ledelse
Hodejegere: Dette er sjefen vi trenger når vi er på hjemmekontor
Hjemmekontor betyr at sjefen må endre seg. Dette er sjefen hodejegerne ser etter nå.
Også når koronakrisen er over vil mange trolig sitte mer på hjemmekontor enn tidligere. Det betyr at sjefen må endre seg, mener hodejegerne Kenneth Klev og Lars Frydenlund i Assessit.
De to har sett at ledere får det litt vanskelig når ansatte jobber fra hjemmekontor. Mange kan føle økt behov for kontroll.
– Jeg opplever at mange ledere står i en skvis, fordi de opplever at de trenger kontroll. Men vi mener at for å være en god leder nå, må du slippe opp, sier Klev.
De to ser at koronakrisen har fått opp tempoet på ikke bare digitaliseringen, men på allerede velkjente ledermetoder som nå er enda viktigere å ta i bruk.
Så hva kjennetegner de lederne som lykkes i skiftende omstendigheter?
1. De kontrollerer ikke ved å telle
Endringene rundt oss som skjer hele tiden kan altså fort trigge lysten til å følge opp og kontrollere. Telle leveringer og brettekanter.
Men Lars Frydenlund mener at risikoen er at folk ikke vil være med på for mye rapporter og kontroller fra hjemmekontoret.
– Det letteste en leder kan gjøre, er å følge opp leveringer. Har du solgt det du skal selge, har du levert den rapporten i tide. Å følge med på det er jo ikke så veldig verdiskapende i seg selv.
Han mener at det er helt andre virkemidler som skal til for at folk skal gjøre jobben sin, slik at alle er med på å gjennomføre endringer og drar i den nye retningen som virksomheten skal i.
2. De vil at du skal gjøre det du er flink til
Positiv forsterkning kalles det når det du gjør bra er det som får oppmerksomhet og oppmuntring.
– Det å hjelpe medarbeidere til å lykkes og ta tak i det medarbeiderne er gode på og sørge for at de bruker det så ofte som mulig, det er den raskeste veien til suksess, sier Frydenlund.
Han mener at det er universelle lederferdigheter som alle bør beherske mer eller mindre. De lederne som ikke behersker det vil ha dårlige forutsetninger til å lykkes i sin jobb.
– Ledere som tør være sårbare, som ikke har alle svarene, det er de som lykkes. Du må starte med deg selv.
3. De bruker bevisst teknikker for å vise deg tillit
Tillit fra leder til ansatt er helt nødvendig. Det krever litt jobb fra lederens side å bli bevisst på hva tillit innebærer, og hvordan det skal gjennomføres i praksis.
– Jeg ser på en leder som en god veileder som kan ta ut det beste av sine medarbeidere, sier Frydenlund.
Han viser til teknikker som å stille åpne spørsmål, coache medarbeiderne og lytte mer enn du snakker.
– Tillit er ikke noe du opparbeider og får, det er noe du må jobbe med hele livet.
Hans råd er å gi alle en god forståelse av hvordan de bidrar, hver morgen.
– Du som leder må vise at du er genuint nysgjerrig på det kollegaen din har å bidra med. Alle har kompetanse og erfaring som det er viktig å få utnyttet.
4. De motiverer deg gjennom samtale
En typisk lederferdighet er motivere gjennom å være god til å formulere seg og presentere, og til å skape entusiasme rundt det.
– Mange ledere er karismatiske og kan «ta» rommet, sier Klev.
Den fungerer imidlertid dårligere når folk sitter hver for seg på hjemmekontor og ser sjefen snakke fra PC-skjermen.
Frydenlund trekker fram en annen måte å motivere på: Gjennom én-til-én-samtaler med medarbeiderne. Det kan kreve mer målrettet planlegging når medarbeidere ikke kan stikke hodet inn på kontoret.
– En leder kan gjennomføre gode samtaler, så medarbeiderne føler at de er inspirert og motivert til å gjennomføre i denne vanskelige hverdagen, sier Frydenlund.
5. De tar støyten når endringer skjer
Endring kan være vanskelig for mange, også for en leder. Men en krise kan også være en gylden sjanse.
– Det å tilføre en krise er den raskeste måten å skaffe endringskraft på. Det å gå fra å bli klar over at endring må skje, til å bli smertelig klar over det. Nå er det krise, og vi må endre oss. Da er vi ganske gode på det, sier Klev.
Og etter koronakrisen kommer ikke en tid med rolig status quo. Vi må alle endre litt på hvordan vi jobber, hele tiden.
– Endring er det nye konstante. Dette er ikke siste krise, sier Frydenlund.