Annonse
maritim
Landstrøm: Tre søker støtte til ombygging av skip
I løpet av to uker har Enova fått tre søknader om støtte til ombygging av skip. Første søkte dagen etter etablering. Tre nye ordninger er innført.
Onsdag 29. januar lanserte Enova tre nye støtteordninger til landstrøm-prosjekter.
Allerede torsdag 30. fikk de første søknad for landstrømsystem til et fartøy.
Støtte til klargjøring av skip for landstrøm er en av de nye ordningene. Etter 14 dager har Enova mottatt tre søknader, mens fristen først går ut 1. april.
– Vi venter langt flere søknader. Det er et poeng at det skal være lett å søke, sier Reidun Svarva fra Enova.
Det er første søker enig i.
– Det var veldig enkelt. Lav terskel, klart og ubyråkratisk språk og enkel dokumentasjon, sier Lars Erik Markussen, chartering manager for Nord-Europa i Heidelberg Cement.
Lekter og skip
Selskapet har søkt støtte til å bygge om tavler og landstrømtilkobling for cementlekteren Fjordkalk.
Annonse
Helt tilfeldig kom han over nettsida og søkeordningen dagen etter lansering. Han visste at det ville komme et nytt tilbud. Heidelberg Cement har allerede ett sementskip, «Shetland», med landstrømkobling. Skipet ble levert i fjor og går på LNG.
Heidelberg benytter allerede landstrømkobling i Brevik der Norcem produserer sementen. Dit kommer det en jevn strøm av sementskip samt lekteren Fjordkalk for å laste sement.
Slemmestad og Oslo
Fjordkalk slepes fra Brevik til Slemmestad og Oslo havn for lossing.
Under lossing kreves mye energi, som i dag produseres med dieselgenerator om bord.
Ifølge Marcussen er effektbehovet langt større under lossing enn lasting. På Slemmestad er det nettopp installert et 2 MW landstrømanlegg som det LNG-drevne skipet Shetland kan koble seg på. Målet til Heidelberg er å få landstrøm til flere skip.
Oslo Havn har fått ni millioner kroner til å bygge ut landstrømpunkt på Sjursøya, som blant annet Fjordkalk skal benytte. Oslo Havn regner med at landstrømanlegget vil kutte CO2-utslipp med 2.100 tonn årlig. Det skal stå ferdig i løpet av 2020.
Tre-deling
Annonse
Enova tok i fjor en pause i sin tildelingsordning for landstrøm. Foretaket så behov for å justere tilbudet og tok en runde blant aktuelle aktører som havner og rederier.
Det avslørte et behov for å dele ordningen i tre:
Landstrøm
«Sømløs» skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
Høyspent: 1001 volt AC og 1501 DC og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
Lavspent: 440 V, 690 V, t.o.m. 1000 V AC og 1501 DC): Offshoreskip, frakteskip.
På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje «sømløst» for ikke å ødelegge systemer om bord.
Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.
Standarder: Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.
Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».
- Infrastruktur – Støtte til investeringer
- Skip – støtte til ombygging og installasjon av landstrømkobling
Forprosjekt – støtte til å undersøke, kartlegge og planlegge
I perioden 2016-2019 godkjente Enova 89 landstrømutbygginger i havner og baser. Til sammen 605 millioner kroner er utbetalt.
For få skip
Reidun Svarva i Enova opplyser at om lag halvparten av alle landstrømanlegg som har fått støtte fra Enova nå er ferdig utbygget, og resten blir klare i løpet av dette året.
Nå gjenstår bare ett problem: Det er bare 51 skip som kan benytte landstrøm.
– Vi må booste etterspørselen, sier Svarva.
Annonse
Derfor er en av de tre tilskuddsordningene rettet spesielt mot de rundt 2.000 aktuelle skipene som tilfredsstiller kriteriene.
Flagg og tillegg
Skip som kan søke må være NOR eller NIS-registret, ha minst 1/3 av operasjonen i norske farvann eller ha minst 1/3 av anløpene til norske havner.
Det betyr at også skip med utenlandsk flagg, men jevnlige anløp til norske havner, kan søke støtte.
Det er mulig å søke tillegg dersom skipene også trenger frekvensomformer, tilkoblingspunkt både styrbord og babord eller integrering mot kraftstyringssystem (PMS).
Forprosjekt
Intervjurundene avdekket et stort kunnskapsbehov rundt landstrøm. Derfor er det mulig å få støtte til et forprosjekt. En søknad er allerede kommet, selv om fristen ikke går ut før 1. april.
Kravene er imidlertid strenge.
Annonse
– Vi krever at aktuelle aktører samhandler, viser til forretningsmodell og beregner og dimensjonerer anlegg ut fra et forventet salg, sier Svarva.
Med andre ord: Havner som vurderer landstrømanlegg må snakke med rederier og de som skal bruke landstrøm. De må se an hvor mange brukere de kan regne med og hvor mye strøm det er behov for de neste tre årene.
Anleggsbidrag
Havner som vil bygge ut landstrøm kan fortsatt få støtte, men Enova krever at det redegjøres for forretningsmodell, forventet salg og dimensjonering.
– Vi krever med andre ord forankring i kundegrunnlag, sier Svarva.
Alle nettselskap plikter å levere strøm, uansett hvilken type virksomhet som spør. Det er ikke forskjell på om det er ideelle og høyverdige formål eller «skitten» virksomhet.
Det er førstemann til mølla som gjelder.
Må det bygges ut nettkapasitet eller investeres i nettutbygging, må kunden være med og betale, såkalt anleggsbidrag.
Annonse
– Enova-støtten kan blant annet brukes til anleggsbidrag, sier Svarva.
Energihub
Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner er fornøyd med at havnene fortsatt kan søke støtte fra Enova. Men han ser gjerne at havnene kan spille en rolle som energi-hub.
– Havner bør kunne få lov til å sette opp vindturbiner og solceller og dekke deler av strømbehovet ved egenproduksjon, sier Litsheim til TU.
Svarva ser det som positivt dersom havnen kan benytte strøm til elektrifisering av andre operasjoner i havna og lade busser og lastebiler i tillegg.
– Om havna har kunder på plass, kan de også produsere hydrogen med elektrolyse, sier Svarva.
To konsortier mottok før jul til sammen 71 millioner kroner gjennom Pilot E-ordningen for å utvikle energihuber med utgangspunkt i hydrogenproduksjon.
