Rederiforbundet får skryt for CO2-tall

Som den første rederiorganisasjon i verden oppgir Norges Rederiforbund reelle klimagassutslipp fra medlemmenes ca. 1800 skip, basert på AIS-data og modeller for utslippsberegning. Det er DNV som har stått for arbeidet.

Utslippene fra den norske flåten var i 2023 på 23,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer nesten like mye som halvparten av Norges 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (2022). Men utslippene går ikke inn under Norges nasjonsrapportering.

Flåten tilbringer rundt 80 prosent av tida i internasjonalt farvann. Likevel har Norges Rederiforbund og medlemmene i over 16 år jobbet frivillig med utslippsreduksjoner og mål om å bare bestille nullutslippsskip fra 2030. Norge ligger derfor i front på utvikling av nye tekniske løsninger og drivstoff, både gass (LNG, LPG, ammoniakk, hydrogen), metanol og batterier.

Ikke del av Paris-avtale

Internasjonal skipsfart, som slipper ut ca. 1 milliarder tonn CO₂-evivalenter og står for ca. 3 prosent av de globale utslippene, regnes heller ikke inn i noen enkeltlands utslipp og faller utenfor Paris-avtalen. Det maritim næring i Norge kan vise fram, får internasjonal oppmerksomhet – og bidrar i neste instans til globale kutt.

Rederiforbundet får ros fra både regjeringen og miljøbevegelsen for sin ærlighet.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken i Nærings- og fiskeridepartementet sier rapporteringen gir et godt grunnlag for å diskutere virkemidler, både nasjonalt og internasjonalt.

– Jeg vil berømme Rederiforbundet for kartleggingen av egne utslipp. Vi er en stor sjøfartsnasjon og har tidligere bare hatt antagelser. Nå får vi reelle tall. Da har vi et utgangspunkt og en indikator på hvordan arbeidet går når utslippene skal ned, sier Sagebakken til TU.

Opprettholder press

Onsdag 5. mars fikk han overlevert Konjunkturrapporten 2024 fra administrerende direktør Harald Solberg.

– Norge er ledende på grønn skipsfart. Av de om lag 2000 skipene i verden som i dag går på lavutslippsdrivstoff ,eier norske rederier 180, eller nærmere ti prosent. Men vi skal jobbe hardt og holde presset oppe, sier Solberg.

Leder Sigrun Gjerløw Aasland i miljøstiftelsen Zero synes det er forbilledlig av Rederiforbundet. Hun er opptatt av at norske initiativ og krav spiller en viktig rolle – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

– Vi må tenke helhet, fra havn og grønne korridorer og stille krav nasjonalt. Men, det er svært viktig å holde fast ved kravene, sier Aasland.

Stå på krava

Hun viser blant annet til Stortingets vedtak i 2018 om nullutslippskrav til skip som skal seile inn i de fem fjordene som står på Unescos Verdensarvliste. Det har satt mange teknologimiljøer i sving, også store, internasjonale cruiserederier. Hun frykter at regjeringen kan begynne å vingle og tillate biodrivstoff.

– Da slår vi beina under alle som har tatt stortingsvedtaket på alvor og satset, sier Aasland.

Hun påpeker at fergesektoren neppe hadde blitt elektrifisert så raskt dersom ikke Stortinget i 2014 vedtok krav om lav- og nullutslippsteknologi ved nye anbud. Nå seiler det over 80 batteriferger i norske farvann. Norge har satt batterier på kartet. På verdensbasis er det i dag over 1000 skip og ferger med batterier.

Sagebakken istemmer, uten å nevne Verdensarv-vedtaket spesielt.

– Norge er en stemme som blir hørt. Hva vi gjør, blir lagt merke til internasjonalt, sier han.

Diskusjoner om fond

Både Zero og Rederiforbundet trekker fram at Norge vil få store inntekter nå når skipsfarten er blitt en del av EUs kvotehandelssystem (EU ETS).

Rederiforbundet har ivret for et CO₂-fond og differansekontrakter. De har regnet ut at Norges andel – som vi får betalt fra EU, utgjør ca. 2-3 milliarder kroner i året, og det bør inn i et fond etter NO_x-fondmodell.

Ifølge Zero får staten fra alle typer sektorer 178 milliarder kroner i inntekter fra CO₂-avgifter fram til 2030. Det er inntekter som forsvinner etter hvert som utslippene går ned. Aasland mener det vil være fornuftig å øremerke dem til tiltak som kutter utslipp. Da blir ikke statskassen berørt direkte – og innstrammingsbehovet uteblir.

Statssekretæren vil ikke svare konkret på forslagene.

– Dette har næringen tatt opp mange ganger og spilt inn i forhandlingene om Klimapartnerskap. Det er noe vi må jobbe videre med før vi konkluderer, sier Sagebakken.

Tiende størst

Verdensflåten er på 2,3 milliarder dødvekttonn. Ifølge statistikken til FNs organisasjon for handel og utviklings (UN Commission for Trade and Development – UNCTAD), har de 35 største flaggstatene en flåte på til sammen ca. 60.000 skip på over 1000 bruttotonn (BRT). De har en lastekapasitet (dødvekttonn) på 2,1 milliarder tonn. Det utgjør 94,5 prosent av verdens samlede kapasitet.

Norge er på 10.plass med en flåte på drøyt 1800 skip med samlet lastekapasitet på 55,5 millioner tonn (dvt).

Målt i flåtens verdi er Norge på 6. plass i verden ifølge Rederiforbundet – og 7. plass ifølge Vessels Value.