Klimaavtalen i Glasgow vedtatt: – Nå må Norge forsterke klimamålet sitt

GLASGOW. – Det betyr at Norge må se på 2030-målet sitt på nytt, bekrefter forskningsdirektør Steffen Kallbekken i CICERO, til Teknisk Ukeblad.

– Det betyr at Norge må forsterke klimamålet for 2030, sier seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF til TU.

Pålegges større kutt

– Alle må nå gjøre mer, også Norge, sier leder Truls Gulowsen i Norges Naturvernforbund (NNV) til Teknisk Ukeblad.

Etter lange forhandlinger ble verdens land lørdag kveld endelig enige. I den nye erklæringen erkjennes det at verden er langt unna å unngå alvorlige klimaendringer. Derfor pålegges alle land å «gjennomgå og styrke» klimamålene sine allerede neste år. Det kan bety at også Norge må jekke opp klimamålet sitt, mener forskningsdirektør Steffen Kallbekken i CICERO Senter for klimaforskning.

– Ut ifra de mest vanlige prinsippene for rettferdig fordeling av utslippskutt, ligger Norges klimamål for lavt, sier han til TU.

Norge har som mål å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Til sammenlikning har Danmark som mål å kutte utslippene med 70 prosent inn 2030, Storbritannia skal kutte med 78 prosent innen 2035, og Sverige skal kutte med 85 prosent innen 2045.

Alle målene må nå opp til revisjon. For ifølge den nye erklæringen fra Glasgow må alle land gjennomgå sine klimamål for 2030-mål.

– Det bygger på en erkjennelse av at man ikke har gjort nok for å nå klimamålene. Slik det ser ut nå, er vi på vei mot en global oppvarming på mellom 2,4 og 2,7 grader. Så her er det behov for å stramme inn raskt, sier Kallbekken til TU.

Må fase ut fossile subsidier

Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide mener klimatoppmøtet i Glasgow har vært vellykket:

– Vi har en tekst her som alle bør være fornøyde med, sa han, da Norge fikk ordet i Glasgow. Han pekte på at teksten var klar og tydelig på at verden må gjøre sitt ytterste for å unngå en global oppvarming på mer enn 1,5 grader.

Etter lange forhandlinger ble man enige om flere punkter. I tillegg til at alle land bes om å forsterke klimaplanene sine, de såkalte NDCene, allerede neste år, pålegges land også å gjennomgå sine NDCer hvert femte år.

– Man har skjønt at det er for sjeldent å oppdatere planene hvert tiende år. Nå oppfordres land til å evaluere planene sine hvert femte år i stedet, sier Buan i WWF.

I tillegg oppfordres rike land til å doble pengebidraget for å hjelpe fattige land å tilpasse seg klimaendringene. Det er også inkludert et punkt som anbefaler en rask nedfasing av «urenset kullkraft» og unødvendige subsidier av fossil energi.

Det ble dramatikk på slutten, da India motsatte seg utfasing av kull. Kompromisset ble et ønske om «nedfasing».

– At det kom inn et punkt om kull og fossilsubsidier er bra. Det er først gang man får en tydelig uttalelse om fossil energi på et klimatoppmøte, sier seniorrådgiver Buan. Hun er likevel skuffet over at ikke ordet «utfasing» ble stående.

Klimaminister Espen Barth Eide mener punktet også kan få konsekvenser for Norge

– Det betyr jo at verden blir enig om en enda raskere omstilling bort fra fossile energiformer, og det vil bety noe for etterspørselen (etter olje, red.anm), uttalte Barth Eide til TU, tidlig lørdag formiddag.

Frykter smutthull i avtalen

Klimaforhandlingene var langt på overtid, da man endelig oppnådde konsensus lørdag kveld. Et utkast til kompromiss ble diskutert hele lørdag, utslitte statsråder og forhandlingsledere nærmest tryglet om at teksten måtte bli vedtatt.

– Hva er alternativet, spurte miljøvernministeren fra Marshall øynene, en øystat som kan forsvinne i havet ved global oppvarming.

– Jeg er ikke villig til å dra her i fra uten noen ting. Teksten er ikke perfekt, vi har fortsatt mye arbeid foran oss, men den representerer ordentlig framgang, sa hun.

Kallbekken i CICERO mener slutterklæringen er «ganske bra», men frykter noen smutthull:

– Jeg er litt usikker på det som nå ligger på bordet om kvotehandelen, og om de har tettet alle smutthullene godt nok, sier han.

TU har tidligere skrevet om hvordan fire milliarder gamle klimakvoter truet med å uthule hele Paris-avtalen. Til tross for innstramninger i regelverket frykter Kallbekken at for mange av kvotene nå kan overføres.

– Det største usikkerhet i avtalen er knyttet til dette, sier han. Leder Truls Gulowsen i Norges Naturvernforbund, er enig:

– Dette ser ut til å ha blitt en smutthullsprotokoll. Regelverket for hvem som skal kunne handle med disse kvotene og hvordan det skal gjøres, er alt for upresist, sier han. Alt i alt mener han likevel erklæringen som helhet er bra.

– At det kreves jevnlige oppdateringer av landenes klimaplaner, er veldig bra, sier han til TU.

Enighet om verning av skog

Leder Frederic Hauge i Bellona mener avtalen representerer et «betydelig skritt framover.»

– Det ligger inne mye på oppdateringer av NDCer her, som er veldig viktig. Dette representerer et betydelig skritt framover i forhold til Paris-avtalen, og det tror jeg vil skal glede oss over, sier han til TU.

Mange fattige land var misfornøyd med at det ikke kom mer penger på bordet, for å hjelpe med å møte klimaendringene. Under toppmøtet uttalte Maldivenes representant at forskjellen på 1,5 grader oppvarming og 2 graders oppvarming, var en «dødsdom for landet hennes.» Hauge sier han forstår u-landenes frustrasjon.

– Men det viktigste nå er å få på plass de 100 milliarder dollarene som man først lovet, og jeg tror mange forstår at den forsinkelsen dels kan forklares med Donald Trump, sier han.

Under klimakonferansen er det også blitt enighet om flere bilaterale og multilaterale avtaler som ikke krever konsensus. Kina og USA har blitt enige om en bilateral avtale om å redusere bruk av kullkraft og kutte utslippp av metan. Over 100 land har blitt enige om å stanse avskoging. 12 milliarder dollar, tilsvarende 105 milliarder norske kroner, er lagt på bordet for å beskytte og restaurere regnskogen i perioden 2021 til 2025.

Greenpeace: – Slutten for kullkraft

Jennifer Morgan, som er sjef for Greenpeace Internasjonal, sier vedtaket om å trappe ned kull, gir en svært viktig signaleffekt.

– Dette betyr slutten for kullkraft, sier Morgan til TU.

– Det gir et veldig tydelig signal om at kullkraft ikke er del av framtiden. Det betyr mye for investorer og andre som putter penger inn i fossil energi. Alle forstår at kullkraft hører fortiden til, sier hun. At India fikk svekket kull-vedtaket helt på tampen, tror hun har lite å si.

– Ordbruken har ikke så mye å si i denne sammenhengen. Det er det at verdens land står samlet og sier at kullkraft hører fortiden til, som er viktig, sier hun.

Hun er heller ikke i tvil om at Norge og andre europiske land nå må jekke opp klimamålene sine for 2030.

– Det kan gjøres på mange måter. Det er grep på gjøre i landbrukspolitikken, det er mye å gjøre i energisektoren. Men alle land må oppgradere klimamålet for 2030, om vi skal unngå at verden blir varmere enn 1,5 grader, sier hun til TU.

TU kommer tilbake med mer.