Rederiforbundet: Trollvind er viktig for maritim nyskapning

Havvindparker med flytende turbiner krever en annen type utstyr og kompetanse enn bunnfaste installasjoner. På det feltet sitter norske rederier, verft og utstyrsleverandører med mer kunnskap og erfaring enn konkurrerende land.

– Det er et fortrinn vi må utnytte, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

Han mener at en raskere utbygging av flytende havvind på norsk sokkel kan få store og positive ringvirkninger for hele den maritime industrien.

– Equinors planer for Trollvind viser at det er mulig å få fortgang i havvindutbyggingen i Norge. Det er viktig å komme i gang raskt, sier Solberg.

I posisjon

De fleste offshorerederiene dreier mer av aktiviteten mot konstruksjon, installasjon og service for vindkraft. Nye rederier er startet opp for å drive innen havvind. Foreløpig er det få prosjekter knyttet til flytende installasjoner.

– Våre medlemmer er allerede godt posisjonert innenfor havvind, men i dag skjer dette i all hovedsak ute i Europa. For norske aktører er det derfor av stor betydning at vi klarer å utvikle et hjemmemarked for havvind. Med Trollvind vil Equinor kunne bidra til å bygge opp norsk leverandørindustri og nye verdikjeder i hele havvindindustrien, sier Solberg til TU.

Equinor og partnerne på Troll- og Oseberg-feltene presenterte tidligere i juni mulige planer for en flytende vindpark på 1 GW. Kraften skal gå til både elektrifisering av plattformer og til å sikre mer fornybar kraft til Bergens-området. Målet er å ha vindparken klar i løpet av 2027. Noen spørsmål henger fortsatt i lufta og må besvares, blant annet spørsmål om oljeskatt- eller havenergilov og om åpning av areal for havvind og eventuell konkurranse.

Medlemsvekst

Norges Rederiforbund ser det uansett som positivt at flere engasjerer seg i utbygging av flytende havvind og at tempoet øker. Rederiforbundet har den siste tida fått to nye medlemmer, Norwind Offshore og Integrated Wind Solutions (IWS), som kun er rettet mot offshore vind. De kommer i tillegg til Edda Wind, som springer ut av Østensjø og som har vært medlem i lengre tid.

– Vi vil se utvikling av mer spesialtonnasje i tillegg til ombygging av offshorefartøy bruk til havvindprosjekter. De fleste offshorerederiene engasjerer mer av flåten mot vind, sier Solberg.

Menon offentliggjorde i mai en rapport som viser et potensial for 52.000 arbeidsplasser innen flytende havvind i 20250, forutsatt at det blir satt fortgang i utbyggingen. Poenget er å utnytte det forspranget hele leverandørindustoren og maritim sektor har fra olje- og gassaktivitetene. Menon skriver i sin rapport at godt samarbeid mellom forskningsmiljøer og industri gir et fortrinn samt gode fasiliteter for testing og utvikling.

Opptil 96 milliarder

Kartleggingen til Menon, som ble gjort før Trollvind-planen til Equinor ble kjent, viser at norske aktører kan ta en markedsandel på mellom 5 og 14 prosent av det globale flytende markedet. Det kan bety en omsetning på opptil 96 milliarder kroner i 2050. For å oppnå det må havvindutbyggingen her hjemme skje raskt.

Menon-rapporten er skrevet på oppdrag fra Norsk Industri, Norwegian Offshore Wind, Innovasjon Norge, Rederiforbundet, GCE Ocean Technology og GCE Node/Fremtidens Havvind.

«Norske selskaper har høy kompetanse, teknologisk innsikt og kvalitet på produktene. Det at vi har store havområder som er dype, gjør at flytende teknologi egner seg godt for norsk sokkel», skriver oppdragsgiverne i en pressemelding.

Eksportmulighet

Interesseorganisasjonen Norwegian Offshore Wind, med 360 medlemmer, er enig med Rederiforbundet i det haster å få fart på hjemmemarkedet.

– Det er viktig å komme i gang så raskt som mulig, slik at vi bygger opp kompetansen. Bransjen er utålmodig, sier Arne Vatnøy, kommunikasjonssjef i Norwegian Offshore Wind, til TU.

Han påpeker at det er et stort potensial på eksportmarkedet for en lang rekke tjenester og utstyr av mange forskjellige slag.

– Det er et mangfold av leverandører og aktører, mange forskjellige typer selskaper er involvert i havvindprosjekter. Men vi trenger en tydelig linje fra regjeringen så vi kommer i gang, om vi skal skape 52.000 nye arbeidsplasser bare til flytende havvind, sier Vatnøy.

Skjer mye i andre land

Solberg i Rederiforbundet mener at tempoet på tildelingen av områder på den planlagte flytende havvindparken Utsira Nord må opp, uavhengig av Trollvind. Hvis ikke er det fare for å miste fortrinnet norske miljøer har med flytende installasjoner.

– Menon-rapporten viser at flere land rundt oss nå har kommet lengre med sine flytende prosjekter og har tydeligere mål om å bygge havvindparker innen kort tid, sier Solberg.

Ifølge rapporten finnes det en svært konkurransedyktig norsk verdikjede bak rederiene: skipsverft, utstyrsprodusenter, skipsdesignere og spesialiserte tjenesteleverandører.

«Det er et betydelig eksportpotensial i alle ledd i kjeden som blir påvirket av rederienes aktivitet i havvindmarkedene», skriver Menon.

102 milliarder dollar

Ifølge Rystad Energy kan investeringer i havvindmarkedet globalt komme opp i 102 milliarder dollar i 2030. Det inkluder både flytende og bunnfaste installasjoner, med Europa som det største og mest modne markedet.

Menons analyser er fokusert rundt flytende installasjoner, hvor norske aktører har de beste forutsetninger til å lykkes. Rapporten peker på hvor viktig det er å ha et hjemmemarked som demonstrator for teknologi og løsninger.

Rystad Energy skriver at «hardware», som selve turbinen med nacelle og blader samt understell, utgjør ca. 50 prosent av kostnadene ved havvind. Menon skriver i sin rapport om flytende installasjoner at havn og marin logistikk utgjør om lag 15 prosent av verdikjeden (CAPEX) knyttet til flytende havvind.