Forsker: Jobber du med en primadonna, er du heldig – Slik vet du at du jobber med en

I årets hittil mest offentlige skittentøyvask, rettssaken mellom programleder Line Andersen og arbeidsgiveren NRK, fikk et gammelt begrep nytt liv da en organisasjonspsykolog brukte begrepet primadonna om Andersen.

I Norge brukes uttrykket primadonna gjerne i nedsettende ord og vendinger om en kategori av såkalt vanskelige medarbeidere. Men i ledelsesfaget er primadonna egentlig et langt mer nyansert begrep som ble introdusert av danske Helle Hedegaard Hein i 2013, da hun ga ut boken Primadonnaledelse.

I boken tar Hedegaard primadonnaer i forsvar og maner heller til forståelse for enn fordømmelse av medarbeidere som blir plassert i den lite fordelaktige båsen.

Mens mange forbinder en primadonna med en egoistisk og lite empatisk ener som krever spesialbehandling, er en primadonna i Heins definisjon en person som føler et personlig ansvar for å oppnå den aller høyeste standarden i faget sitt.

For Hedegaard er primadonnaen et lidenskapelig menneske som drives av et kall, og som arbeider i den høyere saks tjeneste. Derfor er de ofte kompromissløse og de kjemper ofte kamper på vegne av saken, som folk rundt dem ofte ikke forstår, ettersom det ofte passer dårlig inn i et arbeidsliv som domineres av pragmatiske beslutninger, analyser og målstyring.

Hein kjenner ikke saken mellom Andersen og NRK og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Jeg kaller dem primadonnaer fordi folk omkring dem ofte misforstår disse kampene og feilaktig stempler primadonnaene som usamarbeidsvillige, egosentriske mennesker med store primadonnanykker. Men det er viktig å se bak atferden hvis man skal fortolke dem riktig og dermed forstå dem, skriver Hein i epost-intervju med tu.no.

Og det bør man, mener Hein: Hvis man tar vare på og leder en primadonna riktig, kan de gi et uvurderlig bidrag til organisasjonen. Når primadonnaer trives er de en uvurderlig utviklingsmotor, ambisiøse på sakens vegne, driver den framover og kan utgjøre en stor forskjell.

Kvalitetsgaranti

Førsteamanuensis Donatella De Paoli ved institutt for ledelse og kommunikasjon ved BI er enig. Både arbeidsgivere og kollegaer til primadonnaer er heldige, ettersom primadonnaen kan være inspirerende å jobbe med, og lede vei for kvalitet og prestasjoner.

– Dette er mennesker som er villige til å slåss for faglige verdier. De er ekstremt flinke og hardtarbeidende, de er villige til å ofre mye og gå mange kamper for å vinne fram for saken. Å ha en primadonna på arbeidsplassen er et tegn på at det er en profesjonsorientert og faglig fundert organisasjon med flinke folk, sier De Paoli.

I boken Primadonnaledelse deler Hein medarbeidere inn i fire arketyper av høyt spesialiserte arbeidere (se faktaboks). Formålet med boken er å gi ledere kunnskap og et verktøy for å tilpasse ledelsen til hver enkelt type profesjonsmedarbeidere. Teorien har i likhet med andre teorier som forsøker å gruppere og klassifisere folk ut ifra personlige egenskaper, møtt kritikk for å være for overflatisk. Selv presiserer Hein at hensikten med arketypene ikke er å forenkle og redusere mennesker, men å få fram nyanser og forskjeller.

De Paoli mener teorien kan være et godt verktøy for ledere.

– Teorien hennes er kritisert, men jeg synes ikke man skal ta den bokstavelig. Hun deler medarbeiderne inn i fire typer, og selvfølgelig er det en forenkling av virkeligheten, slik alle teorier er, men mange ledere kjenner seg sånn igjen. En rekke profesjonsorganisasjoner har trykket den til sitt bryst, for hun gir ledere et rammeverk å jobbe ut fra, sier De Paoli.

Nito er blant organisasjonene som har tilbudt kurs i primadonnaledelse til sine ingeniørmedlemmer.

