Ikke alt stress er negativt. Slik finner du balansen mellom sunt og usunt stress

– Vi fokuserer ofte på det farlige og negative, og glemmer alle de positive sidene ved stress. Det gjør at omtalen av stress er veldig ubalansert. Stress har fått et ufortjent dårlig rykte, sier professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Silje Endresen Reme.

Stress er et negativt ladet ord for de fleste, men stress i mindre doser kan være positivt og gi energi, viser forskningen.

Selve ordet betyr belastning ifølge Store Norske Leksikon. De utdyper med at «stress kan, avhengig av type, styrke og varighet både ha positive og negative virkninger på organismen».

– Vi er avhengig av en viss stressrespons bare for å komme oss opp av senga om morgenen. Kortvarig stress er sunt, bra og viktig, mens langvarig stress kan bli farlig, forteller Reme.

Viktig stressrespons

Stressresponsen er den generelle fysiologiske reaksjonen som skjer når vi opplever stress. Den stammer fra tida da folk levde i tradisjonelle samfunn der faren for å bli angrepet av ville dyr var overhengende, og stressreaksjonen i kroppen gjorde oss klare for kamp eller flukt. Stressresponsen gjør at adrenalinet i kroppen øker, stresshormonet kortisol utskilles, og hjertepumpa jobber for fullt. Disse reaksjonene gir energi og mobiliserer oss til handling, og er fordelaktige i kortere perioder – som å løpe fra uventede farer. Men problemet er at akkurat samme reaksjon settes i gang hver gang vi opplever ting som stressende.

– Vi blir ofte stressede når gapet mellom det vi skulle gjøre, og det vi klarer å gjøre blir for stort, sier Silje Endresen Reme som også gir rådgiving og foredrag om stress.

– Det som er viktig å si, er at stress oppleves ekstremt forskjellig fra person til person. Om man er i reell livsfare, reagerer de fleste på samme måte. Men når det gjelder psykologiske utfordringer som tidsklemme, relasjonelle konflikter og konflikter på jobb, er det enormt stor individuell variasjon. Noen kan oppleve en situasjon som en gøy utfordring, mens andre kan oppleve det samme som giftig stress, forteller Reme.

Sunt versus usunt stress

Sunt stress er når du opplever en moderat variant av stressresponsen, at adrenalinet øker og du føler deg skjerpet. Usunt stress er når adrenalinet og kortisolet forblir høyt, og du opplever situasjonen som krevende.

Ifølge Arbeidstilsynet kan ansatte oppleve stress når det stilles større krav og forventninger i jobben enn det de er i stand til å takle, mestre eller kontrollere. De omtaler stress som en følelse av alarmberedskap i kroppen, men legger til at dette er helt normalt.

«Det er nødvendig for oss å kunne reagere hurtig i enkelte pressete situasjoner, og stressreaksjonen er derfor i utgangspunktet sunn. Det helseskadelige stresset oppstår når situasjoner som stresser oss ikke forsvinner eller blir håndtert, men vedvarer over lang tid».

– Har man en stressrespons som ikke går ned over tid, påvirker det immunforsvaret og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, smerte og psykiske lidelser, forteller Uio-professor Reme.

Kan utvikle seg til utbrenthet

Professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Christina Nerstad, jobber for tiden med en bok om stress. Hun fremhever at din egen holdning til stress kan ha innflytelse på hvordan du opplever stressende situasjoner.

– Føler du at du har tilstrekkelig med ressurser til å mestre stresset, kan stress oppleves utviklende og være en drivkraft til at du fungerer godt, sier hun.

Det kan ifølge BI-professoren være enklere å takle jobbrelatert stress om du har sosial støtte fra en leder eller andre kolleger, når du opplever at du har både medbestemmelsesrett i egen hverdag og at du har en tro på at du kan mestre arbeidsoppgavene. Dette kan være lettere å få til i et arbeidsmiljø der rivalisering tones ned, og læring, utvikling og samarbeid verdsettes, mener hun.

For stor arbeidsmengde, tidspress og destruktivt arbeidsmiljø kan alle føre til større grad av opplevd stress, mener Nerstad.

– Med en gang du har en følelse av at du ikke klarer å strekke til, eller ikke har nok ressurser til å klare å håndtere det du opplever som stressende, kaller vi det negativt stress. Det må vi være obs på, for det kan balle på seg og over tid utvikle seg til å bli utbrenthet, sier Nerstad til tu.no.

Nerstad, som har gjort flere studier om utbrenthet blant teknologer og ingeniører, deltok høsten 2020 på en større konferanse i Storbritannia der stress var ett av hovedtemaene. Forståelsesfulle ledere ble vektlagt som viktig for å forebygge stress i flere av foredragene, også av tyngre selskap i industrien.

– HR-ledelsen fra British Petroleum fortalte om hvordan de jobber med ledertrening. De mener det er viktig å rekruttere nye ledere som har høy grad av empati. De var opptatt av åpenhet rundt mental helse på arbeidsplassen, og hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for å ivareta medarbeidernes mentale helse. Dette for at lederen skal kunne forstå hva medarbeiderne går gjennom, forteller hun.

Fem grep

Ifølge UiO-professor Silje Endresen Reme er det flere ting du personlig også kan gjøre for å eliminere usunt stress.

1. – Det aller første du må gjøre er å forsøke å eliminere det som forårsaker stress, om det finnes klare ytre faktorer. Blir du mobbet på arbeidsplassen, bør du kanskje bytte jobb, sier hun.

2. Er årsaken derimot en mer vedvarende følelse av å ikke strekke til, bør du hovedsakelig rydde i kalenderen din.

– Opplever du en mer generell tidsklemme, bør du kanskje forsøke å organisere livet annerledes. Du bør også sikre at du opprettholder sunne rutiner som god søvn, tilstrekkelig fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

3. En tredje metode er å forsøke å tolke situasjonen annerledes. Etter en opphetet diskusjon med en kollega, kan du for eksempel forsøke å se situasjonen fra motpartens ståsted, og på den måten redusere stressopplevelsen.

– Alt vi opplever tolkes og filtreres av hjernen via vår erfaring og personlighet, og vi kan trene opp den mentale muskelen for å tolke utfordringer annerledes. Vi kan utfordre de konkrete tankene og endre måten å tenke på. Det vil ha en direkte effekt på følelsene våre og på stressresponsen, mener Reme.

4. Å strukturere tankene ved å skrive dem ned, kan også hjelpe.

– Lister fungerer ofte godt. Du kan lage en liste for ulike problemløsninger, og systematisere tanker rundt hvordan du kan løse problemet du stå i, mener hun.

5. En femte måte å redusere usunt stress er å forsøke å roe ned alarmberedskapen i kroppen.

– Det finnes en rekke avspenningsteknikker, som mindfulness og yoga. De reduserer stressresponsen og får deg til å slappe av, sier Reme.

Hun oppfordrer imidlertid folk til ikke å være for engstelig for å havne i stressende situasjoner.

– Vi trenger belastning for å bli sterkere. Det er intuitivt når vi bygger muskler, men det samme prinsippet gjelder mentalt. Vi trenger utfordringer for å mestre stress, og for å bygge opp styrke til å takle nye situasjoner. Skåner vi oss selv for alt ubehag, blir vi lite robuste.