Klimakur-rapporten forventer at havbruk tar det største maritime utslippskuttet. Utslippene kommer tvert imot til å øke, mener reder

Totalt kan det kuttes 7,5 millioner tonn CO₂fra skip og båter, ifølge Klimakur2030. 6,2 millioner tonn kan kuttes ved hjelp av lav- og nullutslippsteknologi, mens 1,2 millioner tonn kan kuttes ved å bruke ulike former for biodrivstoff. Resten er tenkt kuttet ved hjelp av energieffektivisering.

Blant de ulike sektorene er det havbruk som kan kutte mest – to millioner tonn CO₂ – de neste ti årene, ifølge rapporten. Ammoniakk og plug in-hybride løsninger er de mest aktuelle veiene mot utslippskutt.

I næringen er virkelighetsoppfatningen annerledes. Glen Bradley er visepresident i Rostein, et av de største brønnbåtrederiene med 14 store fartøy. Han tror klimagassutslippene kommer til å øke de neste ti årene.

Kutter én til fem prosent

Bradley ser ingen nært forestående teknologier som kan kutte utslipp fra større havbruksfartøyer.

– Jeg forventer ikke betydelige reduksjoner skip for skip de neste ti årene, og jeg forventer at det totale antallet skip kommer til å øke betydelig. Totalt sett forventer jeg at utslippene går opp de neste ti årene, sier Bradley til TU.

Rostein har to store brønnbåter under bygging, begge med batterihybrid framdrift. Men den nyeste batterihybride teknologien klarer kun å kutte én til fem prosent av utslippene sammenlignet med ren dieseldrift.

– Det er på det nivået vi ligger. Vi gjør det vi kan gjøre, men vi venter fortsatt på en ny teknologi.

Tre milliarder kroner

Å kutte to millioner tonn CO₂ fra havbruk er ifølge rapporten ventet å koste 1500 kroner per tonn – altså minimum tre milliarder kroner. Hvis kuttene skal komme ved å øke CO₂-avgiften, vil flere av tiltakene kreve en økning på 5000 kroner per tonn.

– Sjøfart og havbruk er en stor utslippssektor hvor det kan gjøres mye mer for å kutte utslipp. Særlig innen havbruk og offshore bør det stilles strengere krav om el- og hydrogenløsninger i alle supplyskip og fiskeoppdrett. Det er fullt mulig teknologisk og praktisk, og kan gi store utslippskutt, sier Marius Holm i Zero Norge.

Holder en knapp på ammoniakk

For store havbruksfartøy som fôrbåter og brønnbåter, seiler ammoniakkdrivstoff opp som det mest aktuelle framtidige nullutslippsdrivstoffet, spesielt etter at Eidesviks pilotprosjekt med ammoniakkdrivstoff på et supplyskip ble lansert forrige uke.

– Vi har vurdert gass (LNG) for brønnbåter, men det blir ikke vurdert til å gi reelle kutt i klimagasser. Her har vi også en plassutfordring. Ammoniakk er det vi håper mest på. Sett opp mot hydrogen er ammoniakk tryggere og har større energitetthet. Vi ser med glede på Eidesvik-prosjektet, og håper at resultatet blir at fremdriftsløsninger basert på ammoniakk på sikt blir tilbudt kommersielt. Jeg holder en knapp på ammoniakk, sier Bradley.

Mindre fartøy som arbeidsbåter og lokasjonsbåter, tror han kan elektrifiseres i løpet av de neste ti årene, men nullutslippsløsningene for store fartøy vil ta lengre tid.

– For større havbruksfartøy tror jeg det vil ta mange år før nullutslippsteknologien blir tilgjengelig. Ammoniakk er i pilotstadiet nå, og så skal det kommersialiseres. Det vil ta mange år. Disse tingene tar tid, sier han.

Lukkede brønner øker utslipp

I motsetning til offshorefartøy, som det har blitt betydelig færre ordre på de siste årene, blir det stadig flere havbruksfartøyer. Det var 16 nye brønnbåter under bygging i august i fjor. De nye fartøyene blir større og krever mer drivstoff, samtidig som de forventes å måtte seile lenger ettersom laksemerdene flyttes lenger til havs.

Bradley tror denne utviklingen kommer til å fortsette, og at økningen i antall skip i seg selv kommer til å øke utslippene. Samtidig blir det innført krav om lukket teknologi på brønnbåtene, som vil si at de ikke kan slippe ut vannet de frakter, i 2021. Hensikten er at sykdommer og parasitter ikke skal spre seg fra et område til et annet.

– Dette vil faktisk øke CO₂-utslippene med rundt 20–25 prosent. Dette er innført for å redusere risiko for spredning av sykdommer, men det er ikke til å legge skjul på at energiforbruket vil gjøre et betydelig hopp. Så her har vi en situasjon hvor man både ønsker et grønt skifte for en næring, men samtidig påbyr den å gjøre det stikk motsatte, sier Bradley, som advarer sterkt mot å innføre nye krav og avgifter:

– Havbruksnæringen forventes å vokse, og det er temmelig meningsløst å sette mål basert på en konstant produksjon av laks. Da blir målingene ugyldig og man kan risikere å flytte matproduksjonen over på mindre klimavennlige produksjon, som storfe, sier han.