EU tvinger fram utslippskutt fra skip

Alle skip som går mellom havner i EU/EØS omfavnes fra nyttår av et nytt regelverk som gradvis skjerpes inn for å kutte utslipp fra skip. EU-tiltakene presser samtidig FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Fra 1. januar 2024 ble skipsfarten omfattet av kvotesystemet i EU ETS. Det betyr at rederier med skip over 5000 bruttonn må kjøpe klimakvoter for skipenes CO₂-utslipp. EU går ett skritt videre med FuelEU Maritime.

Det er et felles EU-rammeverk for å sikre økt bruk av alternative energikilder i skipsfarten. Dette skal skje ved hjelp av to hovedkrav:

1. Det settes en øvre grense for klimagassintensitet i energi- og drivstoffmiksen som benyttes om bord.
2. Krav om bruk av landstrøm eller nullutslippsteknologi i utvalgte EØS-havner fra 2030.

Klimagassutslipp beregnes ut fra et helhetlig perspektiv, fra utvinning av drivstoff, til skip i drift (brønn-til-bølge/well to wake). I tillegg til utslipp fra forbrenning om bord, inkluderes altså både produksjon og transport fram til skipets drivstofftanker. Skip som bruker vindassistert framdrift (Wind Assisted Propulsion) får godskrevet dette.

EØS-relevant

FuelEU Maritime er del av EUs klimapakke «Klar for 55» og EØS-relevant. Sjøfartsdirektoratet sendte forordningen ut på høring tidligere år.

Seksjonssjef internasjonalt miljø i Sjøfartsdirektoratet, Lars Christian Espedal, sier at FuelEU tvinger rederiene til gradvis nedtrapping av utslipp.

– FuelEU Maritimeer vel så viktig som EU ETS. FuelEU skaper etterspørsel etter alternative energikilder. Det sikrer at det blir et marked og forhåpentlig lavere priser, sier Espedal til TU.

Han sier at EU ETS gir rederiene økonomiske incentiver til å kutte utslipp. FuelEU skal bidrar til at det blir et marked for nye drivstoff – det vil si både metanol, biodrivstoff, ammoniakk, hydrogen eller andre fornybarbaserte energibærere.

– Ulike rederier vil velge forskjellige typer drivstoff. Det kan bety at tilbudet utvides og prisen går ned, sier Espedal.

Bytte

Rederier som «overoppfyller» kravene, kan fordele gevinsten ut over egen flåte. Et rederi kan velge å ta en stor investering i et nullutslippsskip og mindre tiltak på andre. Eventuelt kan det gjøres et bytte eller handel med et annet rederi.

– Målet er å kutte utslipp totalt sett, sier Espedal.

For container- og passasjerskip blir det krav om nullutslipp i utvalgte havner. Dermed vil det tvinge fram utbygging av landstrøm.

DNV skriver i en rapport at det kan bli svært dyrt for rederier dersom de ikke følger opp FuelEU Maritime. Ikke bare får de en klekkelig bot, men vil også slite med å oppfylle kravene seinere.

DNV viser gjennom en casestudie ulike strategier for overholde det nye regelverket. Studien konkludere med at innføring av den mest kostnadseffektive strategien kan resultere i besparelser på opptil 16 % eller 21 millioner dollar (ca. 232 millioner kroner) over et fartøys levetid sammenlignet med å bruke Bio-MGO som et samsvarsalternativ.

IMO skal i april 2025 vedta nye ambisjoner om utslippskutt fra internasjonal skipsfart. Espedal opplyser at IMO jobber med alternativer som blant annet bygger på EUs innskjerpede krav samt en mulig CO2-avgift på fossilt drivstoff.

IMO-kopier

Shipping er globalt. Regionale krav er lite populært. Men EU lar seg ikke stanse, Espedal mener at IMO derfor blir presset til raskere omstilling.

– Det går sakte framover med IMO, men EU-regelverket pusher på, sier Espedal.

FuelEU Maritime omfatter i første omgang alle skip over 5000 bruttotonn. Reduksjonskravene omfatter skipets energibruk i EØS-havner og på reiser mellom EØS-havner, og halvparten av energibruken mellom en EØS-havn og en havn utenfor EØS. Kravene til klimagassintensitet i FuelEU tar utgangspunkt i en referanseverdi på 91,16 gram CO₂-ekvivalenter per MJ og vil bli gradvis innstrammet over tid.

Skip må overvåke og rapportere sine CO₂-utslipp i henhold til EUs MRV-forordning (Monitoring, Reporting, and Verification), som sikrer nøyaktig data om utslippene. Rapporteringen inkluderer detaljer om drivstofforbruk, reisedistanse og tid på sjøen.

Internasjonal skipsfart slipper ut cirka en milliarder tonn CO₂-evivalenter og står for cirka tre prosent av de globale utslippene. FNs sjøfartsorganisasjon IMO har som mål at skipsfarten skal ned i nullutslipp i 2050.