– Et knefall for cruiseindustrien

Store cruiseskip med 4.000 – 5.000 passasjerer skal fortsatt kunne seile inn med fossilt drivstoff og etterlate seg et teppe av eksos i den nå bryllupsaktuelle Geirangerfjorden eller i en av de fire andre fjordene som står på FNs verdensarvliste.

Tungt eksoslokk over Geirangerfjorden og dårlig turistreklame var bakgrunnen for at et flertall i Stortinget i 2018 vedtok at skip som skal inn til Norges fem verdensarvfjorder måte være utslippsfrie fra 2026.

Etter lang tids behandling av omstridte forslag til regelverket fra Sjøfartsdirektoratet, har regjeringen bestemt at bare de minste skipene, det vil si under 10.000 bruttotonn, må bruke nullutslippsdrivstoff, batterier eller seil for ikke å slippe ut CO₂ eller forurense lufta. Hurtigbåter og store fartøy slipper å tilpasse seg. Grensen på 10.000 bruttotonn vil i praksis si luksusyachtstørrelse.

Med en grense på 10.000 bruttotonn, vil alle skip som står på anløpslista til Flåm Havn ut 2024 fortsette som normalt også om to år. Det vil si at alle skipene til MSC Cruises, Aida, MeinSchiff, Viking Cruises, P&O og andre kan komme med fossilt drivstoff på tanken.

Av planlagte cruiseskipsanløp til Geiranger i 2024, er det bare en håndfull som blir nødt til å legge om planene. Det gjelder blant annet ekspedisjonsskipene MS World Explorer og MS World Navigator – begge 126 meter lange og på 9923 bruttotonn samt MS LeChamplain (132 meter ) på 9976 BT.

Bommer på målet

Liv Kari Eskeland fra Høyre og Lars Haltbrekken fra SV gikk i bresjen for nullutslippskrav i sårbare fjorder, både av hensyn til lokal forurensning og klima. Nå reagerer de kraftig.

– Regjeringens vedtak er ikke i tråd med vår intensjon, sier Eskeland til TU. Hun er både skuffet og lei seg.

Haltbrekken synes det er veldig svakt håndarbeid av regjeringen.

– Hele den norske maritime næringen med verft og leverandører sier at de kan levere på Stortingets vedtak. Da er det nedslående at regjeringen ikke tør å følge opp, sier Haltbrekken.

Politikerne har hatt mange møter med motstandere av nullutslippsvedtak og vet at det har vært mye lobbyarbeid i kulissene.

– Dette er et knefall for cruiseindustrien og andre som ikke ønsker å omstille seg. Stortinget ba om nullutslipp, det har vi ikke fått. Havila Kystruten og andre har investert store summer i ny teknologi og tilpassing. De blir ikke premiert, men tvert imot straffet, sier Eskeland.

Brukt en halv milliard

Både Havila Kystruten og Hurtigruten har daglige turer inn til Geiranger i sommerhalvåret.

Administrerende direktør Bent Martini Havila Kystruten sier at rederiet bestilte sine fire kystruteskip for å kunne være klar til nullutslipp i 2026. Skipene har i dag LNG-motorer og kan bytte til biogass. Martini mener det blir feil.

– Biogass er ikke reelt nullutslipp. Det er klimanøytralt, som er bra og et stort steg i riktig retning, men man kan ikke påberope seg nullutslipp om man tillater fartøy på biogass, sier Martini.

Havila Kystruten har investert over 500 millioner kroner på batterier og forberedt skipene for hydrogen og brenselceller. Allerede i juni 2022 seilte Havila Castor på batterier inn til Geiranger.

– Dette er rett og slett en skandale for den norske regjerings satsning på miljø. Myndighetene har gitt aktørene mange år på å finne løsninger, men til slutt er det rene kommersielle hensyn som står igjen som vinnere. Dette er en seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid, sier Martini.

Han sier det svekker Norges omdømme og posisjon som foregangsland på grønn teknologi.

– Skal vi komme noen vei må myndighetene tørre å stille strengere krav til aktørene. Noe annet vil være en fallitterklæring mot miljøarbeidet som må gjøres om vi skal ta vare på våre sårbare områder, sier Martini.

Kystruteskip

Havila Kystruten og Hurtigruten forbereder seg på at det kan bli satt krav til nullutslipp på den delen av Bergen-Kirkenes-seilasen som utføres på kontrakt for Samferdselsdepartement . Den skal ut på anbud fra 2030. Bent Martini mener at kraven i verdensarvfjordene kunne bidratt til å få fart på utbygging av produksjon og infratsruktur for blant annet hydrogen.

– Vi er overbevist om at kystruten kan være en brekkstang for teknologiutvikling som trengs for å lykkes med en mer bærekraftig maritim sektor. Men for å lykkes trengs det støtte og klare ambisjoner fra norske myndigheter for å komme i mål. Denne beslutningen kan i verste fall også forsinke utvikling av eksempelvis hydrogenprosjekter og hydrogenproduksjon langs kysten, sier Martini.

Fornøyd

Kommunikasjonsrådgiver Tarjei Kramviken i Hurtigruten skriver i en SMS til TU at rederiet er fornøyd med at de også etter 2026 kan seile sine syv kystruteskip inn Geirangerfjorden. Skipene er på mellom 11.000 og 16.000 bruttotonn med plass til 500-590 passasjerer. Skipene er nylig modernisert og oppgradert, blant annet med nye dieselmotorer som kan gå på biodrivstoff.

De hadde derfor satt sin lit til at regjeringen ville godta biodiesel som nullutslippsdrivstoff.

– Vi er overrasket over at man ikke lytter til de utslippsfaglige argumentene. Avansert biodrivstoff – om det er flytende eller i gassform - har samme utslippsreduserende effekt, skriver Kramviken.

Hurtigruten mener at teknologinøytralitet er et svært viktig prinsipp som bør legges til grunn i det grønne skiftet, ikke minst for å sikre en viss forutsigbarhet.

– Dette hadde Sjøfartsdirektoratet gjort, men klima- og miljødepartementet velger tilsynelatende å snu. Vi ser derfor fram til å lese bakgrunnen for denne endringen, skriver hurtigruten.

Rederiet mener de kjenner Norskekysten godt, og at det finnes mange flotte fjorder å seile til.

– Vi ville nok funnet gode alternativer til Geiranger, skriver Hurtigruten, som deltar i et større prosjekt som skal utvikle et nullutslipps kystruteskip, SeaZero.