30 knop uten utslipp: En rekke nye hurtigbåt-strekninger skal snart ut på anbud

Trøndelag leder arbeidet som Vestland, Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner har satt i gang for å lokke industri, verft og rederier til å utvikle framtidas hurtigbåter.

– Vi håper å kunne lage anbudsgrunnlaget ferdig i løpet av sommeren og så sende en designkonkurranse ut på anbud. Det kan være opp til fire vinnere, sier prosjektleder Lars Fabricius i Trøndelag fylkeskommune.

Hvert fylke har en ønsket strekning for nullutslipps hurtigbåt. Er det fire verdige kandidater, kan det bli en til hver av dem.

Forskjellige forhold

– Det er fint å få testet mer enn én. Det er ikke sikkert den vi tror er best i første vurdering viser seg være optimal etter testing og forsøk under ulike forhold. Det ville være fantastisk om vi kunne få fram fire piloter, sier Fabricius.

Dersom alle fire piloter går videre og kan demonstreres, kan det gi norske leverandører et stort forsprang.

Regjeringskrav

I løpet av våren skal fylkene kartlegge de kommersielle forutsetninger og betingelser i samarbeid med aktuelle aktører. Deretter blir det utarbeidet et anbudsgrunnlag til piloter. Konkurransen er sikret 55 millioner kroner via midler fra Klimasats. Mer midler må til for å gå videre til en demofase.

Regjeringen skriver i sin maritim-melding fra desember 2020 at den vil innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for hurtigbåter der det ligger til rette for det i løpet av 2025.

Fem konsepter

Trøndelag har i flere år stått i spissen for nullutslippsfartøy og fått fram flere konsepter. For to år siden presenterte fem konsortier fem forslag til løsninger.

Det var en blanding av katamaraner, foiler og monoskrog, og med batterier eller hydrogen og brenselceller. Biodrivstoff er ikke karakterisert som utslippsfritt g vil ikke godtas som drivstoff. Ellers er det fritt fram med nullutslippsløsninger.

Anbudskonkurransen i år henger ikke direkte sammen med forrige konseptkonkurranse. Fabricius venter imidlertid at noen av de fem konsortiene vil være med også nå.

Noen av konsortiene henger fortsatt samen, andre er oppløst eller har funne nye konstellasjoner.

To av konseptene som er med videre er Aero Hydrogen, ledet av Brødrene Aa, samt ZEFF (Zero Emission Fast Ferry), ledet av LMG Marin i Bergen.

Batteri eller hydrogen?

Administrerende direktør Torbjørn Bringedal I LMG Marin er entusiastisk og ivrig på å komme videre. ZEFF ble utviklet som et foilbasert konsept med hydrogen og brenselcelle med Pilot E-midler. Nå er det et lite «venterom» før anbudskonkurransen til de fire fylkene.

Samtidig har ZEFF sett nærmer på ulike energibærere, ikke minst med tanke på ulike ruter og tilgjengelighet og pris på hydrogen.

– På lange strekninger er det ikke aktuelt med batterier alene, sier Bringedal.

På en av strekningene i rutepakke 1 i Vestland fylke ville det kreve over 100 tonn batterier for å få nok energi til 30 knop over den aktuelle strekningen.

– Det sier seg selv at det ikke er en hensiktsmessig løsning. Da er en hydrogendrevet foilbåt bedre, sier Bringedal.

Ny æra for hurtigbåter?

Han håper fylkesanbudene kan få fart på norsk hurtigbåtbygging igjen. Norge var på 80-90-tallet blant de største og mest innovative i verden. Nå har Australia og Tasmania tatt over hegemoniet. Bare Brødrene Aa har klart å ta en ledelse og beholde posisjonen ved å bygge katamaran-hurtigbåter i karbon. Noen båtbyggere leverer hurtiggående katamaraner i aluminium, men ikke i store mengder.

– Lykkes flere med konsepter for nullutslipps hurtigbåter på hjemmemarkedet, er det store muligheter på eksportmarkedet. Det hadde vært gledelig, sier Bringedal til TU.

Det passer i så fall som hånd i hanske med analysebyrået Menons rapport om mulighetene for å doble maritim industris eksport innen 2030. Det er de miljøvennlige teknologiene som kan være Norges nøkkel til eksportsuksess.

Grønt skipsfartsprogram engasjerte i fjor høst Menon til å analysere næringen og muligheter for grønn eksport. Menon konkluder med at det er mulig å doble eksporten fra verft og utstyrsprodusenter, fra 100 milliarder koner i 2019 til 200 milliarder i 2030.

Fire forutsetninger

GSP arrangerte torsdag 18. februar en topplederdebatt hvor eksportmulighetene ble diskutert. Som innledning til debatt trakk Menon-partner Erik Jakobsen fram fire områder hvor det offentlige kan være bidra:

1. Stimulere innovasjon, FoU og pilotering
2. Stimulere skalerings- og produktivitetsgevinst i industriell produksjon
3. Stimulere hjemmemarkedet (Bør legge mest vekt på – og her er verktøykassa sterkest)
4. Stimulere eksporten: Samordne og koordinere virkemidler

Jakobsen mente at Norge er temmelig gode på det første punktet, men at det under punkt tre er stort potensial og hvor verktøykassa er sterkest, det vil si innkjøpsmakt.

Regjeringens krav i nye anbud for hurtigbåter er nettopp et slikt virkemiddel. Anbudskonkurransen til fylkene dekkes opp under punkt 1 – så sant det følger med penger.

Utslippsversting

Norge har som mål å halvere utslipp fra innenriks skipsfart med 50 prosent innen 2030. Hurtigbåter er i verstingklassen.

Ifølge Transportøkonomisk institutt slipper hurtigbåter ut i gjennomsnitt 900 gram CO₂ per passasjerkilometer. Det er 10 ganger mer enn rutebusser (92 gram CO₂ per kilometer). Selv utslippene fra fly er betraktelig mindre, med 198 gram CO₂ per kilometer.