Corvus Energy utsetter ny batterifabrikk

Corvus Energy, med 60 prosent markedsandel på maritime batterier, legger foreløpig vekk planen om å utvide produksjonen med ny fabrikk i Lyseparken i Bjørnafjorden utenfor Bergen.

Etterspørselen er økende, men avtar på ett område: Batterier for cruiseskip over 10.000 tonn. Det er medvirkende til beslutningen om å sette utvidelsen i Bergen på vent.

Corvus-sjef Fredrik Witte viser til at regjeringens beslutning om at store cruiseskip fortsatt kan seile på fossilt drivstoff, betyr bortfall av et ventet marked i vekst. Beslutningen kom forrige uke.

Men det er ikke eneste årsak. USAs subsidiering av grønn industri som går under navnet Inflation Reduction Act, bidrar også til større usikkerhet om hvor det skal satses.

– Vi avsluttet tidligere i år opsjonen med Lyseparken for etablering av en ny fabrikk. I første omgang vil vi utnytte produksjonskapasiteten vi allerede har i Bergen, Canada og USA. Deretter vil vi, basert på våre markedsanalyser, vurdere hvor vi trenger mer kapasitet, sier Witte.

Han sier at Lyseparken fortsatt er et alternativ, og at selskapet har god dialog med Bjørnafjorden Utvikling.

– Akkurat nå er det for tidlig å si, og utsettelsen av nullutslippskravene i verdensarvfjordene til 2032, gjør det også vanskeligere å fastslå hvordan behovet for produksjonskapasitet vil utvikle seg de neste årene.

Store batterier

Da Stortinget i 2018 vedtok at alle skip som skal seile inn de fem norske fjordene som står på FNs verdensarvliste må være utslippsfrie, fikk batteriprodusenten en rekke henvendelser fra cruiseindustrien. De ville forberede seg til 1. januar 2026.

Stortingsvedtaket utløste også planlegging av hydrogenproduksjon i Hellesylt ved Geirangerfjorden. Hensikten var å kunne levere nullutslippsdrivstoff til ferger, turistbåter og cruiseindustrien.

Cruiserederienes forespørsler satte i gang høy aktivitet hos Corvus med utvikling av flere typer batterier. Om lag 200 millioner kroner er investert i utvikling av blant annet batteriklassen «Blue Whale», spesielt tilpasset store cruiseskip. Samtidig så Corvus at skip kan ha flere typer batterier til å dekke ulike behov. Nå har selskapet også utviklet brenselcellesystem basert på Toyotas velprøvde teknologi.

– Regjeringens vedtak om at nullutslipp bare gjelder for skip under 10.000 bruttotonn, er veldig synd – ikke bare for oss, men for hele den norske maritime leverandørindustrien, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Sonja V. Hansen i Corvus Energy.

Mister pådriverrolle

Hun påpeker at Norge har vært pioner og pådriver for å ta i bruk ny og grønn teknologi. Derfor besluttet eierne å flytte hovedkontoret til Corvus fra Canada til Norge i 2018 og bygge en ny, automatisert fabrikk på Midtun i Bergen.

– Norge har vært langt framme i skoa og pushet på utviklingen med krav. Dette har også skapt et marked som har ført til at våre eiere turte å investere både i fabrikk og videre teknologiutvikling, sier Hansen.

– Ringvirkningene av industribygging i Norge er store. For hver arbeidsplass vi skaper – skapes det tre rundt oss, påpeker hun.

Selskapet har utvidet produksjonen i Bergen og kan øke med flere skift. I Canada har selskapet automatisert produksjonen og en fabrikk er åpnet i USA. Der lokkes det til ytterligere investeringer med subsidiepakker og støtte gjennom IRA (Inflation Reduction Act).

Teller på knappene

– Markedet er fortsatt i vekst. Det er behov for å øke volumet. Vi må snart ta en beslutning om hvor vi skal bygge opp kapasiteten, sier Hansen.

Anlegget på Midtun har kapasitet på 400 MWh i året med tre skift. Brenselcelleproduksjonen, som startet i år, kommer i tillegg.

– For leveranse av batterier og brenselceller til cruisesegmentet ligger Bergen bedre an enn USA geografisk. Det bygges ikke mye cruiseskip i USA, sier Hansen.

– Vi har kunder over hele verden og må tilpasse oss markedsbehov. Med et entydig krav om nullutslipp fra norske myndigheter, ville avgjørelsen vært lettere, sier Hansen.

Rir to hester

Hun opplyser at en lang rekke rederier har jobbet parallelt med å forberede seg på nullutslippskrav, men samtidig ønsket en utsettelse.

– Vi har hatt jevnlig kontakt med rederier som har ventet på norske myndigheter og utsatt beslutninger. Vi tror mange av dem vil investere i nullutslipp, men farten tas nå ned, sier Hansen.

Hun tror hele det norske maritime miljøet taper stort på regjeringens beslutning.

– Det vil garantert også få ringvirkninger internasjonalt. Andre land ser til Norge når det gjelder krav og reguleringer av skipsfarten. At Norge går bort fra vedtatte nullutslippskrav i 2026, vil dessverre garantert føre til at det vil ta enda lenger tid før andre land får sine lokale krav og reguleringer på plass, sier Hansen.

Brems eller gass

Jens Berge, administrerende direktør i Norwegian Hydrogen, er også skuffet. Han hadde håpet på et høyere ambisjonsnivå.

– Når regjeringen skyver på kravene for skip over 10.000 tonn, sår de tvil om realiteten i både norske klimamål og norske stortingsvedtak. Næringslivet er klare til å kutte utslipp også for større skip, og da bør politikerne gi mer gass heller enn å dra i bremsen, sier Berge.

Selskapet hadde tro på at det maritime markedet ville komme når myndighetene satte krav. Anlegget har i utgangspunktet kapasitet på opp til 1,3 tonn trykksatt hydrogen per døgn. Anlegget benytter overskuddskraft. I Hellesylt ved Geirangerfjorden er det mer enn kraft nok, men ikke overføringskapasitet til andre kommuner.

– Stortingets vedtak om nullutslipp var avgjørende for vår beslutning om å bygge et grønt hydrogenanlegg på Hellesylt. Vi er allerede i gang med å produsere nullutslipps drivstoff i dag, sier Berge.

Det er imidlertid ikke mange maritime kunder foreløpig, kun Vestland fylkeskommune. De trenger hydrogen til skoleskipet Skulebas, som har brenselcelle fra Corvus Energy. Andre kunder fra andre bransjer, blant dem Veidekke, Cyan Energy og tungtransport, sørger for at Norwegian Hydrogen likevel får omsetning for alt som produseres.

Selskapet har tro på at skip under 10.000 bruttotonn kan utgjøre et stort marked.

– Vi ser fram til at skip under 10.000 tonn vil få behov for oss innen svært kort tid, sier Berge.