Cermaq-sjef mener utviklingskonsesjoner bidrar til å flytte næringen utenlands

Cermaq søkte om ti utviklingskonsesjoner som skulle fordeles på 28 merder til konseptet Ifarm, men de fikk bare fire konsesjoner. Selskapet klagde på vedtaket, men forrige uke kom det endelige avslaget på klagen.

Cermaq Norge-sjef Knut Ellekjær er skuffet.

– Vi er veldig skuffet, og ikke minst overrasket over at NFD ikke vil tildele tilstrekkelig produksjonsvolum for å utvikle iFarm, en løsning for digitalisering av oppdrett, sier han i en pressemelding fra selskapet.

I motsetning til Nordlaks' Havfarm-konsept og Salmars Ocean Farm, består Ifarm-konseptet av mer tradisjonelle merder, men bruker en gjenkjenningsteknologi for å følge fiskens helse gjennom livet.

• Åtte konsepter: Skal gjøre oppdrettsnæringen mer effektiv og miljøvennlig (TU Ekstra)

Utvikler teknologi for utlandet

Selskapet skriver også i pressemeldingen at det er viktig å utvikle teknologi som ivaretar Norges naturgitte fortrinn, og som ikke eksporterer næringen.

– Utviklingskonsesjoner som finansierer teknologiutvikling for offshore produksjon vil flytte næringen lenger til havs, og ikke nødvendigvis bare utenfor Norskekysten, utdyper Ellekjær overfor Teknisk Ukeblad.

– Mener du at norsk havbruk kan bli utkonkurrert?

– Det er en risiko for at vi ikke ivaretar de naturgitte konkurransefortrinnene vi har. Det er viktig at vi da også satser på teknologier som gir løsninger for styrket konkurranse- og bærekraft i kystnær oppdrett, sier han.

Et godt eksempel på det mener han er Salmars Ocean Farm som ble bygget i Kina. Etter at merden ble levert til Norge, utviklet kineserne en lignende rigg som skal brukes til lakseproduksjon i Gulehavet, ifølge nettstedet Ilaks.

Ordningen med utviklingstillatelser blir også kritisert av Akva Group, som mener konseptene som har fått tillatelser er så dyre at de ikke kommer til å bli lønnsomme.

• «Kaffekopp-effekten» kan forsterke bølger inne i lukkede merder. Cermaq prøver ut en løsning på problemet

– Snever innovasjonsportefølje

– Det er viktig å se på helheten i ordningen med utviklingskonsesjoner. I konseptene som har fått innvilget søknadene, er det en hovedvekt på offshore- og noe på semilukkede anlegg. Det er utrolig viktig at det er en balanse i en slik portefølje, at den gir mulighet til å utvikle teknologier for både eksponerte anlegg og kystnær oppdrett, sier Ellekjær.

Det totale estimerte budsjettet for Ifarm var i utgangspunktet på 663 millioner kroner, hvorav 408 millioner kroner skulle investeres i utstyr, 226 millioner kroner til infrastruktur og 29 millioner kroner til prosjektledelse og ekstern bistand.

Etter det endelige avslaget på seks av de ti omsøkte konsesjonene, vil selskapet tilpasse konseptet til de fire konsesjonene de fikk.

Cermaq er eid av japanske Mitsubishi og driver lakseoppdrett hovedsaklig i Chile og Norge.

• Nordslaks' havfarm: Det første lakseskipet skal ha 12 ganger så mye stål som en brønnbåt

Gjenkjenner fiskens prikker

Cermaqs konsept er utviklet av selskapet Biosort som driver med maskinsyn og sortering. Konseptet går ut på at fisken skal ledes inn i et sensorkammer der den telles og gjennomgår en helsesjekk. Dette skal gjøre det mulig å stille tidlig diagnose og gi rask behandling mot lus og sykdom.

Sensorene skal kjenne igjen hver enkelt laks ved å lære seg prikkemønsteret på fisken.

Fiskeridirektoratet ga delvis avslag fordi de mente det ikke var nødvendig å teste ut teknologien på to lokaliteter og 28 merder, men at det holdt med en lokalitet med ni til ti merder. Selskapet klagde, men Fiskeridirektoratet endret ikke mening.

• Ocean Farm: Her er verdens største oppdrettsanlegg på plass i Norge

Forskjellsbehandling

Cermaq klagde så videre til departementet, der de la til en klage om at Fiskeridirektoratet behandler søkerne ulikt. Vurderingen av hvor mye fisk det er lov å produsere i tilknytning til hver utviklingstillatelse (eller såkalt maksimalt tillatt biomasse), er blant annet basert på hvor store kostnader de har med å utvikle teknologien.

Cermaq mener at direktoratet vurderte alle kostnadene, også investeringskostnadene til kjent teknologi, i Nordlaks' og Akvadesign sine tillatelser, men kun deler av investeringene i Ifarm-søknaden, og at det sånn sett var en usaklig forskjellsbehandling.

Departementet forsvarer direktoratets regnestykke i sitt endelige avslag på klagen, og viser til at etablering av konvensjonelle oppdrettsanlegg ikke tilsier at de skal få mer biomasse. Forskjellen på Havfarmen og Akvafuture, og Ifarm, er at de første er nye typer anlegg, mens det siste kan drives videre uavhengig av om gjenkjenningsteknologien blir en suksess eller ikke.

• Søker etter fremtidens oppdrettsanlegg - ikke imponert over innovasjonsnivået

Andre avslag

I tillegg til søknaden om Ifarm har Cermaq søkt om 13 utviklingstillatelser til konseptet Flexifarm, som fikk avslag i oktober i år, begrunnet med at det ikke oppfyller kravet om betydelig innovasjon.

Totalt er det søkt om 104 utviklingskonsepter. 8 har fått tilsagn om utviklingstillatelser og 57 har fått avslag. 32 er til behandling og 7 er til avklaring.

Fiskeriminister Harald Nesvik skriver i en epost at det er variasjon i hvilke typer prosjekter som har fått tilsagn. Han vil ikke kommentere påstanden om at næringen eksporteres, men påpeker i stedet at Ifarm har fått tilsagn om fire konsesjoner.

– Dette er et spennende prosjekt som om det blir gjennomført, kan bidra til den videre utviklingen av næringen. Det at Cermaq har fått tilsagn om tillatelser betyr at prosjektet har oppfylt kravene til betydelig innovasjon og betydelige investeringer, skriver han.

Cermaq Norway hadde omsatte for drøye 3,3 milliarder kroner i fjor, og hadde et driftsresultat på drøye 1,1 milliarder kroner.

• Utviklingstillatelser: Åtte konsepter skal gjøre havbruksnæringen mer effektiv og miljøvennlig