Hydrogen Pilot E

Setter fart på grønn overgang: 71 millioner kroner skal få skip og ferger over på hydrogendrift

To konsortier deler på 71 millioner kroner fra Pilot E-ordningen til å utvikle hele verdikjeden fra produksjon, distribusjon og fylling av hydrogen på framtidas nullutslippsfartøy.

Geirangerfjorden. Fra 2023 vil Hellesylt Hydrogen Hub forsyne tre fergesamband med hydrogen. Fra 2026 vil fjorden være stengt for alle andre enn nullutslippsfartøy.
Geirangerfjorden. Fra 2023 vil Hellesylt Hydrogen Hub forsyne tre fergesamband med hydrogen. Fra 2026 vil fjorden være stengt for alle andre enn nullutslippsfartøy. (Foto: Per Eide/Hellesylt Hydrogen Hub)

To konsortier deler på 71 millioner kroner fra Pilot E-ordningen til å utvikle hele verdikjeden fra produksjon, distribusjon og fylling av hydrogen på framtidas nullutslippsfartøy.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

De to konsortiene har valgt forskjellige tilnærmingsmåter.

Den ene gruppen er teknologitung, men mangler rederi. Den andre har tre rederier på lag, men har ikke teknologi- og geografirammen spikret.

Flakk Gruppen i Ålesund leder konsortiet Hellesylt Hydrogen Hub (HHH). De vil bruke vannkraft til å produsere hydrogen til ferger fra 2023. De får 37,6 millioner kroner i støtte fra Pilot E.

Konsortiet vil i første omgang produsere trykksatt hydrogen i Hellesylt i tilknytning til et vannkraftverk eller ved havna. Målet er å ha dette klart til første ferge i 2023.

Kraftselskapet BKK leder det andre konsortiet, som vil gå rett på flytende hydrogen. De mottar 33,5 millioner kroner.

Konsortiet har imidlertid ikke konkludert på produksjonsmetode ennå og heller ikke lokalisering. Målet er å være klar til å fylle de første skipene i 2024.

Les også

Høner og egg

Konsernsjef Knut Flakk i Flakk gruppen sier til TU at Norge i dag tar et stort skritt fram for å slippe høna-og-egget-diskusjonen.

– Dette vil sette fart på overgangen til nullutslipp. Nå får vi en hele verdikjede for hydrogen til skip, sier Knut Flakk til TU.

Regjeringen la i juni fram en handlingsplan for grønn skipsfart. Den er blitt kraftig kritisert for å inneholde veldig mange vage formuleringer à la «vurdere». Manglende infrastruktur har vært et viktig ankepunkt mot regjeringen.

Nå kan en viktig brikke falle på plass som kan sette fortgang i overgangen til hydrogen som energibærer og drivstoffalternativ for skipsfarten.

Teknologi

HHH-konsortiet vil legge vekt på 100 prosent kontroll på teknologien og sikkerhet, fra produksjon til transport og bunkring, det vil si å få hydrogen om bord til å forsyne brenselceller som lager strøm.

– Produksjonsdelen har vi god kontroll på, men verdikjeden består av flere deler som må gjøres effektivt og sikkert, sier Flakk.

Konsortiet har Hyon med på laget. Hyon består av NEL, som produserer elektrolysører, Power Cell, som lager brenselceller, og Hexagon, som lager trykkbeholder i kompositt.

– Teknologien er kjent, men det er å sette dette i et større system og lage en komplett verdikjede som er utfordringen, sier Flakk.

Pilot E:

Støtte- og finansieringsordning etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Mål: Bidra til raskere vei fra konsept til demonstrasjon og kommersialisering av norsk teknologi som kutter utslipp i Norge og internasjonalt.  

HHH-konsortiet:

Ledet av Flakk Gruppen i Ålesund med Hexagon Composites (høytrykksløsninger for lagring og transport av hydrogen), Hyon (integrerte hydrogenløsninger), Tafjord (strømleverandør), Fiskerstrand (skipsdesign og verft), GexCon (sikkerhets- og risikoløsninger), Sintef (forskningsinstitutt) og Stranda kommune.

BKK-konsortiet:

Ledet av BKK (kraftselskap), Equinor (energiselskap),  Air Liquide (teknologi), NCE Maritime Clean Tech (grønn klynge), NORCE (forskningsinstitutt), Norled (rederi), NorSea Group (terminal og logistikk), Viking Cruises (rederi) og Wilhelmsen (rederi og logistikk).

Overskuddskraft

Hellesylt Hydrogen Hub vil basere hydrogenproduksjonen på NELs elektrolysører på total 2,5 MW, drevet av elvevannkraft. Hellesylt har såkalt innestengt kraft, det il si at det produsere mer enn det forbrukes og mer enn strømnettet klarer å sende ut av kommunen.

Vannkraftverkene har konsesjon på 17,5 MW, mens forbruk og eksport er på ca. Kraftnettet har 12 MW kapasitet og kommunen bruker 2–3 MW. Det gir ca. 2-2,5 MW overskuddskraft som kan benyttes til hydrogenproduksjon. Når elvene flommer og kraftproduksjon er høy, kan overskuddskraft lagres i form av hydrogen.

Ferger først

HHH-konsortiet tar helt konkret sikte på å kunne levere trykksatt hydrogen til de tre fergene som trafikkerer Geirangerfjorden fra 2023. Med nullutslippsteknologi, vil de to fergene som opererer mellom Hellesylt og Geiranger redusere CO2-utslippene i Geirangerfjorden med 2.370 tonn per år.

