16 nye brønnbåter på trappene: – Tror ikke vi er i ferd med å få overkapasitet

Økte krav til hygiene og biosikkerhet har ført til at stadig flere nye brønnbåter bygges. Spesielt etter 2015 har det blitt bestilt flere nye fartøy.

Ifølge Kystrederiene er det om lag 80 norskeide brønnbåter i drift i dag, og om lag 70 av dem er i drift langs norskekysten. Resten frakter fisk andre steder i verden som i New Zealand og Chile.

I løpet av 2019 skal ni nye båter leveres, flere er allerede levert, og foreløpig er det bestilt syv nye båter som skal leveres i 2020. To av båtene som leveres i år er per definisjon ikke brønnbåter, men bløggebåter i og med at de transporterer slaktet fisk og ikke levende fisk.

– Vi ser en god vekst og vi ser at det er mange nybygg. Det er fokus på fornyelse av flåten, sier Bente Lund Jacobsen, styreleder i Brønnbåteiernes forening, en underorganisasjon av Kystrederiene. Hun er også direktør i næringsforeningen i Ålesund-regionen.

Risikobransje

Rederiet Rostein har to båter under bygging. I årsberetningen fra 2018 skriver de at de registrerer at det er mange båter under bygging og at de tar med det i risikovurderingen.

– Er det for mange?

– Det har jeg ikke svaret på, men det er riktig at vi tar med i vurderingene våre at det er mange brønnbåter som er kontrahert. Foreløpig er det full aktivitet, og det er en del ting på gang, som utviklingskonsesjoner, som skulle tilsi at det blir vekst i produksjonen. Det skal vi tilpasse oss til, men vi lever i en risikobransje. Risikoen er der for eksempel for at man får en stygg algesak som vi hadde tidligere i år, sier Odd Einar Sandøy, daglig leder i Rostein.

Samtidig har slaktebåten Norwegian Gannet fått dispensasjon til å slakte om bord og levere fisk direkte til Danmark fram til neste sommer. Slaktebåten har 14 sløyemaskiner om bord og kan i teorien ta unna 10 prosent av laksen som produseres i Norge.

– Jeg frykter ikke den aktiviteten, sier Sandøy uten å ville forklare hvorfor.

Også Sølvtrans og Norsk Fisketransport som er blant de største brønnbåtrederiene, skriver i årsberetningen at de forventer økt etterspørsel etter brønnbåttjenester i årene som kommer. «Spesielt for større og mer effektive brønnbåter med lukket teknologi», heter det fra Sølvtrans. Lukket teknologi er i denne sammenhengen teknologi som gjør at laksesykdommer ikke spres når smittet laks fraktes i båt. Sølvtrans eier fire av båtene som leveres i år.

Flere hybridbåter

Trenden i brønnbåtbransjen er at flere av nybyggene har hybrid framdrift. Blant annet har Nordlaks og Rostein bestilt to brønnbåter hver som skal ha LNG- og batteriframdrift.

En annen trend er at flere oppdrettsselskaper, som Mowi og Nordlaks, etablerer egne brønnbåtrederier framfor å kjøpe tjenester fra de etablerte rederiene. Også en gruppe små og mellomstore oppdrettsselskaper på Vestlandet har gått sammen om å etablere eget brønnbåtrederi.

Operasjonene som denne flåten skal håndtere har også utviklet seg fra oppdrett stort sett i fjorder til anlegg som bygges større, sterkere og flyttes lenger til havs, påpeker Jacobsen i Kystrederiene.

– Jeg tror ikke vi er i ferd med å få overkapasitet. Men nybygg i dag tilpasses endringer i markedet både med hensyn til avlusing om bord i brønnbåten og andre operasjoner. Fartøyene bygges også eksempelvis for å kunne gå helt lukket ved frakt av syk fisk for utslakting for å unngå smittespredning, sier hun.

var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo-976337026', '976337026',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]); require(['https://www.tu.no/filer/regnskapstall.js'], function() {});

var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo-992797339', '992797339',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]); require(['https://www.tu.no/filer/regnskapstall.js'], function() {});