Rivalisering blant kolleger kan føre til utbrenthet. Slik skaper du et bedre arbeidsmiljø

Et giftig arbeidsmiljø kan være en utløsende faktor for at en arbeidstaker blir utbrent, noe TU.no har omtalt i en miniserie om utbrenthet. Men også arbeidsplasser med høy grad av rivalisering kan rive ned ansattes jobbengasjement.

Drives du og kollegene av konkurranse dere i mellom, eller er dere opptatte av å lære av hverandre? Hvordan folk motiveres er viktig for hvorvidt de blir slitne på jobb, i følge en nyere studie ved OsloMet og Handelshøyskolen BI.

– Vi har sett på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som gjør at du oppfatter deg som utmattet, og hvilke som gjør at du opplever energi og vitalitet. Arbeidsmiljøet, og om vi som mennesker får dekket våre psykologiske behov der, spiller en viktig rolle, forteller professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Christina Nerstad.

Forskerne gjennomførte studien med to spørreundersøkelser til 1081 ingeniører og teknologer. De undersøkte blant annet om deltagerne opplevde at de fikk dekket tre psykologiske behov som kan ha innflytelse på hvordan vi presterer på jobb.

1. Autonomi, eller graden av selvbestemmelse.

2. Kompetanse, at vi føler oss kompetente, mestrer og utvikler nye ferdigheter på jobb.

3. Tilhørighet, om vi får utviklet nære relasjoner og føler oss knyttet til andre.

Blir ikke disse behovene dekket kan man oppleve en følelsesmessig eller emosjonell utmattelse, noe som kan være en indikator for utbrenthet.

Mestring versus rivalisering

Studien kartla denne utbrenthetsdimensjonen i sammenheng med om arbeidsplassen var preget av rivalisering eller læring.

– Vi så på hvilken rolle motivasjonsklimaet har for om du får dekket disse psykologiske behovene, og hvilken betydning det igjen har for om du opplever emosjonell utmattelse eller energi og vitalitet, forteller Nerstad.

Forskerne fant at de som arbeidet i et miljø der læring og mestring ble verdsatt, rapporterte inn høyere grad av jobbengasjement enn de som jobbet i miljø der kollegene knivet om å være best.

– For å tilrettelegge for energi og vitalitet på jobb er det viktig med et mestringsklima der du lærer, utvikler deg og samarbeider med kolleger. I et mestringsklima er man også opptatt av å prestere, men man sammenligner seg med seg selv i stedet for med alle andre. Det gjør at du investerer i egen innsats. I slike klima føler folk at de får dekket sine tre psykologiske behov, og de rapporterer inn en høyere grad av energi og vitalitet i arbeidet, forteller hun.

Er derimot arbeidsmiljøet preget av rivalisering blant kolleger, svekkes følelsen av å få dekket disse behovene, ifølge den norske forskningen.

– Vi fant at hvis du opplever å være i et rivaliseringsklima – der det er viktig å demonstrere overlegenhet blant kolleger, der vinneren er viktigst og sluttresultatet har mest å si – ødelegger det for opplevelsen av at de psykologiske behovene blir tilstrekkelig dekket. Opplever man slik rivalisering blant kolleger, tyder våre funn på at folk føler høyere grad av følelsesmessig utmattelse, forteller professoren.

Hun mener derfor det er viktig å sette seg mål og skape et miljø der mestring er i fokus, og oppfordrer til at rivaliseringen mellom kolleger tones ned.

– Ut i fra de funnene vi har, er det viktig å skape et mestringsklima for å få vitalitet og energi blant ingeniører og teknologer. Man kan altså forebygge for emosjonell utmattelse ved å skape et mestringsklima. Det er i tråd med andre studier. Basert på de funnene vi fikk, ser det ut til å være usedvanlig viktig.

Tok grep i it-bedrift

Dataingeniør Vibeke Thorsen er produkteier i firmaet Uni Micro AS. Hun har det overordnede ansvaret for utviklingen av et av firmaets webbaserte økonomisystemer, og leder tre ulike utviklingsteam. It-lederen kjenner seg igjen i forskningen til Nerstad.

– Vi driver med utfordrende oppgaver som man i utgangspunktet ikke vet hvordan skal løses. Vi er derfor avhengige av prøving og feiling, og det å skape et mestringsklima på arbeidsplassen, forteller hun.

Thorsen har vært i IT-bransjen siden starten av 2000-tallet, og mener bransjen tidligere var mer preget av rivalisering mens læring og mestring nå i større grad verdsettes. Hun mener utviklingen har skjedd i takt med at bransjen har gått fra fossefallsmetodikk til en mer smidig arbeidsmetode.

