maritim
Aurora Spirit: Klarer utslippsmålene lenge før 2050
Bøyelasteren Aurora Spirit kommer rett fra verftet i Sør-Korea og settes i drift i Nordsjøen for Equinor. Da har den allerede 47 prosent lavere utslipp enn om skipet skulle vært bygget som et ordinært dieseldrevet fartøy.
FNs sjøfartsorganisasjon IMO har som mål at skipsfarten skal ha minst 50 prosent lavere utslipp i 2050 sammenlignet med 2008. Innen 2030 er målet 40 prosent lavere utslipp fra shipping enn i 2008.
Teekay Offshore – som 24. mars skifter navn til Altera Infrastructure, har satt seg enda høyere mål. De er innenfor 2030-målet rett fra verftet og er godt på vei mot 2050-ambisjonene.
– Vi kommer godt under IMO-kravene isolert sett for disse skipene. Med en rekke tiltak har vi forbedret våre fartøy med nesten 50 prosent sammenliknet med et vanlig dieseldrevet bøyelasteskip bestilt i 2015, sier bærekraftsansvarlig Christian Fjell i Altera Infrastructure.
30 år forut
Ifølge Teekay Offshore ligger serien på fire nye bøyelastere enda bedre an enn IMO-målene. Aurora Spirit er det første i flåtefornyelsesserien med E-shuttle-skip.
Teekay sammenligner med et tilsvarende skip bestilt på samme tid, det vil si 2015-2016, men uten ekstra investering i drivstoffbesparende teknologi. Om sammenligningen skulle gjøres mot 2008, er tallene godt innenfor IMO-målene 30 år før tiden.
Revolusjon
Fjell kaller den tekniske utviklingen på shuttletankserien en revolusjon – ikke bare en evolusjon.
– Summen av tiltak gir store resultater. Vi har med disse skipene brukt lang tid med verft, utstyrsleverandører og klasseselskap, og har derfor kunnet ta store teknologiske sprang i forhold til om vi hadde fulgt en ordinær skipsbyggeprosess med korte frister og stramme rammer, sier Fjell.
Teekay Offshore har vært med i Grønt skipsfartsprogram fra starten i 2015. Utvikling av en ny generasjon bøyelasteskip ble en av de fem første pilotene. Gjennom programmet kom rederiet i kontakt med selskaper som kunne bidra.
– Deltakelse i programmet har vært en av faktorene som har hjulpet til å få fram og diskutere ideer og bidra til regelverksendring, sier Fjell.
Teknologikluster
Blant de store grepene trekker han fram fire ting:
- LNG som drivstoff
- 4-taktsmotor og gass-elektrisk drift (Dual Fuel gensett som kan gå på LNG og flytende drivstoff)
- Batterier (peak shaving/spinning reserve)
- VOC-gjenvinning og brukt som drivstoff
Om lag 42 prosent av skipets utstyr og verdi kan tilbakeføres til Norge og Norden, inklusive de finske motorene fra Wärtsilä.
Brenner klimaproblem
Aurora Spirit og de tre nye skipene blir først i verden som kan benytte VOC – flyktige organiske forbindelser – til drivstoff. På en tur kan rundt 100 tonn VOC mikses inn i drivstoffet og utgjør mellom 30 og 40 prosent av det skipet trenger.
Under lasting og lossing av olje samt under seilas i litt urolig sjø, fordamper en del av oljen og danner VOC – flyktige organiske forbindelser.
Tidligere forsvant det rett til værs og bidro både til klimagassutslipp.
Det er et særnorsk utslippsreduksjonskrav for å få ned VOC-utslipp på fra bøyelasting på norsk sokkel. Dette kravet forvaltes av VOC Industry Cooperation – VOCIC som er et fellesskap av oljeselskapene på norsk sokkel.
– VOCIC har vært en viktig bidragsyter til å være med å få realisert denne VOC teknologiløsningen på E-Shuttle, sier Fjell.
Bransjen har jobbet i mange år med teknologi for å fange VOC og blande det inn i oljelasten igjen. Det har vært en blandet erfaring.
Nå har Wärtsilä-miljøet i Asker sammen med andre partnere lykkes i å bruke VOC til drivstoff. Et miljøproblem er dermed blitt en energikilde. VOC-innblanding i gassen som brukes til motorene, reduserer dermed CO₂-fotavtrykket.
God tid
Noe av nøkkelen har også vært at selskapet har hatt god tid på å jobbe med flere teknologiske sprang og studere typisk driftsprofil, vær, vind, strøm og bølgeforhold.
VOC er en ting, bedre skrogdesign tilpasset hastighet og operasjonsprofil en annen ting. Samtidig har det skjedd ting i markedet.
– Vi jobbet med et tilbud til et oljeselskap i 2013. Da var ikke batterier på agendaen i det hele tatt. Bare noen år senere i 2015 da vi jobbet med E-Shuttle design så vi på batterier nesten som en selvfølge. Det er et godt tegn på hvor fort utviklingen går, sier Fjell.
Teekay tapte anbudet, men jobbet videre med planer for sin neste generasjon bøyelastere. Tillatt levetid er kun 20 år for bøyelastere i Nordsjøen.
Batterier
I løpet av et par år kom batterier på radaren, både til å ta effekttopper under seilas og som reservekraft under DP-operasjoner (dynamisk posisjonering – skipet holder seg på samme sted ved hjelp av ror, propeller og thrustere).
Allerede under sjøprøver utenfor kysten av Sør-Korea fikk rederiet bekreftet at batteriene bidrar til å utjevne belastningen på motorene.
Wärtsilä DF 34-motorene gikk på jevnt 80 prosent belastning og produserte strøm inn på tavla. I opp mot 30 sekundmeter vind og nær 10 meter høye bølger gikk motorene helt jevnt, mens batteriene slo inn og tok effekttoppene.
– Mannskapet på brua og i kontrollrommet trodde knapt sine øyne. Motorene kunne gå helt optimalt hele tida, sier Fjell.
De første skipene har batteripakker på 700 kWh – fordelt på to batterirom. De neste skipene i Alteras flåtefornyelsesprogram vil ha større batterier og utvikle bedre gjenvinning av varme og energi fra motorer og eksos.
Utslipp og Teslaer
Det er fortsatt en del å hente på energieffektivisering om bord.
– Biogass er også et alternativ vi ser på sammen med vår LNG-leverandør Shell og andre tilbydere, sier Fjell.
De to første skipene skal inn på kontrakt med Equinor.
Ifølge Teekay Offshore har E-shuttle drivstoffutgifter på i underkant av halvparten for et tilsvarende dieseldrevet skip.
Beregningene til Teekay Offshore visert at utslippsreduksjonene for fire E-shuttletankere er på 100.000 tonn, tilsvarende 60.000 Teslaer. Til sammenligning var det registrert i overkant av 46.000 Teslaer i Norge i november 2019.
Teekay har fått 133 millioner kroner i støtte av Enova.
– Virkemiddelapparatet er uhyre viktig for bransjen til å få fortgang i opptak av nye utslippsreduserende teknologier. Det gode samarbeidet med Enova og støtten vi fikk, bidro sterkt til investeringsbeslutning på disse teknologiene i en tid der investeringsvilligheten i bransjen var utfordrende, sier Fjell.