Kystruten kan bli utslippsfri – samferdselsministeren nøler

Klyngeorganisasjonen Maritime Cleantech med 150 medlemmer i ryggen og miljøorganisasjonen Zero inviterte nylig samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til seminar for å fortelle at både rederier og leverandører står klare til å levere nullutslipp fra 2026.

Det betyr imidlertid at departementet så fort som mulig sender ut anbudspapirer med krav til rederiene.

– Da rekker næringen å utvikle og finne praktiske løsninger. Syv år høres mye ut, men det må til. Kystruten omtales som verdens vakreste, den kan også bli verdens grønneste, men signalene må ut nå, sier kommunikasjonsdirektør Håvard Tvedte i Maritime Cleantech.

Samferdselsministeren satt og lyttet og hørte at både Hurtigruten og Havila Kystruten svarte kort og konsist «Ja» på spørsmålet om det er mulig å seile utslippsfritt fra 2031. Nygård fikk også med seg noen av forutsetningene før han hastet av gårde.

Tar noen år

På vei ut svarer han unnvikende på spørsmål fra TU om når departementet regner med å legge ut anbudspapirene.

– Neste anbudsperiode er rundt 2030. Det går nok noen år før vi har anbudsdokumentet klare, sier Nygård.

– Rederiene og bransjen ønsker avklaring raskt for å kunne forberede seg til nullutslipp? Kan du gi dem noen signaler for å ta de rette valgene?

– Jeg skjønner at man trenger et tidlig signal. Men vi er ikke der akkurat nå.

Ministeren sier at det fortsatt er noen år til 2030-2031, men vil likevel prøve å skape forutsigbarhet.

– Da er slike seminarer som dette steder man må søke kunnskap og få innblikk i hvordan aktørene tenker. Og ikke minst hva som er teknologiutviklingen. Mine folk fra departementet blir igjen her og søker den kunnskapen de får. Da kan vi se, sier samferdselsministeren.

Byråkratene sier etter seminaret at det har vært nyttig og opplysende og gitt et godt helhetsbilde.

Utålmodig opposisjon

Stortingsrepresentantene Mona Fagerås fra SV og Liv Kari Eskeland fra Høyre er ikke imponert over samferdselsministeren, men over næringen.

– Jeg blir imponert over hvor fremoverlent dere er. Vi startet med en minister som var litt ullen og tilbakelent, men det ble fulgt opp av bedriftene som klare til å innta førersetet i det grønne skiftet, sier Fagerås.

Eskeland advarer regjeringen om at de vil møte et Storting som danner felles front, fra venstresida til høyre, som vil kreve fortgang og krav om nullutslipp fra 2031-anbudet. Eskeland viste til at Stortinget har presset regjeringer tidligere, både i 2015 med lav- og nullutslippskrav til ferger og i 2018 med vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026.

– Det blir sagt igjen og igjen: Stiller vi politikere krav, leverer næringen så det holder, sier Eskeland.

Hun lovet at en eventuell ny Høyre-ledet regjering etter valget i 2025 vil følge opp.

– Vi kan ikke si én ting i opposisjon og ikke lever på det i posisjon.

Fagerås fra SV vil imidlertid ikke la dagens regjering slippe unna. Blir SV invitert til forhandlinger om statsbudsjettet, vil Fagerås ta nullutslipp for Kystruten med og legge på bordet.

Fullt mulig

Driftsdirektør Gerry Larson-Fedde i Hurtigruten Norge og administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten la fram sine visjoner og planer for å kunne seile utslippsfritt mellom de 34 havnene på strekningen Bergen-Kirkenes. De har litt ulike tilnærminger og krav.

Gjennom prosjektet SeaZero går Hurtigruten inn for energieffektivisering og batterielektrisk framdrift på nye skip. Det forutsetter en solid utbygging av ladestrømkapasitet i de aller fleste havner.

Hurtigruten seiler i dag syv skip, alle bygget på 1990-tallet. Larson-Fedde ser det ikke som realistisk å bygge syv nye skip innen 2031, men ser for seg en glidende overgang med utskiftning av flåten over tid. Dagens syv skip er bygget om for over én milliard for å kutte utslipp med over 25 prosent, som er kravet i dagens kontrakt med Samferdselsdepartement. Hurtigruten vil ha teknologinøytrale krav i nye anbud.

Administrerende direktør Bengt Martini i Havila Kystruten har nettopp tatt inn sitt fjerde nybygde skip med LNG-motorer og 6,1 MWH batterikapasitet. Skipene er i tillegg forberedt for å plassere brenselceller og hydrogentanker om bord, alternativt ammoniakk

Batterikapasiteten kan også økes. Øket ladekapasitet er nødvendig også for dem. Utbygging av hydrogenproduksjon og bunkringsmuligheter langs kysten må på plass. Havila utelukker heller ikke ammoniakk..

Tidsmangel

– Myndighetene må ta action og bruke sin innkjøpsmakt. Utslippene må ned, vi kan ikke fortsette som nå. Detter er en gyllen mulighet til å sette i gang transformasjonen til karbonfri skipsfart, sier Martini.

Fra leverandørsiden var både batteriprodusenten Corvus, motor- og teknologiprodusenten Wärtsilä, verft- og teknologileverandør Vard, Hav Group med både hydrogen-teknologi samt elektro- og automasjonssystemer fra NES. I tillegg stilte hydrogenselskapet GreenH og hydrogen- og ammoniakkprodusenten Hy2Gen samt land- og ladestrømselskapet Plug og Norske Havner opp og fortalte om dagens ståsted og ambisjoner. Ingen av dem kunne melde om uoverkommelige barrierer, verken teknisk eller regulatorisk.

Det eneste kritiske: Tid.

Ikke minst tid til å bygge ut kraftforsyning og nettkapasitet, både til havner og til produksjon av hydrogen og ammoniakk.