Slik kartlegger du din egen kompetanse

Hva kan du - egentlig? En hel del, sikkert. Men hva? Hvis kompetanse defineres som summen av en persons kunnskaper og ferdigheter må du ha noe å summere. Slik blir du bevisst egen kompetanse.

– Det som kjennetegner ingeniører og andre kunnskapsarbeidere er at de i jobbsituasjonen utfører oppgaver der de både utnytter og utvikler kunnskapene sine, sier Kjersti Isachsen, leder for Karrieresenter Telemark.

Isachsen har jobbet med flere ingeniører, og et fellestrekk er at mange ikke er trent i å finne ord for å snakke om kompetansen sin.

– For å gjøre kompetansen sin synlig og salgbar overfor potensielle arbeidsgivere må man kunne beskrive den. Det handler om å vise hva du har å legge i potten i en arbeidssituasjon.

• Les også: 6 tips for å forhandle om annet enn lønn

Hva lærte jeg?

Et godt utgangspunkt kan være å spørre seg: hva lærte jeg da gjorde den oppgaven? Hva kan jeg nå som jeg ikke kunne da? Hva ville jeg ikke kunnet dersom jeg ikke hadde gjort dette?

Kompetanse er et vidt og bredt begrep, og kan defineres på flere måter.

– Men det kan være nyttig å tenke at kompetanse har tre aspekter: Teoretisk innsikt, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper, sier Isachsen.

Særlig praktiske ferdigheter har mange behov for å bli mer bevisst på. Dette er gjerne taus eller underforstått kunnskap, som man tilegner seg gjennom arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og ofte ikke tenker så mye over.

Norsk beskjedenhet

Mer generelt sliter mange som kommer med selvtilliten.

– Den norske beskjedenheten kan være et problem når man skal snakke om hva man kan, sier Isachsen.

– Samtidig kan det å jobbe med å kartlegge egen kompetanse gi et skikkelig selvtillitsboost - du ser alt du faktisk har fått til, og du utvikler et språk for det.

– Jeg tror nok ikke den gjengse nordmann går rundt og reflekterer over sin egen kompetanse sånn i det daglige, sier Isachsen.

Men hun mener man burde.

– Når folk kommer er det gjerne i en overgangsfase, der man må finne ny jobb, enten på grunn av nedbemanning eller sykdom. En del kommer også fordi de opplever et misforhold mellom hva de gjør og hva de ønsker å gjøre. Det er klart forskjell på de to utgangspunktene, men uansett vil prosessene bli enklere dersom man har et bevisst forhold til hva man kan og hva man vil.

• I beste fall blir du mer attraktiv på arbeidsmarkedet: I verste fall surrer du bort noen timer på internett

Modell gir grunnlag for bedre valg

På Karrieresenter Telemark tar de gjerne utgangspunkt i en variant av CIP- modellen når kunden står ovenfor ulike typer karrierevalg (se nedenfor). Et av arbeidsområdene der er å kartlegge egen kompetanse.

– Det fine med å bruke en slik pedagogisk modell er at den fungerer veldig intuitivt, og synliggjør mulige arbeidsområder. Selv om det er et verktøy mange profesjonelle karriereveiledere benytter kan man begynne nede i venstre hjørne: selvevaluering.

– Grunnleggende handler det om å bli bedre kjent med seg selv, bedre kjent med mulighetene “der ute” og se sammenhengene mellom de to.

Siden det kan være vanskelig å «få fatt i» både bredden og dybden i egen kompetanse, har mange stor glede av å ha en sparringspartner i dette arbeidet. Som del av nasjonal kompetansestrategi er gratis karriereveiledning til voksne på plass i nesten alle fylker.

Hun stiller de store spørsmålene

Lise Kristiansen er karriereveileder i NITO og bruker arbeidsdagene på å stille store spørsmål til medlemmene.

– Vi bruker en coachende metode, der ideen er at den som søker veiledning selv blir satt i stand til å finne svarene.

Kompetanse handler om å være i stand til å løse oppgaver, så snu på det: Hvilke oppgaver har du klart å løse? Hva krevde dette?

Som coach jobber hun med alt fra studenter til medlemmer i NITO som har vært i arbeidslivet lenge.

– Folk kommer gjerne når noe har skjedd. Enten de har mistet jobben eller livssituasjonen har endret seg - noe som gjør at man begynner å stille seg spørsmål om hva man egentlig vil.

Det er også en tendens til at folk kommer etter en del år i arbeidslivet og vil ha hjelp.

• Les også: – Solceller er kraftbransjens svar på smarttelefonen

Venter i årevis med å ta grep

– De store linjene kan bli litt borte i arbeidshverdagen, mange blir litt “stuck” og går og tenker på at de burde gjøre noe. Men gjør det altså ikke. Innimellom kan det overraske meg hvor lenge folk venter med å ta grep, de går og tenker “Ouff - det var kanskje ikke det her jeg ville” i årevis før de faktisk gjør noe med situasjonen.

Dersom du er i litt “Ouff”-modus må du begynne et sted, anbefaler coachen. Og hvorfor ikke starte på begynnelsen.

– En organisasjonspsykolog har uttalt at en av de aller største endringene i menneskers liv skjer når man går fra studenttilværelse til arbeidslivet. Som student kan du spørre og grave og få svar - fasitsvar tilogmed.

– Som arbeidstaker forventes det at du løser oppgaver, leverer og tar ansvar. Det er en stor overgang. Men dersom du har vært i arbeidslivet noen år kan den overgangen være et godt utgangspunkt. Hva har du gjort i løpet av karrieren. Hva vil du videre?

• Takle lederrollen? Ti konkrete tips og verktøy

Selv-evaluering

Folk er notorisk dårlige på å evaluere seg selv.

– En kvalifisert, nøytral og kritisk samtalepartner som kan se situasjonen utenfra vil være til stor hjelp for de fleste, men det er klart at man kan reflektere over dette selv også. Gjerne før det blir krise, sier Kristiansen. I så fall anbefaler hun å se på karrieren din på to nivåer.

Det første er det overordnede målet, hva du vil med livet ditt-spørsmålet.

Redde verden? Jobbe med mennesker? Utvikle prosjekter? Bare å ta i her. Dersom du har klare, tydelige mål hjelper det.

Det andre er arbeidshverdagen. Hvordan vil du jobbe, hva skal til for å nå målene dine? Vær konkret.

Ta utgangspunkt i hvilke oppgaver du har løst, hvor du følte at du virkelig mestret det og trivdes, og hvordan du gjorde det. Hvilke oppgaver ønsker du å kunne du løse, hva vil kreves for å få til det.

Eksempler på spørsmål du kan tenke over:

• Hva skal til for å nå målene dine?
• Hva hindrer det deg i å nå de målene?
• Hvordan kan du løse de hindringene?
• Hvilke oppgaver vil du jobbe med?
• Hva er det å være ingeniør for deg?
• Hva gir meg deg energi i arbeidshverdagen?
• Hvilke talenter har du?
• Hva har du lært?

• Hvert skip har fra 400 til tusenvis av målepunkter: Den lille sensorbedriften har planen klar for å spare skipsfarten for store summer