Et tegn på utbrenthet kan være at du trenger en drink for å slappe av

– Rus blir en form for selvmedisinering. At man begynner å ta seg en ekstra drink på kvelden eller drikker litt ekstra øl.

Det sier psykolog Tom Henning Øvrebø. Han er spesialist innen arbeids- og organisasjonspsykologi, og driver egen psykologpraksis.

Der møter han blant annet klienter som opplever arbeidsrelatert stress, i form av å være utbrente.

Men å drikke eller ruse seg på annen måte er ikke uvanlig etter en hard arbeidsdag, påpeker han.

Døyve ubehag

Utbrenthet er ingen diagnose definert i diagnosemanualene som benyttes i helsevesenet, og derfor vil legen ofte sette diagnosen depresjon hvis du har symptomer på tilstanden, forklarer Øvrebø.

Disse symptomene kan være at man merke en indre uro, mer spenninger i kroppen og ikke klarer helt å slappe av.

– Man er konstant aktivert og sliter med muskelspenninger og hodepine, sier han.

Kognitive og psykiske effekter, som hukommelseseproblemer og konsentrasjonsvansker, er også tegn på utbrenthet.

– Man går rundt i en form for hjernetåke og klarer ikke helt å utføre de oppgavene som man vanligvis har klart, på en tilfredsstillende måte, sier han.

I møte med klienter ser han at enkelte øker alkoholkonsumet sitt for å takle en hverdag de opplever som veldig krevende.

– Ofte blir det sånn at man jobber mer og mer for å prøve å få unnagjort en del arbeidsoppgaver, og så oppleves det som man ikke kommer helt i mål. Da finner man da andre måter å få døyve det ubehaget og stresset på, som for eksempel ved bruk av alkohol og andre rusmidler, sier han.

I podkasten Teknisk sett karriere forteller han hvordan han hjelper utbrente arbeidstakere.

– Ikke et rusproblem

Camilla Lynne Bakkeng er fagleder i Akan kompetansesenter, som eies av staten, LO og NHO og som hjelper ledere og medarbeidere med å forebygge og håndtere rusproblematikk.

Hun mener at de som tar et glass vin eller annet for å roe seg ned etter en krevende arbeidsdag, ikke vil kjenne seg igjen i at de ruser seg.

Men sier at når man begynner å bruke alkohol eller rusmidler som en måte å håndtere stress på, er det et problem.

– Jeg sier ikke at det er et alkohol- eller rusproblem, men det er et problem å bruke det til det formålet, sier hun.

Akans erfaring er at de aller fleste som bruker alkohol eller rusmidler som selvmedisinering, gjør det av mange og sammensatte årsaker, og hun ramser opp:

– For å prestere, for å roe ned, for å sove, for å takle sosial angst, depresjoner, for å flykte fra tanker og opplevelser, for å flykte inn i en annen verden eller generelt for å takle livet, jobb og forventninger, sier hun.

– Alt dette er selvmedisinering. Vi har alle ulike måter å håndtere stress på, påpeker hun.

Trygge ledere

Hvor mange som ruser seg som følge av arbeidsrelatert stress, finnes det ikke forskning eller studier på, og Akan skiller ikke mellom årsaker til at folk ruser seg. Bakkeng vil derfor ikke vil knytte rus direkte opp mot utbrenthet.

Men hun har råd til hvordan ulike aktører på arbeidsplassen kan møte en ansatt som trenger noen å snakke med angående egen rusbruk. Akan veileder verneombud, tillitsvalgte, ledere, HR og bedriftshelsetjenester.

– For mange er det et nederlag å ikke håndtere jobboppgaver, og man biter i seg stresset. Man er lojal og tenker at det blir bedre, svarer Bakkeng.

Hun tenker at mange har en tendens til å utsette slike samtaler og later som at alt er greit helt til det ikke går lenger.

– Det å drikke for mye eller ruse seg er forbundet med skam og tabu, og for å si fra om det, krever det en trygghet for at man kan snakke med lederen sin om sårbare temaer og en trygghet om at man blir tatt på alvor og ikke mister jobben sin, sier hun.

Hun mener det er viktig å ha en ruspolicy på arbeidsplassen og å snakke om temaet jevnlig. Det vil skape trygghet for de ansatte.

Redde for å miste jobben

På TUs spørsmål om det er risikoer knyttet til å skulle fortelle sjefen at du sliter med arbeidsrelatert stress og rus, bekrefter Bakkeng at det er mange som er redde for å miste jobben og å møte fordommer. Rådet hennes er å si fra tidlig, for da rekker ikke problemene å bli så store.

– Si det som det er. At du opplever arbeidsmengden som så belastende at det går ut over både psykisk og fysisk helse. Be om hjelp til å prioritere oppgaver for å få rom til å hente deg inn. Mange ber om hjelp fra sin leder, men da må ledere ha lagt til rette for en kultur som er ivaretakende og trygg. Man kan også snakke med legen sin og bedriftshelsetjenesten hvis man har det, sier hun.

Bakkeng påpeker at det er lederes ansvar å snakke med de ansatte dersom de er bekymret for dem. Når ledere og HR skal møte ansatte som forteller at de sliter på en god måte, tenker hun at de kan starte med å fortelle hva de ser av endringer hos den ansatte.

– Ledere kan fortelle hva de observerer av endringer hos den ansatte, som ofte er i form av endringer i fravær, endringer i utføring av jobben eller endringer i atferd. Og på bakgrunn av det si at de bekymret og at de ønsker å hjelpe til, sier hun.

Hun tenker at den første samtalen basert på en bekymring, uten forventninger om innrømmelse eller erkjennelse av et problem, ofte er den viktigste.

• Hør podkastepisoden med psykolog Tom Henning Øvrebø om utbrenthet i nettspilleren under, eller der du vanligvis lytter til podkaster.