Disse teknologijobbene forsvinner og disse kommer til: – Nerden må få flere interesser

– Diskusjonen om hvorvidt robotene kommer til å ta over jobbene våre er litt fordummende. Robotene er her allerede og jobbinnholdet til de fleste endres, sier forskningsleder i Sintef, Thale Kvernberg Andersen.

Sammen med sine Sintef-kolleger utarbeidet hun i fjor en rapport om hvordan digitalisering vil endre akademikeryrkene. Hovedfunnet er at så å si alle må omstille seg for å møte en ny arbeidshverdag.

– Det blir mer samhandling mellom mennesker og teknologi på flere måter. Folk med lang utdanning har tidligere vært relativt beskyttet mot at jobber forsvinner. Men det kan komme en rekke systemer, software og kunstig intelligens som vil evne å gjøre mange av analysene og beslutningene som nå blir gjort av dem med høy utdanning. Kompetanseutvikling og livslang læring blir derfor viktig, mener hun.

Kompetanseheving

TU vil i en serie artikler undersøke hvordan fremtidens arbeidsliv for teknologer vil bli. I denne saken har vi bedt to eksperter ta en titt inn i krystallkula og spå hvordan de tror teknolog-jobbene vil endre seg i takt med at ny teknologi utvikles. Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, mener også at kompetanseheving blir viktigere i tida som kommer.

– Under World Economic Forum ble ledere over hele verden spurt om hvilke krav som vil stilles til arbeidstageres kompetanse i årene som kommer. Lederne i verdens ledende virksomheter svarte at medarbeiderne gjennomsnittlig vil trenge 100 dager i året på kompetanseutvikling de neste tre årene, forteller Krokan.

Jobber forsvinner

Professoren mener digitaliseringen av ulike bransjer vil velte om på dagens arbeidsliv.

– Ny teknologi endrer produksjonsmåter i næring etter næring. Nye måter å lage ting på, gjør at mange jobber vil bli borte. Men flere nye muligheter kommer, sier han.

– Arbeidsprosesser som kan helautomatiseres blir borte. Dette gjelder spesielt prosesser som er regelbaserte hvor det stort sett ikke utøves skjønn, og særlig der datagrunnlaget også er digitalisert. Teknologer har mange regelbaserte arbeidsprosesser. De nyeste algoritmene innen kunstig intelligens kan overta flere av disse jobbene om man bare lager gode beskrivelser i klartekst om hva maskinene skal gjøre. Teknologer må derfor også omskoleres, mener han.

Nye jobber

Folk med teknisk utdannelse kan derimot ha et fortrinn i fremtidens arbeidsliv, da de fleste nye jobber vil bli definert av teknologiutvikling. Det vil derfor være behov for dyktige og nytenkende teknologer i stadig flere bransjer.

1. Helsesektoren er blant bransjene der ny teknologi stadig utfordrer gamle metoder, og der det vil bli behov for teknologer til å styre utviklingen.

– Vi har blant annet sett at tolkning av radiologiske bilder gjøres med mindre feilberegninger av kunstig intelligens enn av mennesker, forteller Krokan.

2. Finans- og banknæringen er en annen viktig bransje som vil ha bruk for mange teknologer i tiden fremover.

– Rune Bjerke (tidligere toppsjef i DNB journ.anm.) har sagt at DNB er blitt et teknologiselskap med banklisens. De ansetter mange som jobber med digital transformasjon, kunstig intelligens og automatisering av tjenester, sier Krokan, og trekker frem regnskapsføring som en jobb som i enda større grad vil bli automatisert i fremtiden.

– Jeg vet ikke hvor mange årsverk det benyttes på registrering av reiseregninger, men det er nok en arbeidsprosess som kan bli borte. Den lille dingsen vi alle har i hånda vet til enhver tid hvor vi er, hvor vi bor og hvor lenge vi er borte hjemmefra. Dataene finnes på telefonene. Det er bare å finne gode metoder for å fange dem opp og putte dem inn i regnskapet, sier han.

Automatisering av bankrådgivning er en annen etterspurt teknologi.

– Det vil bli behov for folk som kan gjøre dette på en god måte.

3. Fiskerinæringen er en tredje sektor som vil endres i takt med utviklingen av ny teknologi.

– Flere starter nå opp prosjekter for fiskeoppdrett på land istedenfor i vann. Du sparer cirka 15 kr per kilo fisk på frakt og svinn med slik type oppdrett. Men det kreves en annen type teknologi og kompetanse for å gjøre det på land, forklarer Krokan.

4. It-sikkerhet

Når alt digitaliseres blir it-sikkerhet enda viktigere, og denne sektoren vil generere arbeidsplasser. Personvernforordningen (GDPR) som skal styrke personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union, øker også behovet for produksjonen av ny teknologi, mener NTNU-professoren.

– Det blir flere sikkerhetsutfordringer. GDPR krever at personvern legges inn som en feature i systemene. Det gjør at det trengs flere lags arkitektur, for å hindre at alle får tilgang til alle dataene i et system. Vi må også lage norske, nordiske eller europeiske løsninger og infrastruktur for å ta kontroll med dataene fra amerikanske selskap. Det vil bli behov for teknologer i alle disse prosessene, sier han.

5. Juss og juridisk behandling

Krokan mener det vil bli etterspørsel etter teknisk nyvinning på det juridiske området.

6. Miljøvennlige energikilder

Det vil også bli etterspørsel etter teknologer som jobber frem ny bærekraftig teknologi. Se mer om dette punktet lenger ned i saken.

