Hydrogendrevet bulkskip: Overveldende interesse fra rederier

Felleskjøpet Agri og Heidelberg Cement stiller som lasteiere nå knallharde krav til dem som skal frakte korn og byggevarer langs norskekysten i framtiden.

De vil ha rederier på banen som er villig til å tenke nytt og satse på bulkskip som kan gå på CO₂-fritt drivstoff.

– Biodrivstoff på 50 år gammel dieselmotorteknologi er ikke nytenkende nok, sier Lars Erik Marcussen, chartering manager i Heidelberg Cement North Europe.

Hydrogen eller ammoniakk

Det vil i praksis si at rederiene må gå for flytende hydrogen, eventuelt ammoniakk, framstilt uten karbondioksidutslipp.

Til gjengjeld lokkes rederiene med kontrakter på 20 år dersom de stiller med et nullutslipps bulkskip på 5.000-5.500 dødvekttonn. Skipet bør være klar til å seile i løpet av 2023. Rekkevidden bør være 500 nautiske mil og seile i ca. 10 knop. Det er Heidelberg og Felleskjøpet som plukker opp regningen for bunkers – det vil si hydrogen.

– Det er veldig mye dyrere nå, men vi har regnet på det og mener det vil lønne seg over et 20-års perspektiv, sier Marcussen.

Knapp tid

Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri annonserte 3. juli sin beslutning om å tilby en kontrakt over 20 år for det rederiet eller operatør som kunne stille med et utslippsfritt bulkskip i 2023. Tidsskjemaet er stramt. Allerede før nyttår er planen å plukke ut et aktuelt rederi. Deretter begynner forhandlinger og detaljerte planer legges for å kunne inngå kontrakt og bestille skip tidlig i 2022.

– Dette kan bli et banebrytende prosjekt. En «game changer». Lykkes vi, vil det være starten på en kjempeviktig overgang til nullutslipp kystfrakt som kan overføres til større skip, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til TU da planene ble lagt fram.

Underlagsdokumenter som beskriver konseptet er sendt ut til et bredt utvalg rederier og driftsselskaper. Gjennom et «Request of interest-dokument» skal GSP-piloten skaffe seg en oversikt over hvem som har interesse, tro på, kompetanse og ressurser til å delta i prosjektet. Fristen er 20. september.

Klare med tegninger

I den prosessen dukket det opp mange spørsmål fra aktuelle kandidater, og fra verft og utstyrsleverandører. Derfor arrangerte DNV GL på vegne av Grønt skipsfartsprogram (GSP) og koordinator for prosjektet, sammen med Heidelberg og Felleskjøpet, et webinar 2. september der spørsmål ble besvart i plenum og på en egen nettside.

Marcussen er overveldet over responsen.

– Det ser ut til at noen allerede er i gang med detaljplanlegging. Vi får veldig mange seriøse og gode spørsmål. Det lover godt, sier Marcussen.

Veldig mange spør hvorfor Heidelberg og Felleskjøpet tar et så drastisk teknologivalg.

– Vi som lasteier har et ansvar for å redusere våre klimagassutslipp. Samtidig er det helt nødvendig å sette målene høyt for all skipstransport. Vi kan begynne her, i nærskipsfart og lære. Målet er å overføre nullutslippsteknologi til deep sea, sier Marcussen til TU.

Hydrogen-logistikk og Nikola

Han påpeker at lasteierne er med på å skape trøbbel for nærskipsflåten og bidra til at skip på 40–50 år fortsatt tramper rundt kysten.

– Vi har vært en del av problemet ved å bruke ettårskontrakter. Lave rater betyr billig frakt nå, men skipene blir eldre og eldre. Det vil bli mangel på tonnasje snart. De gamle skipene går til skrap, men rederiene har ikke råd til å bygge nye skip, forklarer Marcussen.

Logistikksjef i Felleskjøpet, Per Kenneth Øye opplyser at nullutslippsskip er ett av flere tiltak for å redusere selskapets totale CO₂-utslipp. Målet er en halvering innen 2030. Blant andre tiltak er 50 Nikola Tre trekkvogner som går på hydrogen.

Felleskjøpet ser det som en klar fordel om de kan koordinere H₂-produksjon for skipene med fyllstasjon for trekkvogner.

Felleskjøpet og Heidelberg skal sammen med Grønt skipsfartsprogram gå ut og be om tilbud på produksjon, distribusjon og bunkring av hydrogen. Målet er å ha et logistikksystem på plass til 2023.

Ett tonn i døgnet

Heidelberg frakter årlig ca. 500.000 tonn stein, pukk og grus fra Vest til Øst på selvlossende bulkskip i størrelsessegmentet 3.500 og 6.000 dødvekttonn. Felleskjøpet frakter korn i om lag samme volum i motsatt retning.

Det er en perfekt match, sier logistikksjef Per Kenneth Øye i Felleskjøpet.

– Vi bruker ofte de samme skipene. Gjennom Grønt skipsfartsprogram (GSP) fant vi ut hvordan vi som vareeiere med felles mål om å kutte utslipp kan sette krav til skipsredere, sier Øye til TU.

Skipet er beregnet å bruke 1 tonn H₂ per døgn. Bunkring bør kunne gjøres enten i Rogaland eller ved Oslofjorden mens skipet ligger til kai og laster eller losser.

Det legges opp til en lagertank stor nok for en rundtur, som tar i underkant av en uke ved 10 knops hastighet og rundt 12 timer til lasting/lossing. Det betyr rundt 8–9 tonn tankkapasitet og en reserve for å ta høyde for uforutsette hendelser. Det skal være landstrøm i de største havnene.

Eivind Dale i DNV GL koordinerer prosjektet i Grønt skipsfartsprogram. Han forklarer at tidsplanen er stram, men realistisk.

– Skulle det vise seg at det blir behov for noen måneders utsettelse, er Felleskjøpet og Heidelberg pragmatiske, sier han nøkternt.