– Før jobbet vi i faser, og fullførte en fase før neste ble påbegynt, og du kunne jobbe i mange år uten at kunden fikk se noe. Da ble det dyrt om du oppdaget en feil sent i prosessen, og it-bransjen var tidligere kjent for havarerte prosjekter og store kostnadsprekker, forteller hun.

– Det var også en mer kontrollerende måte å jobbe på, med mindre aksept for prøving og feiling. Produktet måtte fungere som forventet når det ble overlevert til oppdragsgiver.

I hennes bedrift har de derimot tatt konkrete grep for å tone ned konkurranse blant medarbeidere og forsøke å skape et mestringsklima.

– Som produkteier tildeler jeg ikke oppgaver, teammedlemmene bestemmer selv hvilken oppgave de tildeler til seg selv og løser. På den måten streber vi etter å være lite kontrollerende. Jeg oppfordrer også utviklere til å løse utfordrende oppgaver, for å kunne lære og vokse på det. Vi har i tillegg fokus på at teamene skal være stabile over tid. Dette er viktig for å bygge trygge team med godt samarbeid og gjensidig respekt, forteller hun.

Thorsen mener kortere intervaller og hyppigere dialog med kunden gjør prøving og feiling enklere. Ett av Thorsens team jobber i tett samarbeid med Skatteetaten, og har jevnlige møter for å utveksle informasjon med dem.

– Teamet bestemmer hvordan oppgaver skal løses og hva som er realistisk å utføre. Vi har oftere møter med interessenter, og luker ut feil tidligere. Da får teamet eierskapet til prosessen, og lærer mer, mener hun.

– Når vi jobber med korte tidshorisonter, er det ikke så kostbart å gjøre en feil. Den smidige arbeidsmetodikken er som designet for et mestringsklima.

Skaper jobbengasjement

Thorsen som for tiden tar en master i organisasjon og ledelse ved NTNU, kjenner også igjen i de tre psykologiske behovene som Nerstads forskning viser at blir bedre ivaretatt på en arbeidsplass der læring og utvikling blir ansett som en suksessfaktor.

– Jeg brenner for læringsbiten i det vi gjør. Vi kommer til å gjøre feil, men så lenge vi lærer og ikke gjør den samme feilen på nytt, må vi ha aksept for det å feile. I autonome team har folk en selvbestemmelse, de føler at de kan prestere på jobb og arbeid i team skaper en tilhørighet. Vi ser at det påvirker jobbengasjementet, mener hun.

Hun mener derimot at it-bransjen til en viss grad fortsatt er preget av rivalisering og konkurranse.

– Programmerere skaper nye ting, nesten litt som kunstnere. De fleste organisasjoner har hatt en stjerne, og for de største stjernene kan det være utfordrende å gå over i en smidig arbeidsmetodikk der teamet står i fokus. Men jeg er opptatt av at hele organisasjonen består av stjerner. Finner man de riktige arbeidsoppgavene, og gir alle en følelse av tilhørighet og mestring, kan alle skinne. Men i alle bedrifter finnes det både de som motiveres av mestring og de som motiveres av konkurranse.

Vanskeligere under korona

BI-professor Christina Nerstad, som har motivasjon og jobbengasjement som hovedforskningsfelt, forteller at det kan være ekstra utfordrende å skape gode arbeidsmiljø nå når de fleste av oss sitter på hjemmekontor.

– Den utfordringen vi har nå, er at mange sitter på tvunget hjemmekontor. Med en gang du tar bort valget, kan det forstyrre jobb-fritid-balansen og oppleves negativt for motivasjon. Det kan være veldig utfordrende for mange. Mens andre liker at de kan styre dagen selv, og det kan gi dem en positiv drivkraft. Men de forskningsfunnene jeg har sett så langt i pandemien, tyder på at det hovedsakelig kan være en utfordring.

I følge hennes forskning er det også viktig at de som er veldig engasjerte ikke får så mange oppgaver at arbeidet til slutt virker uoverkommelig - kanskje spesielt når de ansatte sitter langt fra hverandre og ikke har daglig kontakt. Høyt engasjerte medarbeidere kan ha mer risiko for å bli utbrente, hvis de ikke blir godt ivaretatt på arbeidsplassen.

– Jobbengasjement er veldig positivt, og i følge forskning har de med høyt jobbengasjement egentlig høy grad av helse og velvære. De har ofte nok ressurser for å takle en travel arbeidshverdag. Men noen kan tippe litt over. Som leder kan man være litt vár på medarbeidere som er veldig engasjerte og ikke prakke på dem for mye ekstraarbeid.