Fylling av hydrogen, eller bunkring, er en kritisk operasjon med tanke på sikkerhet.

HHH-konsortiet vil begynne med trykksatt hydrogen, men ser at det også blir behov for flytende til større skip som skal seile lenger

Hvert år får Geirangerfjorden, som er et UNESCO verdensarvområde, besøk av 800.000 turister. Rundt  360.000 av dem er cruiseturister. Fra 2026 må de over på nullutslippsteknologi.

Flakk tror det er litt for tidlig for de store cruiseskipene å ta i bruk hydrogen fra 2026.

– Det kan hende vi må begynne med tenåring av passasjerene med mindre fartøy, sier Flakk.

Les også

BKK-konsortiet

Kraftselskapet BKK har med blant andre Equinor og Air Liquide i sitt konsortium. I tillegg er klyngen NCE Maritime Cleantech med samt forskningsgruppen NORCE, logistikk- og forsyningsselskapet NorSea Group og rederiene Norled, Viking Cruises og Wilhelmsen.

Forretningsutvikler Bjørn Sundland sier til TU at målet er å produsere flytende hydrogen, men at de ikke har konkludert med om det blir i form av elektrolyse, reformering av naturgass med karbonfangst, eller en kombinasjon.

BKK-konsortiet skal først og fremst utrede best mulig lokasjon for hydrogenfabrikk. De har sett på flere alternativer og listet opp flere kriterier.

– Det skal være en lokasjon med industrielt preg hvor vi kan få synergier med eksisterende infrastruktur og næringer, sier Sundland til TU.

Flytende

Han nevner blant annet at det vil være en fordel å ha annen industri eller aktivitet som kan bruke oksygen, spillvarme og hydrogen og at det må være kaianlegg.

Konsortiet vil gå rett på flytende hydrogen.

– Gjennom dialog med markedsaktører og rederier, er det størst forventning til flytende i markedet, sier Sundland.

Han sammenlikner hvordan LNG, flytende naturgass, er i på full fart inn i internasjonal shipping.

– Det er kort vei fra LNG til flytende hydrogen. Komprimert naturgass, CNG, har ikke slått an for annet enn noen biler, trailere og busser. Flytende hydrogen har større energitetthet og er derfor mer interessant for skip, sier Sundland.

Les også

Container-løsning

 BKK-konsortiet har allerede gjort seg noen tanker om å bruke containere med hydrogen som kan kjøres om bord og kobles på og fungere som drivstofftank.

– Flytende hydrogen transporteres allerede på tog og trailere som gods. Vi vil se om det er mulig å videreutvikle det til også å være drivstofftank, sier Sundland.

I likhet med HHH-konsortiet, er sikkerhet førsteprioritet. Begge konsortiene samarbeider med GexCon. BKK-konsortiet spiller også på forskerkompetansen i NORCE og Prototech.

Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er ikke integrerte partnere, men begge gruppene vil ha tett samarbeid og dialog.

Terminal

BKK-konsortiet skriver i en pressemelding at Wilhelmsen sammen med NorSea Group skal utvikle et nytt og fleksibelt distribusjons-konsept for flytende hydrogen.

Det vil også omfatte nullutslippsskip og terminaler på NorSeas baser for lagring og bunkring. Hydrogenterminalene vil også muliggjøre forsyning til andre typer sluttbrukere, som busser og tungtransport.

Les også

Ferger og cruise

Norled, Wilhelmsen og Viking Ocean Cruises deltar i prosjektet som brukere av hydrogenet i sine fartøy.

Norled starter opp det som kan bli verdens første kommersielle fergedrift med flytende hydrogen i 2021 på Hjelmeland-sambandet. Fergen må i utgangspunktet hente flytende hydrogen fra Frankrike. Norled skal også benytte hydrogen på Finnøy-sambandet fra 2021.

Konsortiet vil naturlig nok ønske å produsere egen flytende hydrogen til begge fergene, som går i Rogaland.

Fortgang i skiftet

– Dette er en viktig dag for industrien og for maritim sektor. For å få fart i overgang til nullutslippsløsninger trenger vi å få opp en forsyningskjede for grønt hydrogen. Dette prosjektet gir dermed stort potensial for både industribygging og betydelige utslippsreduksjoner fra skipsfarten, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland i pressemeldingen.

Leder for Pilot E, Trond Moengen, sier at hydrogen-prosjektene kan få stor betydning for utviklingen av en utslippsfri skipsfart, både i Norge og internasjonalt.

– Hydrogen er en av løsningene vi har store forventninger til. Prosjektene vil bidra til å fremme Norges ledende posisjon innen utviklingen av grønne maritime løsninger, sier Moengen.

Les også

Hydrogen kan være alternativ for å få utslippsfrie hurtigbåter. Brødrene Aa er ett av flere selskaper som jobber med slike konsepter. (Illustrasjon: Brødrene Aa)
BKK-konsortiets plan for hydrogenverdikjeden. De fikk tildelt 33,4 millioner kroner gjennom Pilot E-ordningen 13. desember 2019 (Illustrasjon: BKK)
Hydrogenfergen til Norled skal inn på Rv13 Hjelmelandsambandet i 2021-2022. (Illustrasjon: Norled)
Geirangerfjorden. Fra 2023 vil Hellesylt Hydrogen Hub forsyne tre fergesamband med hydrogen. Fra 2026 vil fjorden være stengt for alle andre enn nullutslippsfartøy. (Foto: Per Eide/Hellesylt Hydrogen Hub)

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå