaget bevilges 200 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet via Miljødirektoratet.

– Gjennom denne satsingen ønsker regjeringen å bidra til direkte utslippskutt og til ny teknologi. Teknologiutviklingen kan drive kostnadene ned, og bidra til at et alminnelig nullutslippskrav vil kunne være mer realistisk å innføre på sikt, skriver Klima- og miljødepartementet på vegne av regjeringen.

I mai 2023 sendte regjeringen et forslag til nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter ut på høring. Kravene skulle gjelde fra 2025. Da stilte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide og samferdselsminister Jon Ivar Nygård opp og fortalte hvor presserende det var å få ned utslipp fra transportsektoren, deriblant ferger og hurtigbåter.

Haster ...

Forslaget som ble sendt på høring gikk ut på å få krav til ferger så fort som mulig, og hurtigbåter fra 2025.

– De siste årene har vi sett en rivende utvikling i teknologi som reduserer utslippene fra ferger og hurtigbåter. Krav til nullutslipp for ferger- og hurtigbåter vil gi ytterligere utslippsreduksjoner og bidra til fortsatt teknologiutvikling. Det er helt nødvendig for å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, sa Espen Barth Eide.

Først fra 1.1.2025 er det nå krav til nullutslipp for fergeanbud, med kompensasjon til fylkene for merkostnadene.

Mageplask og svik

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) i transport- og kommunikasjonskomiteen kaller regjeringens snuoperasjon et løftebrudd.

– Det er et gedigent mageplask fra regjeringen og et svik mot næringen. Vi har et enormt potensial for eksport av våre nullutslippsløsninger, sa Eskeland på telefon fra New York i forrige uke.

På Hudson River er det et yrende liv med fartøy på kryss og tvers.

– Det monner lite i global sammenheng at vi kutter utslipp hjemme, men det er et utrolig stort eksportpotensial. Her i USA er de gryende interesse for nullutslipps hurtigbåter. Men da må vi sette krav hjemme som fremmer utviklingen av nye løsninger som kan ha global virkning, sier Eskeland.

Hun lurer på om regjeringen ikke tør å sette krav fordi fylkene vil ha kompensasjon for investeringer i dyrere fartøy.

Statssekretær Sigrun Aasland (Ap) skriver i en epost til TU mandag ettermiddag at bekymring for fylkenes økonomi spiller inn. Hun kommenterer imidlertid ikke at regjeringen lovet å kompensere fylkene for merkostnader.

– Teknologien for nullutslippshurtigbåter finnes, og den brukes. Men den er fortsatt for dyr til at fylkeskommune kan dekke hele omstillingen på egenhånd. I flere år har regjeringen sørget for at Hurtigbåtprogrammet har midler å dele ut til gode nullutslippsprosjekter, som vi ser på Hommersåksambandet og i Oslofjorden. I 2025 får Hurtigbåtprogrammet større pott enn noen gang, skriver Aasland.

Senker ambisjoner

Administrerende direktør Ada Jakobsen i Maritime Cleantech mener at Norges posisjon som et maritimt fyrtårn langt på vei kan takkes forutseende myndigheter og en næring som har hatt gode forhold. Nå mener hun at regjeringen senker ambisjonene.

– Med regjeringens forslag til statsbudsjett nedskaleres den grønne omstillingen i skipsfart. Det er stikk i strid med stortingsvedtak og ambisjonene i regjeringsplattformen, sier Jakobsen.

Hun trekker fram spesielt disse forholdene fra forslaget t il stasbudsjett:

• Fjerner krav om nullutslipp for hurtigbåter, i strid med Stortingets vedtak.
• Ingen avklaring om nullutslippskrav for havbruksfartøy - som skal innføres om knappe to måneder.
• Ingen avklaring om nullutslippskrav for offshore-fartøy.
• Ingen nye virkemidler for risikoredusering knyttet til nullutslippsdrivstoff eller annen klimateknologi i skipsfarten.
• Ingen plan for tilgjengeliggjøring av bærekraftige drivstoff langs kysten.

Nylig ble det også vedtatt å utsette nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026 til 2032.

Grønn bok og Enova

Regjeringen viser til Grønn bok og sine planer der, blant annet å innføre krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen og krav om lav- og nullutslipp fra offshorefartøy.

– Kravene er ikke klare for å tre i kraft 1. januar 2025, men Klima- og miljødepartementet bekrefter at regjeringen tar sikte på å innføre dem i løpet av neste år. Regjeringen planlegger også å legge frem den nasjonale planen for klimavennlig drivstoff i 2025, skriver klima- og miljødepartementet.

De legger til at Enova er regjeringens viktigste verktøy for å fremme klimaløsninger i skipsfarten.

– Og det vil Enova fortsatt være.