Fikk ikke gjennomslag for grønn, maritim satsing

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i energi- og miljøkomiteen sa før forhandlingene begynte at de ville bruke én milliard kroner fordelt over tre år for å få i gang produksjonskapasitet på 25.000 tonn hydrogen i Norge.

– Vi trenger en nasjonal satsing. Det er viktig å oppskalere produksjon som kan sikre at maritim næring får tilgang på det grønne hydrogenet – produsert med differansekontrakter. Da fjerner vi høna-og-egget-diskusjonen, sa Haltbrekken til TU.

Nå innrømmer han at det ikke gikk helt som han håpet. Klyngeorganisasjonen Maritime Cleantech har fått tre millioner kroner.

– Vi fikk dessverre ikke regjeringen med oss. Med unntak av Maritime Cleantech-posten er det ikke spesielt mye som er direkte rettet mot grønn, maritim satsing, sier Haltbrekken.

Skuffelse

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram er veldig skuffet.

– Det virker ikke som regjeringen har lyttet til næringen. Det de gjør står ikke i forhold til Hurdalsplattformen og hva man vil oppnå internasjonalt, sier Mjøs.

Han er spesielt skuffet over at SV ikke forfulgte sitt eget forslag om én milliard kroner til differansekontrakter.

Slike kontrakter er ment som en midlertidig ordning. Differansekontrakter kan i en overgangsfase dekke prisforskjellen på grønt hydrogen og ammoniakk i konkurranse med fossilt drivstoff inntil høyere CO₂-avgifter sørger for balanse. Det kan skje om noen år når CO₂-avgiften kommer opp i 2000 kroner per tonn.

Ifølge Grønt skipsfartsprogram er det flere rederier og vareeiere som har gryteklare prosjekter med hydrogen og ammoniakk som drivstoff. De mangler litt starthjelp.

– Flere rederier og vareeiere har planer om å bestille hydrogen- eller ammoniakkskip, men trenger garantier for at drivstoff er tilgjengelig til en konkurransedyktig pris, den dagen skipene skal starte å seile. Det er synd at regjeringen lar denne muligheten til å sette Norge i førersetet gå fra seg, sier Mjøs.

Lading og infrastruktur

Liv-Kari Eskeland i Høyre hadde også håpet at SV ville få større gjennomslag.

– Det er ikke bare differansekontrakter som mangler her, men en helhetlig grønn, maritim prioritering. Skipsfarten trenger drahjelp for å ligge helt i forkant på lav- og nullutslippsløsninger. Budsjettforliket er skuffende i så måte, sier Eskeland.

Hun mener regjeringen ikke følger opp sin egen plattform.

– Hvordan har de tenkt å følge opp Hurdalsplattformen, som faktisk har en del gode forslag, spør Eskeland.

Hun nevner blant annet nullutslipps hurtigbåter. Det vil kreve ladeinfrastruktur. Eskeland har foreslått å koble lading av hurtigbåter og ferger til ladepunkter for busser, tungtransport og biler.

– Det er synd SV ikke klarer å dra regjeringen i riktig retning når det kommer til realpolitikken, sier Eskeland.

Haltbrekken er imidlertid rask med å peke på andre punkter i forliket som er positivt for klima, miljø og næringsliv.

– Vi har fått på plass ordninger for kraftig kutt i utslipp fra industrien, deriblant 1,5 milliarder kroner til punktutslipp. Det kan for eksempel komme Yara på Herøya og andre industrianlegg til gode, sier Haltbrekken.

Grønn industribank

Han er svært fornøyd med at SV fikk inn fem milliarder kroner til en ny finansieringsordning for grønne prosjekter i tidlig- og oppskaleringsfase.

– Vi foreslår en grønn industribank som kan være med og finansiere nye prosjekter i industrien, både batterier, solceller og annen nullutslippsteknologi, sier Haltbrekken.

Han tror at både utvidelser av batterifabrikken til Morrow og Corvus Energys planer om nytt fabrikkanlegg ved Bjørnafjorden kan nyte godt av grønn industribank.

Direktør for strategi og kommunikasjon i Corvus Energy, Anri Håvard Hebib, mener budsjettforliket er positive skritt i riktig retning.

Batterifabrikker

– Endelig ser vi et tiltak som faktisk bidrar til å øke tilgangen til kapital også i oppskaleringsfasenav grønn norsk eksportindustri, noe vi har etterspurt lenge. 5 milliarder i potten er et beløp som faktisk monner, sier Hebib.

Nå er Corvus spent på selve innretningen i grønn industribank. Corvus håper det vil være så godt innrettet at spaden kan settes i jorda for ny fabrikk ved Lyseparken i Bjørnafjorden kommune. Corvus er i ferd med å sprenge kapasiteten for både batterier og brenselceller ved anlegget på Midtun i Bergen.

Detaljene i regjeringspakken vil komme i revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Da får vi håpe at vi får endelig bekreftelse på at denne pakken er noe Corvus kan ta del i. Før den tid håper vi både politikere fra Regjeringen, SV og resten av Stortinget vil besøke oss på Midtun for å få innblikk i hva vi driver med, og hvordan Corvus kan være en svært viktig aktør for at AS Norge skal nå målet om å øke eksportinntektene utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Administrerende direktør Lars Christian Bacher i Morrow Batteriers sier til Dagens Næringsliv at budsjettforliket inneholder positive elementer.

– Det er viktig og gledelig at SV og regjeringspartiene er enige om å styrke satsingen på grønn industri. Vi ser frem til at ordningen for grønn industrifinansiering kommer på plass så snart som mulig. Denne ordningen tetter et hull i virkemiddelapparatet som hjelper den grønne omstillingen vi sammen skal gjennomføre, sier Bacher.

CO₂-kompensasjon

Norsk industri har relativt sett lave CO₂-utslipp, takket være både moderne og innovative prosesser samt at den bruker fornybar energi. Industrien er omfattet av CO₂-kvoter, men får kompensert avgiften i og med at industrien går på fornybar kraft.

Meningen er å hindre karbonlekkasje – det vil si at kullfyrt industri i andre land skal utkonkurrere norsk industri.

Den såkalte CO₂-kompensasjonsordningen skal etter hvert avvikles. SV fikk imidlertid regjeringen med på å se nærmere på ordningen og «… finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO₂-kompensasjonsordningen som er økonomisk bærekraftig, sikrer forutsigbarhet og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet, og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Liv-Kari Eskeland fra Høyre er fornøyd med det. Hun mener norsk industri er framoverlent og innovativ. Industrien skaper både arbeidsplasser og eksportinntekt.

– Det er en klar fordel at vi produserer i Norge med mindre klimaavtrykk enn i andre land. Blant annet har norsk aluminiumsproduksjon bare en tredel av utslippene sammenliknet med Kina. Jo mer vi kan gjøre i Norge, desto bedre er det, sier Eskeland.