Slakteskipet Norwegian Gannet kan bli nødt til å halvere kapasiteten

I desember har det flytende lakseslakteriet Norwegian Gannet testet seilingsruten mellom Vestlandet og Hirtshals i Danmark. Planen er at skipet skal hente laksen direkte fra merdene på Vestlandet, slakte den om bord og levere til et mottaksanlegg i Danmark. Prosessen er beregnet til å erstatte 100 vogntog på veiene i uka.

• Norwegian Gannet

  Lengde: 94,0 m

  Bredde: 18,0 m

  Dybde: 7,5 m

  Tonnasje: Ca. 4.000 tonn

  Antall dekk: 7

  Mannskap: 54 personer

  Areal fabrikkdekk: Ca. 500 m²

  Antall RSV-tanker: 10 stk.

  Volum RSV-tanker: 1.950 m³

  Temperatur RSV-tanker: -1 til 0 °C

  Pumpekapasitet lasting: 2.000 m³ / time

  Pumpekapasitet lossing: 100 tonn / time

  Antall elektriske bedøvere: 8 stk.

  Antall sløyemaskiner: 14 stk.

  Kapasitet per sløyemaskin: 25 fisk / min

  Samlet sløyekapasitet: 21.000 fisk / time

På slutten av fjoråret sa imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet nei til prosjektet. Begrunnelsen er at båten ikke har lagt opp til å sortere ut skadd fisk, såkalt produksjonsfisk, før den eksporteres. I praksis betyr det at fartøyet ikke kan dra direkte fra merdene til Danmark, men må sortere ut skadd fisk og levere den i Norge først.

Skal fisken sorteres, vil miljøeffekten reduseres og kapasiteten halveres, ifølge rederiet.

– Jeg vil si inntil en halvering av kapasiteten. Hvis vi skal sortere ut produksjonsfisken, må vi sette av tanker til å transportere den og levere den før vi går til Danmark, sier Carl-Erik Arnesen, direktør i rederiet Hav Line.

• Denne slaktebåten skal erstatte 100 vogntog i uka: Norwegian Gannet frakter laksen direkte fra merd til filetering.

Hver tiende laks

Slaktebåten har tilsammen 14 sløyemaskiner om bord som kan sløye 25 fisk i minuttet. Hvis maskinene hadde slaktet fisk døgnet rundt, kunne båten i teorien tatt unna om lag 70 prosent av all produsert laks i Norge.

Fraktekapasiteten er derimot på kun 150.000 tonn, og rederiets plan er å slakte om lag 1000 tonn per tur mellom Norge og Danmark. I utslippssøknaden anslår de at kapasiteten er på 130.000 tonn i året, noe som vil utgjøre om lag ti prosent av den totale lakseproduksjonen i Norge.

Ved å frakte fisken direkte fra merd til anlegget i Danmark, forventer rederiet å erstatte 4550 trailerlass med fisk i isoporkasser til slakteriet, og hele 6500 trailerlass med fisk fra slakterier til Europa.

• En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter

Godkjent av Mattilsynet

Rederiet har vært i kontakt med Mattilsynet om konseptet helt siden 2010. Før kontrakten med verftet ble inngått i 2016 fikk de en bekreftelse på at ingenting skulle være i veien for at båten ble godkjent.

Etter en inspeksjon om bord i båten i november i fjor, godkjente Mattilsynet virksomheten. I rapporten bemerker de at båten ikke er tilrettelagt for sortering av fisk med sår og mangler. Det er også vanskelig å bygge om båten.

«Slaktefartøyet er bygget i henhold til opprinnelige planer. Utstyr er montert kompakt med stor grad av høyteknologiske maskiner, for å oppnå stor produksjonskapasitet på begrenset areal. Det er lite rom for ombygging eller ominnredning, og eventuelle vesentlige endringer vil komplisere muligheter for

tilfredsstillende vask og desinfeksjon», heter det fra Mattilsynet.

Den skadde fisken er sortert ut under prøveturene den siste måneden. Arnesen er skuffet over departementets avslag, og har klaget på vedtaket. Hvis klagen fører fram og de slipper å sortere fisken før den er framme i Danmark, forventer han at båten er i full drift til våren.

– Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, sier Arnesen.

Taper arbeidsplasser

Kritikerne av slaktebåten har påpekt at den kan bli for effektiv, og at den erstatter mange av arbeidsplassene på lakseslakteriene på land, at verdiene flyttes ut av landet. Arbeiderpartiets Ruth Grung har blant annet tatt opp saken i Stortingets spørretime, der hun påpekte at Hav Lines konsept virker mot det politiske målet om å øke bearbeidingen og verdiskapingen av fisk i Norge.

Slaktebåten vil konkurrere med både brønnbåtnæringen og slakteriene på land.

Arnesen mener slaktebåten ikke truer norske arbeidsplasser i og med at den skal ha norsk mannskap.

– Det er produksjonsfisk departementet snakker om som årsak til at vi ikke blir godkjent, så jeg vil ikke spekulere i om det egentlig er noe annet. Men det har vært en del kritiske røster som snakker om arbeidsplasser. Det er arbeidsplasser om bord i denne båten og. Det skal være opptil 100 personer, norsk båt og norsk mannskap. Jeg kan ikke helt se at man taper arbeidsplasser, sier han.

• Skip kan erstatte 4.500 vogntog med fisk uten å bruke mer tid - sparer samfunnet 1 milliard kroner

- Utdatert

Hensikten med loven som sier at skadd fisk ikke skal eksporteres, er at ryktet til norsk sjømatnæring ikke skal bli rammet ved at dårlig fisk blir solgt. Den skadde fisken utgjør om lag to prosent av all laks som slaktes.

Arnesen mener paragrafen stammer fra en tid der hel laks ble solgt til forbrukerne. Siden det meste nå fileteres, er den sånn sett utdatert. Selv om fisken ser stygg ut på utsiden, kan den være fin innvendig, og omvendt, mener han.

• Lønnsomhetsundersøkelse: Oppdretterne jobber mer, men produserer mindre

En milliard

Fartøyet er designet av Wärtsilä og bygget ved verftet Baleciaga i Spania. Norwegian Gannet har batterihybrid framdrift, og ifølge designerne har det vært en lang vei fra idé til sjøsetting.

– Det har vært en lang designprosess. Vi har jobbet veldig mye med rederiet, ja mer enn vanlig. Dette er et helt nytt konsept, sa Owe Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design, til TU i oktober i fjor.

Arnesen anslår at kostnadene til byggingen av både fartøy og landanlegget i Hirtshals nærmer seg en milliard kroner. Enova har gitt rederiet tilskudd til byggingen.

• Oppfinner orket ikke vente på miljøkrav for tankskip - nå har han fått napp hos laksenæringen