Landstrøm blir ikke brukt – ny nettleie vil gjøre det enda mindre attraktivt

Enova har allerede utbetalt 605 millioner kroner til landstrømanlegg.

Utnyttelsen av denne investeringen vil bli mindre – og dermed langt på vei bortkasta – om nettleie og strøm blir så dyrt at skipene ikke ser noen økonomisk gevinst i tilkobling.

Tapere blir miljø og klima. Kostnaden er luftforurensning – og penger ut av vinduet.

Skal skipene benytte strøm fra vannkraft, må den være billigere enn å produsere den med diesel om bord. I dag kan skipene få rabatt ved å benytte en såkalt utkoblbar tariff, eller fleksibel tariff, som Statnett kaller det.

Nødløsning

Det betyr at nettselskaper kan kutte strømmen til skipet – eller industribedriften – på kort varsel.

Behov for å kutte strøm kan oppstå dersom nettselskapene trenger strømmen til andre forbrukere i kritiske situasjoner, eller ved feil i nettet. For skip er det ingen krise å miste strømmen, de kan starte dieseldrevne generatorer om bord.

Ifølge Statnett er tariffen for i år på 393 kr/kW. Ved fleksibelt forbruk (utkoblbar tariff) med 15 minutters varsel, er prisen 20 kr/kW. For to timers-varsel, er prisen 98 kr/kW.

For et skip med dieselgenerator, gir 15 minutters varsel god tid til å starte opp egen strømproduksjon.

Styrebehandling

Statnett kan i dag tilby utkoblbar tariff, som lokale nettselskap tilbyr videre til sine landstrømkunder eller til skip som skal lade.

Til styremøtet 18. juni, foreligger det forslag om å kutte ut utkoblbar tariff, eller fleksibel tariff, som Statnett kaller det, som produkt. Det betyr at lokale nettselskap heller ikke vil tilby det videre.

Det reager Grønt Skipsfartsprogram, Energi Norge og Norsk Industri kraftig på. Det er ikke bare skip og landstrømkunder som kan bli skadelidende, men også industribedrifter som kan ha andre energikilder i back up.

Statnett trenger reserven

Avdelingsleder Steinar Aksnes med ansvar for tariff i Statnett, sier at selskapet har gjort en nærmere vurdering og kommet fram til at de trenger reserver i nettet.

– Historisk sett har vi hatt behov for denne typen avtaler for å ha reserver i transmisjonsnettet på kort varsel, men vi har nå andre løsninger for slike situasjoner. En videreføring av dagens ordning vil da innebære at øvrige av Statnetts kunder subsidierer de regionale nettselskapene som benytter dagens ordning, sier Aksnes.

– Det er også viktig å huske at ved nye investeringer i transmisjonsnettet må vi ta høyde for maksimalt forbruk, og kan derfor ikke redusere investeringene ut fra muligheten til å koble ut forbruk i deler av året, sier Aksnes.

Feil retning

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram (GSP) sier at Statnetts plan om å avvikle utkoblbar tariff fører i feil retning.

– Ikke bare vil det føre til at skipene dropper å benytte landstrøm, men nettselskapene gir fra seg en mulighet til økt fleksibilitet – på en annen måte enn Statnett ønsker seg. Det kan bety at det må brukes mer penger på å bygge ut nettet i stedet for å bruke skip med batterier som en «smart energibank.»

– For nettselskap gir utkoblbar tariff stor fleksibilitet og mulighet til å utnytte kapasiteten i nettet bedre. En konsekvens av dette er redusert behov for effektutvidelser. Det vil være svært kostnadsdrivende å bygge ut mer nettkapasitet enn nødvendig, sier Mjøs.

Aksnes i Statnett sier at det fortsatt er opp til nettselskapene å tilby fleksibel – eller utkoblbar - tariff. Mjøs har lite tro på det,

– Fleksibiliteten blir dårligere, og den totale elprisen rederiene må betale vil ikke være konkurransedyktig. Vi går glipp av en fantastisk mulighet til å plug-in hybridisere kystfarten med store utslippsreduksjoner, verdiskaping, eksport og arbeidsplasser, sier Mjøs.

Brev

Grønt Skipsfartsprogram (GSP) skriver i et brev til Statnettsjef Auke Lont at skip som er plugget inn kan være en betydelig energibuffer i et smart nett.

– Overgangen til renere energiprodusenter om bord, som gassmotor og brenselcelle, vil gjøre skipene til gunstige mobile kraftstasjoner for nettet i krisesituasjoner. En vesentlig utfordring for det grønne maritime skiftet er strømkostnadene til kai, og da spesielt nettariffer. Usikkerheten rundt disse gjør at skipsfarten sliter med å få batteri-investeringer til å lønne seg, skriver GSP.