Vil ha lidenskapelige ansatte

Lidenskap for faget er en ettertraktet egenskap for arbeidsgivere, i hvert fall om vi skal ta teksten i stillingsutlysninger på alvor. I starten av juni lå det 578 stillinger på Finn.no der arbeidsgivere fra ulike bransjer oppførte lidenskap på kvalifikasjonslisten.

De Paoli mener vi må være forberedt på et arbeidsliv med langt flere primadonnaer i framtiden, ettersom folk bruker stadig lengre tid på utdanning, jobber mer og knytter mye av sin identitet til jobben. Dermed blir også ledelse av slike personligheter viktigere.

Hein mener også kommer flere primadonnaer på framtidens arbeidsmarked, men hennes argument er et annet:

– Det vil være flere unge mennesker som søker et arbeidsliv fylt med mening og en opplevelse av å bruke tiden sin på å utgjøre en forskjell.

Stiller høye krav

Så hvordan vet man at man jobber med en primadonna? Hein sier det kan føles skremmende å jobbe tett med et så lidenskapelig og kompromissløst menneske. Samtidig er det viktig å være klar over at en primadonna stiller de høyeste kravene til seg selv.

– Primadonnaer kan stille utrolig høye krav til andre. Noen, men ikke alle, vil reagere sterkt hvis andre leverer noe som i deres øyne er middelmådig. Primadonnaer har også vanskelig for å ta imot ros for et middelmådig stykke arbeide, da kan de miste tillit til vedkommende, sier Hein.

Tillit er et nøkkelord. Ettersom en primadonna jobber i en høyere saks tjeneste, krever det enorm tillit å overlate delansvar for saken i andres hender, enten det er ledere eller kollegaer.

– Primadonnaen en tendens til å kontrollere kvaliteten på andres arbeid, dersom de selv er involvert i det, sier Hein.

Primadonnaer må ledes

Sportskommentator Line Andersen er et godt eksempel på en primadonna, mener de Paoli. I positiv forstand.

– Hun er en faglig svært dyktig person som har lyktes og oppnådd gode resultater. Det er ingen som betviler hennes prestasjoner. Hun har til og med utvidet konseptet sport til å gjelde sjakk. Og så har hun i tillegg hatt en måte å være på og snakke til folk på, som har opplevdes som støtende og belastende. Det er også ganske vanlig for primadonnaer, mener de Paoli og presiserer at hun kun kjenner saken fra medieomtalen.

Og der er vi inne ved det som mange har pekt på er sakens kjerne, med utgangspunkt i NRKs beskrivelser av Andersen. Primadonnaer må også ledes. Ledelse av kunnskapsmedarbeidere er anerkjent som en av de vanskeligste oppgavene en leder kan ha. I en kommende artikkel tar vi for oss hvordan Hein mener det bør gjøres.

– Line Andersen-saken er et eksempel på hvordan konflikter i arbeidslivet ikke skal løses. Rettssaken var en fallitterklæring for organisasjonen og de som har vært ledere for henne, de har mislyktes totalt. Det at en ansatt er flink, sterk, karismatisk og dyktig, betyr jo ikke at du ikke kan sette deg ned og snakke med vedkommende, sier De Paoli, og viser til at Andersen i retten uttalte at mange av påstandene og karakteristikker som kom her var opplysninger hun ikke hadde hørt tidligere.

Tu.no har forelagt De Paolis synspunkter for NRK. Markeds- og kommunikasjonssjef Christine Viland sier det har vært en svært vanskelig sak for alle involverte.

– Vi har gitt våre kommentarer i saken og har ikke noe mer å tilføre nå, skriver Viland.

Line Andersen ønsker heller ikke å gi en kommentar.

Krever egen lederstil

Primadonnaer bør ledes på en egen måte, mener Hein, og i en kommende artikkel utdyper vi hvordan Hein mener det bør skje.

– Primadonnaers bidrag til enhver arbeidsplass er viktig, de tenker alltid på hva som er best for saken. Jeg vil nødig være i en verden uten primadonnaer drevet av et kall. Forestill deg et sykehus uten leger eller sykepleiere som er drevet av et kall, sier Hein.