Deleøkonomi og nye arbeidsprosesser

Krokan har de siste årene blant annet fordypet seg i hvordan den nye dele-økonomien på digitale plattformer, som taxiappen Uber og hotell- og reiseappen Air Bnb, har gitt nye jobbmuligheter. Han trekker frem at forskning har kartlagt at rundt halvparten av alle jobber i USA vil forsvinne som følge av at folk vil arbeide på nye måter. Arbeidslivet i Norge er organisert på en litt annen måte, og forskningen spår at rundt en tredjedel av alle norske jobber vil forsvinne.

– Det å gå fra studier og ut i fast jobb vil nok ikke lenger være normalen. Folk kommer til å ha ulike oppdragsgivere som følge av plattformøkonomien, spår Krokan.

Han spår også at ny global kompetansedeling vil føre til at teknologisk utvikling i én bransje, fort vil bli plukket opp, og føre til utvikling i en annen bransje.

– Det blir en konvergens mellom forskjellig sektorer. Teknologi som ble utviklet for smarttelefonene benyttes nå til skjermer i biler. Utvikling på ett område forflyttes til et annet. Etter koronapandemien har vi blant annet fått en helt ny måte å lage vaksine på fordi teknologien har gjort det mulig for forskerne å dele metoder.

Arne Krokan mener det i fremtiden vil bli behov for folk som kan utvikle teknologi som endrer arbeidsmetodene vi har i dag.

– Vi har ikke forberedt oss godt nok på hvordan vi kan redesigne arbeidsprosesser med ny teknologi. De som har makten i et fagområde, har i mange år sett digitale løsninger som nye verktøy og redskaper. Pedagogene i utdanningssektoren har for eksempel sett på skjerm som en erstatning for papir. Men på skjerm kan flere personer skrive på samme dokumentet samtidig, det skaper en annen arbeidsprosess. Den store utfordringen for teknologer blir å designe nye strukturer og nye måter å arbeide på i ulike bransjer.

Den femte industrielle revolusjon

Det har lenge vært snakket om en fjerde industriell revolusjon, Industri 4.0, etter at teknologi og nye typer firmaer har revolusjonert global handel, industri og arbeidsliv. Men allerede før denne revolusjonen har slått inn over alle bransjer, er det nå snakk om en videreutvikling kalt, Industri 5.0. Der den fjerde industrielle revolusjonen har vært opptatt av effektivisering og økonomisering ved hjelp av teknologi, er den femte opptatt av bærekraft, samfunnsnytte og menneskelig kapital, altså et bredere perspektiv enn bare økonomisk gevinstrealisering.

Forskerne mener vi er på vei inn i en tid da mennesker og teknologi må samhandle mer og på nye måter.

– Fremtidens arbeidstakere trenger stor forståelse for selve teknologien. Vi beveger oss over i et paradigme der mennesket er i sentrum, og teknologien blir benyttet til en fremtidsrettet og bærekraftig industri, sier Thale Kvernberg Andersen i Sintef.

Teknologi vil bli viktig i stadig flere bransjer, og de som jobber i de ulike sektorene må tilegne seg teknologisk kompetanse. Teknologer må også tenke bredere enn de har gjort til nå, poengterer Andersen.

– Det vil bli mer etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse, men også kompetanse på menneskelige relasjoner. For å få ut potensialet i teknologien har man behov for både myke og harde kompetanser. Kompleksiteten i arbeidslivet øker, og en rendyrket teknolog må forstå andre stammespråk i tillegg til teknologi. Du kan ikke bare være i din egen faglige boble lenger. Nerden må få flere interesser.

Miljøvennlige energikilder

Andersen mener batteriproduksjon, noe TU har skrevet mye om, er et godt eksempel på bærekraftig teknologi som vil bli enda viktigere når arbeidslivet beveger seg inn i det hun kaller Industri 5.0.

– Miljøvennlige energikilder vil bli viktige i tida som kommer, spår hun.

Andersen mener det er vanskelig å komme med andre konkrete spådommer om hvilke jobber som vil forsvinne og hvilke som vil komme til. Men hun tyr til spillverdenen for et bilde.

– Jeg har en kollega som gjerne trekker frem dataspillet Pac-Man som en visualisering når vi snakker om hvordan arbeidslivet vil endres. Pac-Man spiser en og en bit av brettet, og så kommer nye brett når ett brett er spist opp. Vi vet ikke ennå hva som er på de neste brettene.

Etisk kompetanse

Hun mener derimot at digitaliseringen har gitt en forskyvning i hvilke jobber vi har og hvilke kvalifikasjoner vi trenger for å være etterspurt i arbeidslivet. Hun benytter igjen et bilde fra populærkulturen, filmen «Charlie og sjokoladefabrikken».

– Faren til Charlie mistet jobben på fabrikken som var å skru på hetter på tannpastatubene. Han ble erstattet av en maskin og ble arbeidsledig, men fikk etter hvert ny jobb med å reparere maskinene. Digitaliseringen skaper nye behov, og menneskene må samspille med maskinene.

Kreativitet og innovasjon blir derfor viktigere, skal vi tro Andersen.

– Robotene bruker kunstig intelligens og trenger maskinlæring og må fores. Vi vil trenge folk som kan noe om teknologien, men som også er gode på etikk, kreativitet og innovasjon.

Også Arne Krokan mener at etikk vil bli en viktigere del av teknologiutviklingen.

– Vi trener teknologer, ikke bare for å lage dingsene, men for å lage infrastrukturen for det digitale nettsamfunnet. Vi trenger et annet tankesett for hvordan alt skal henge sammen. Vi kommer til å trenge teknologer med etisk gangsyn og forståelse for organisasjoner, mennesker og prosesser. Vi trenger noen som skjønner konsekvensene av hvilket samfunn den nye teknologien skaper, og som har tanker om hvorvidt vi vil ha det sånn.