maritim
Bestiller hydrogenskip før jul
Egil Ulvan Rederi sender nå ut byggeforespørsel på det som blir verdens første hydrogendrevne bulkskip til et utvalg verft. Ingen norske verft er aktuelle. Prosjektet må finne ny hydrogenleverandør.
Greenbulk-prosjektet der vareeierne Heidelberg Cement og Felleskjøpet skal bruke verdens første nullutslipps bulkskip, følger tidsplanen.
Egil Ulvan Rederi regner med å signere kontrakt med et verft før jul. Rederiet har fått inn foreløpig tilbud fra en lang rekke verft, men bare ett fra et norsk verft.
– Det norske var dessverre langt unna. Nå sender vi ut spesifikasjonene til fire verft, to i Kina, ett i Tyrkia og ett i Nederland, sier Ivar Ulvan, skipsreder og teknisk sjef.
Kontrakten omfatter et bulkskip på 5500 dødvekttonn, 88 meter langt, 16,8 meter bredt og elektrisk selvlosser. Skipet skal ha hydrogenmotor fra ABC, to Flettner-rotorer og utnytte alt som er av tilgjengelig teknologi for å redusere energibehovet. Greenbulk-prosjektet inngår i Grønt skipsfartsprogram.
Motor klar
Ulvan opplyser at ABC-motoren er ferdig utviklet og kjører på 100 prosent hydrogen. Nå gjenstår bare klassegodkjenning fra Lloyd’s Register.
– Den prosessen begynner så snart vi har signert kontrakt, sier Ulvan.
Han sier at de sammen med partnerne i prosjektet og skipsdesigner Norwegian Ship Design har kvalitetssikret og gått gjennom alle tekniske detaljer.
Lars Erik Marcussen, Project manager Logistics i Heidelberg Cement North Europe, sier seg fornøyd med at prosjektet følger et tidsskjema som tilsier oppstart 1. januar 2025.
Statkraft ut av prosjektet
Et lite skudd for baugen er imidlertid at hydrogen-leverandør fortsatt er i det blå. I fjor sommer ble Statkraft og Skagerrak Energi valgt.
De skulle produsere og levere komprimert hydrogen i utbyttbare containere. Det vil si at bunkring vil skje ved containerswap, tomme containere løftes av skipet og erstattes med fulle. De fikk 14 millioner kroner i støtte av Enova.
– Vi har ikke lykkes i å komme i mål med den endelige kommersielle avtalen. Statkraft trer derfor ut av prosjektet. Det er ingen dramatikk for prosjektet. Det er lengre levetid på skipet enn på et hydrogenproduksjonsanlegg, sier Marcussen.
Dialog med flere
Greenbulk-prosjektet har derfor tatt kontakt med fire-fem av de ti andre som kom med tilbud i fjor.
– Mye har skjedd på et år, så vi har bedt om oppdaterte tilbud. Vi regner med å ha en ny partner på plass veldig snart, sier Marcussen.
Han håper at deres kontrakt kan være utløsende for både hydrogenproduksjon og andre kunder som sitter og venter.
– Vår kontrakt ikke størst, men blant de første. Det kan løse høna-og-egget-problemet, sier Marcussen.
Per Kenneth Øye, som er logistikksjef i Felleskjøpet Agri, sier de forventer at dette pionerprosjektet vil føre til at det i framtida blir et åpent marked for hydrogen som drivstoff.
– Vi håper at dette og fremtidige hydrogenskip vil kunne bunkre hydrogen hos flere leverandører og på ulike lokasjoner, sier Øye.
Tidlig ute
Egil Ulvan Rederi har planer om å bygge flere nullutslipps bulkskip. De vil bygge på samme «lest», men større.
De to nye bulkskipene med selvlosser vil bli 99,9 meter lange, 16, 8 meter brede og med en dypgang på 6,5 meter. De får en lastekapasitet på 6800 dødvekttonn og vil kunne betjene Norge og øvrige havner i Europa med alle typer bulklaster.
At Ulvan er tidlig ute, bekreftes av at et komplett regelverk for bruk av hydrogen om bord i skip ikke er på plass ennå. Skipet må derfor godkjennes gjennom en risikobasert prosess som dokumenterer skipets sikkerhet.
En «Preliminary Approval», som er beviset på en vellykket første av to obligatoriske runder før godkjent skip, ble gitt av Sjøfartsdirektoratet i vår, etter at skipets design ble grundig gjennomgått. Også klasseselskapet Lloyds Register har gitt en «Approval in Principle».
For dyrt
Ivar Ulvan er skuffet over at de norske verftene ikke klarer konkurransen mot utlandet. Han er alvorlig bekymret for den maritime klyngens framtid i Norge. Verftene utgjør kjernen. De må bevares, mener Ulvan.
Han har gjort seg noen tanker om hva som må til:
- Bedre finansieringsordninger for verft
- Støtteordning for bygging i Norge
- Spesialtilskudd for grønne løsninger
- CO2-fond etter modell av NOx-fond
- Gjøre som andre nasjoner – åpne for billig arbeidskraft