– Vi håper at Statnett vurderer de forholdene som vi tar opp i brevet før endelig beslutning tas, sier Narve Mjøs.

Svar

Statnett vil ikke love det, men opplyser at de har drøftet ny tariffmodell med kunder siden 2017.

– Vi forventer å konkludere dette arbeidet med ny modell snart og da vil denne bli gjeldende fra 2021. Elektrifisering av nye områder er et viktig tema for samfunnet og for oss, og vi har forståelse for at ulike næringer har behov for gode rammevilkår når de går over til elektriske løsninger. Her er imidlertid ikke denne løsningen den rette for å bidra til vilkår for elektrifisering. Det pågår for øvrig, etter hva vi forstår, diskusjoner i NVE og OED om andre løsninger som kan ha betydning for investering i anlegg som f.eks. elektriske ferje, sier Aksnes.

Skal lønne seg

Både næringsminister Iselin Nybø og klima -og miljøminister Sveinung Rotevatn synes landstrøm og plugin hybride skip er bra og nødvendig. Ingen av dem var klar over at Statnett sitter på nøkkelen til økt suksess for landstrøm, og samtidig vurder å fjerne den.

– Det skal lønne seg å bruke landstrøm. Når vi har brukt penger på å bygge ut, er det helt klart at det må utnyttes, sier Nybø.

Rotevatn lover å se nærmere på spørsmålet.

NVE, som sorter under Olje- og energidepartementet, opplyser at de kan pålegge Statnett å tilby utkoblbar tariff, men at det i så fall må komme som en politisk beslutning fra regjeringen.

Suksess og sparing

Ifølge Mjøs har Hafslund nett spart mellom 1 og 1,5 milliarder kroner i nettinvesteringer ved å tilby «utkoblbar tariff».

Han mener Statnett og andre deler av verdikjeden vil få økte inntekter fra et nytt, stort marked av plugin hybride skip som vil utvikle seg dersom utkoblbar tariff blir tilgjengelig langs hele kysten.

Det kan skape en suksesshistorie med utslippskutt, verdiskaping og arbeidsplasser som går langt utenpå fergehistorien.

– Best av alt, det vil ikke koste skattebetalerne et øre. Tvert imot, mange skip som i dag bunkrer diesel i utlandet vil i stedet bunkre ren strøm i Norge, noe som kan gi statlige inntekter i tillegg til inntekter fra selve omstillingen, sier Mjøs.

Enova tilrettelegger

Enova tok i fjor en pause i sin tildelingsordning for landstrøm. Foretaket så behov for å justere tilbudet og tok en runde blant aktuelle aktører som havner og rederier.

Det avslørte et behov for å dele ordningen i tre:

• Infrastruktur – Støtte til investeringer
• Skip – støtte til ombygging og installasjon av landstrømkobling
• Forprosjekt – støtte til å undersøke, kartlegge og planlegge

I perioden 2016–2019 godkjente Enova 89 landstrømutbygginger i havner og baser. Til sammen 605 millioner kroner er utbetalt.

For få skip

Reidun Svarva i Enova opplyser at om lag halvparten av alle landstrømanlegg som har fått støtte fra Enova nå er ferdig utbygget, og resten blir klare i løpet av dette året.

Nå gjenstår bare ett problem: Det er bare 51 skip som kan benytte landstrøm.

– Vi må booste etterspørselen, sier Svarva.

Rederiene manglet incentiver. Derfor er en av de tre tilskuddsordningene rettet spesielt mot de rundt 2.000 aktuelle skipene som tilfredsstiller kriteriene.

Fjernes utkoblbar tariff, blir det enda tyngre å få skipene over på ren strøm i havn.

I Bergen Havn er det nå bygget ut et titalls landstrømpunkter. Havna har avtale med BKK om utkoblbar tariff. Nå frykter havna at det tilbudet kan forsvinne.

Utsatt investering

Grønt skipsfartsprogram har i lang tid jobbet med å få regjeringen til å pålegge NVE til å få alle nettleverandørene til å tilby utkoblbar tariff.

Så langt har det vært nytteløst. Selv om politikere på flere møter og i debatter synes ideen er utmerket, ender det bare med gode ord og lite handling.

Ifølge GSP har et Seatrans-prosjekt for ombygging av fire skip til plugin hybrid drift stoppet opp på grunn av risiko for manglende lønnsomhet uten langsiktige avtaler om utkoblbar tariff, uavhengig av støtteordninger.

– Utkoblbar tariff vil gjøre EL-kraft levert til skip konkurransedyktig med eksisterende diesel-løsning. Med forsikring om langsiktige avtaler for levering av elektrisitet med utkoblbar tariff vil prosjektet tas opp igjen og vurderes for flåten som går langs kysten, sier Mjøs.