maritim

Her skal Yara produsere grønn ammoniakk

Prosjektet Skrei går ut på å produsere fire prosent av ammoniakken med grønn hydrogen.

Jon Sletten er leder for grønn omstilling på Yaras produksjonsanlegg på Herøya.
Jon Sletten er leder for grønn omstilling på Yaras produksjonsanlegg på Herøya.

Herøya: – Det vi gjør nå er det første skrittet mot å bygge om hele fabrikken, sier Jon Sletten, leder for grønn omstilling i Yara produksjon, mens han viser TU rundt på fabrikkområdet på Herøya fredag morgen.

Fredag ble det klart at Yara er en av de tre selskapene som får Enova-støtte til å satse på hydrogen. Yaras andel av potten er på 283 millioner kroner.

Pengene skal gå til å erstatte fire prosent av etanet som i dag brukes i ammoniakkproduksjonen, med hydrogen.

– Fire prosent høres kanskje lite ut, men det er et viktig skritt mot å realisere ombyggingen av hele fabrikken, sier Sletten.

Stor skala

Fra før har Statkraft, Aker Clean Hydrogen og Yara stiftet selskapet Hegra, som har som mål å produsere 400.000 tonn ammoniakk i året på Herøya i Porsgrunn. Prosjektet skal etter planen gjennomfører innen fem til syv år og innebærer en ombygging av hele fabrikken.

Prosjektet Skrei, som er det Yara setter i gang med nå, er en forsmak Hegra. Skrei-ombyggingen vil kreve 24 MW kraft. Dette er allerede reservert fra Statnett.

Den tekniske nyvinningen går ut på å produsere hydrogen i en så stor skala og på en mest mulig energieffektiv måte.

– Det er stor skala ut ifra hva som finnes av hydrogenproduksjon i dag, men liten skala i forhold til Hegra, sier Sletten.

Tårnene skal etter hvert fjernes. Foto: Arne Fenstad
Tårnene skal etter hvert fjernes.

Har allerede startet

Rundt fabrikken ligger store arealer tilgjengelig. Disse områdene skal fylles med elektrolysører etter at ombyggingen er ferdig. Det er foreløpig ikke tatt en investeringsbeslutning for Hegra-prosjektet, men hvis det blir gjennomført, vil fabrikken domineres av elektrolysører, forteller produksjonssjef Oddvar Gjerde.

I tillegg skal de fjerne de blå tårnene som brukes til å vannvaske CO₂, for utslippene skal også fjernes når hydrogenet erstatter petroleumsgassen.

Skrei-prosjektet skal etter planen være ferdigstilt innen 2023. Det eneste som kan stikke kjepper i hjulene er en manglende Esa-godkjenning, men det er ingenting som tyder på at Skrei ikke skal bli godkjent, ifølge Sletten.

Disse prosjektene deler Enova-tildelingen:

  • Tizir Tyssedal får 261 millioner fra Enova. skal teste bruk av hydrogen i sin titan-produksjon. Hydrogen vil da erstatte kull i forproduksjon av ilmenitt. Målet er at Tizir i fremtiden kan bygge et fullskala anlegg og redusere kullforbruket sitt med 85 prosent. Da kutter de også 235.000 tonn CO₂. Enovas tildeling dekker fase 1 og 2 som omfatter bygging av et pilotanlegg i Tyssedal i 2024–2025.
  • Horisont Energi får 482 millioner fra Enova. De ønsker å etablere en ny ammoniakkfabrikk og et nytt CO₂-lager i Finnmark, sammen med Equinor. Hydrogen skal produseres av gass fra Equinors anlegg på Melkøya, med karbonfangst. Målet er én million tonn ammoniakk per år.
  • Yara får inntil 283 millioner fra Enova til å ta i bruk grønt hydrogen i gjødselproduksjonen i Porsgrunn. Hydrogenet skal bli til grønn ammoniakk til bruk i kunstgjødsel og som drivstoff.

– 2023 er en ambisiøs, men realistisk plan. Vi starter ikke i dag, vi har gjort mye av prosjekteringen allerede. Blant annet har vi allerede installert koblingene som gjør at vi ikke trenger å stoppe produksjonen når vi skal koble til det nye anlegget, sier han.

60- til 80.000 tonn grønn gjødsel

De fire prosentene av ammoniakken som fra 2023 skal være produsert med grønn hydrogen, utgjør totalt 20.500 tonn. Med tradisjonell ammoniakkproduksjon beregner de at det produseres nærmere to tonn CO₂ per tonn produserte hydrogen. CO₂-utslippene skal reduseres med 41.000 tonn med skrei-prosjektet.

Planen er at dette skal brukes som drivstoff i skip og som ingrediens i gjødsel. Foreløpig finnes det ingen skip som går på ammoniakk, men flere prosjekter tar sikte på å utvikle ammoniakkdrivlinjer for skip.

Hvis all ammoniakken fra Skrei-prosjektet går til gjødselproduksjon, vil det bli til mellom 60- og 80.000 tonn grønn gjødsel.

Tre prosjekter

Over en milliard kroner ble delt ut via Enova på fredag. I tillegg til Yara fikk to andre prosjekter støtte (se faktaboks).

Sletten er overbevist om at omstillingen vil synes på Herøya.

– Hvis vi kommer så langt at vi bygger om hele fabrikken, vil hele dette området bli dekket av elektrolysører, sier Sletten mens han peker utover et område på størrelse med flere fotballbaner, og fortsetter:

– I tillegg vil det komme elektrolysører på et like stort område på andre siden av fabrikken. Det er ingen før som har gjort dette i den skalaen vi snakker om nå.

Anlegget på Herøya har mye ledig plass til elektrolysører. Foto: Arne Fenstad
Anlegget på Herøya har mye ledig plass til elektrolysører.
Powered by Labrador CMS