industri

Nye krav om rensing av ballastvann blir utsatt - igjen. Det kan koste norske Optimarin og andre leverandører flere millioner

Nå håper Norge å ro i land et kompromiss.

Innføringen av krav om rensesytem for ballastvann utsettes nok en gang. Norge håper å få gjennomslag for et kompromiss.
Innføringen av krav om rensesytem for ballastvann utsettes nok en gang. Norge håper å få gjennomslag for et kompromiss.

Nye krav for rensing av ballastvann skulle innføres 8. september i år. Nå har FNs sjøfartsorganisasjon IMO valgt å endre på kravene, og utsetter dermed innføringen.

Da har det allerede gått 13 år siden krav om rensing ble vedtatt.

Det er ikke gode nyheter for den norske produsenten av rensesystemer for ballastvann, Optimarin, som nå med ut med flere millioner kroner på grunn av endringene.

– Mange har holdt på i årevis og bare ventet på at markedet skulle løsne. Nå blir det enda en utsettelse, sier administrerende direktør Tore Andersen, til Teknisk Ukeblad.

Norsk kompromiss

Håpet er at et kompromissforslag, som Norge står i spissen for, i det minste kan korte ned tiden før innfasingen starter.

HVORFOR KRAV TIL BALLASTVANN?

  • Ballastvann er en av de viktigste årsakene til at fremmede arter introduseres i nye omgivelser.
  • Det er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet i verdenshavene og sjøene.
  • Bare langs våre kyster er det påvist rundt 80 nye arter av plankton, tang og tare og marine dyr de siste 20 årene.
  • Oppblomstringen av den giftige Chatonellaalgen i Skagerrak og på Sørlandet i 2001 ,som drepte masse fisk i oppdrettsanlegg, var en introdusert art fra Stillehavet.

Norge foreslår en innfasingen av rensekravene for ballastvann fra 8. september i år og to år fram i tid. Alternativet er en enda lengre utsetting.

Seksjonssjef Lars Christian Espenes i Sjøfartsdirektoratet sier at kompromissforslaget med to års utsettelse er det beste de kan håpe på.

Kompromissforslaget innebærer at kravene innfases nå og skal gjelde for nybygg, kjølstrekt fra 8. september i år.

Ytterlige fem flaggstater står bak kompromissforslaget.

– Dette er seigpining

En av de norske produsentene av ballastvannrensesystemer, Optimarin i Stavanger, er oppgitt.

– Dette er seigpining. Det vil påføre oss 15 millioner kroner i ekstra utgifter å gjennomføre nye tester for å tilfredsstille kravene, sier Tore Andersen, administrerende direktør i Optimarin.

Han frykter at mange konkurrenter i markedet vil gi opp og gå konkurs.

– Bare de som har sterkest posisjon allerede og sterke eiere kan holde ut, sier Andersen.

Frykter konkursras

Ifølge Optimarin kom ikke utsettelsen som et sjokk, men er likevel ikke hyggelig for en presset bransje.

– Mange har holdt på i årevis og bare ventet på at markedet skulle løsne. Nå blir det enda en utsettelse. I stedet for at IMO-konvensjonen ville utløse en krapp bølge av bestillinger, blir det nå en lengre dønning, sier Andersen.

Han regner likevel med at selskapet skal gå i pluss i 2017. Omsetningen i 2016 var på 80 millioner kroner. Selskapet gikk med solide tap både i 2016 og 2015 med henholdsvis 23 og 25 millioner kroner.

– Veksten blir tregere, vi kan ikke ansette så mange som vi hadde planlagt. Men vi vokser, sier han.

USA mot FN

Sammen med Oceansaver og MMC Green Technology, er Optimarin-systemet blant de får som har fått godkjent sin teknologi av den amerikanske kystvakten, US Coast Guard.

USCG ble utålmodige og ville ikke vente på at IMO-konvensjonen skulle tre i kraft. De har derfor innført egne, enda strengere krav til rensing av ballastvann enn IMO.

Det betyr at skip som skal seile på amerikanske havner må ha et system som dreper alle organismer («instant kill») før ballastvann kan slippes ut.

I FN-kravene er det noe rundere formuleringer. IMO aksepterer at organismer ikke lengre er forplantningsdyktige etter UV-stråling som ødelegger DNA, og derfor ikke kan spre seg/få avkom. De bruker en analysemetode kalt «Most Probable Number».

Har tatt 13 år

Allerede i 2004 vedtok FNs sjøfartsorganisasjon IMO en konvensjon om rensing av ballastvann på skip. Hensikten var å hindre uønsket spredning av organismer når et skip tar inn ballastvann i ett havområde og tømmer i et annet.

Først 7. september 2016 – altså i fjor – hadde tilstrekkelig antall land med nok tonnasje ratifisert avtalen, som dermed skal tre i kraft fra og med 8. september 2017.

Det betyr at alle nye skip må installere godkjent system for rensing av ballastvann, såkalt BWTS (ballast water treatment system). IMO har utformet omfattende retningslinjer for godkjenning av BWTS, Guideline 8.

Ifølge Espenes er det nå utformet nye retningslinjer igjen, for å komme mer på linje med USA.

Ballastvann brukes for å stabilisere skip. Dermed kan de også ta med seg organismer og spre dem. Foto: Wiki commons
Ballastvann brukes for å stabilisere skip. Dermed kan de også ta med seg organismer og spre dem.

I oktober i fjor møttes Marine Environment Protection Committee (MEPC). Flertallet der gikk inn for å utsette implementering av ballastvann-konvensjonen slik at produsentene skulle rekke å tilpasse seg de reviderte retningslinjene.

Norge håper å redusere utsettelsen med kompromissforslaget, som skal behandles på møtet i MPEC i London i juli.

Roser norsk innsats

Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona er oppgitt.

– Det er tragisk at IMO har brukt så lang tid – hele 13 år. Og så får vi enda noen års utsettelse, sier Paulsen.

Han er imidlertid glad for at Norge prøver å begrense skadene.

– Vi får håpe at kompromissforslaget får flertall, sier Paulsen.

I tillegg til Norge, stiller Brasil, Cook Island, India, Liberia og Storbritannia seg bak forslaget om bare to års utsettelse.

Powered by Labrador CMS