Derfor patenterer svensker, dansker og finner mye oftere enn nordmenn

Listen over norske oppfinnere med gjeldende patenter inneholder flere tusen navn. TU.no har snakket med et knippe av de norske oppfinnerne med flest patenter, og vil publisere intervjuene utover sommeren.

Innsatsen til Norges fremste oppfinnere kan imidlertid ikke hindre at antall norske patenter registrert i utlandet har vært stabilt de siste 10-20 årene. Det bekymrer Bjørn Lillekjendlie, direktør i patentavdelingen i Patentstyret.

– Det er altfor stabilt! Sett i sammenheng med befolkningsvekst, veksten i næringslivet og økt patentering ellers i verden, så burde det vært flere som patenterer, sier han.

Han medgir at tallene kan være påvirket av makrotrender i samfunnet, som at det har blitt mindre stykkproduserende industri, og mer tjenesteytende næringer som bruker hemmelighold mer enn patenter for å beskytte sine immaterielle rettigheter.

Lillekjendlie mener likevel at man nok burde forventet at tallet på norske patenter i større grad vokste i takt med befolkningsveksten og omsetningsveksten i næringslivet.

Patenterer sjeldnere

En annen stabil trend er at nordmenn patenterer langt sjeldnere enn sine nordiske naboer. At det kommer flest patenter fra landene med flest innbyggere, er naturlig. Men Lillekjendlie har sett på hvor mange internasjonale patenter som kommer fra landene i forhold til innbyggertallet — og resultatet er oppsiktsvekkende.

– Setter vi nivået på internasjonale patenter fra norske oppfinnere per innbygger til 1, så har det i perioden 2008-2018 kommet cirka 1,8 patenter fra hver danske, 2,5 fra hver finne og 2,8 patenter fra hver svenske, sier Lillekjendlie.

Tall fra i fjor viser dessuten at Sverige og Danmark har økt antall patentsøknader i EU-området, med henholdsvis fem og 13 prosent det siste året. Norge har en nedgang på 0,6 prosent.

• Patenteksperter: Industrien lar teknologi ligge fritt tilgjengelig for enhver

– Norge mangler tradisjon

– Skyldes Norges bunnplassering i denne sammenligningen at vi har en annen type industri, eller at de er flinkere til å patentere teknologien sin i våre naboland?

– Det blir litt mer synsing enn tallfakta, men mitt inntrykk er at man har en helt annen industriell tradisjon i resten av Norden. Mens vi har et ganske "enkelt", råvarebasert næringsliv strukturelt sett, har svenskene årtier på årtier med bil- og fly- og elektronikkindustri. Når du har så lang erfaring i å forholde deg til internasjonale partnere og konkurrenter, så blir du forsiktigere, og passer på det du har. I Norge er det en litt mer "Behøver vi virkelig å patentere"-holdning, sier Lillekjendlie.

Norsk næringsliv er imidlertid i stadig større grad tvunget til å forholde seg til utenlandske aktører.

– På de fem årene jeg har jobbet i Patentstyret er det blitt nesten dobbelt så mange gyldige patenter fra norske og utenlandske firmaer i Norge. Og selv om ikke tallet på norske patenter til utlandet går opp, så gjøres internasjonale patenter fra norske firmaer gjeldende i langt flere land enn før. Så vi ser en økende internasjonalisering rundt det å beskytte teknologi i norsk næringsliv, sier Lillekjendlie.

• Patentrådgiving: Har økt omsetningen 25 prosent på fem år (TU Ekstra)

Utenlandske patenter kan bli et problem

Han mener imidlertid det er stor forskjell på hvor flinke forskjellige bransjer er til å patentere teknologi.

– Oljebransjen, en god del av utstyrsleverandørene til oljebransjen og bedrifter innen bioteknologi og medisin har rutiner på patentering som er like gode som det vi finner internasjonalt. Men ser vi på bransjer som er mindre veletablerte, er nok potensialet større, sier Lillekjendlie, og trekker fram oppdrettsnæringen som et eksempel.

– Oppdrettsnæringen er stor i norsk sammenheng. Men både oppdrettsnæringen selv, utstyrsleverandører og andre leverandører, for eksempel til lakselusbekjempelse, har langt mindre patentering enn det vi ser i medisin- og oljenæringen, sier han.

Lillekjendlie frykter at bransjen kan få problemer om den ikke blir flinkere til å beskytte teknologien sin.

– I Kina patenteres det mye, kreativt og bra, og vi kan ikke se bort fra at for eksempel mekaniske løsninger som er anvendbare i mæreindustrien er i ferd med å bli patentert i Kina. Foreløpig tar kineserne ut relativt få patenter internasjonalt, så hittil har det ikke ført til problemer for norsk oppdrettsnæring. Men hvor lenge vil det vare? Hvis kineserne tar ut alle disse patentene også utenfor Kina, vil det kunne bli et problem for norsk næringsliv både i Norge og andre land norske bedrifter opererer i, sier han.

Lillekjendlie legger til at Kina virker interessert i å tiltrekke seg norsk næringsliv, og at norske og kinesiske myndigheter nå samarbeider for å gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å patentere i Kina.

• Eksperttipsene: Den vanligste feilen norske oppfinnere gjør (TU Ekstra)

Kan gjøres billigere

Lillekjendlie tror mange bedrifter kunne tjent på å se på sine tekniske løsninger som teknologi som bør beskyttes.

– Mange betrakter patentering som en utgiftskilde mer enn en investering til inntekts ervervelse. Nå er det flere måter å beskytte immaterielle rettigheter på, så det er ikke sikkert at patentering er det riktige for akkurat din bedrift. Kanskje bør man lage seg en kombinasjonspakke tilpasset det man selger og markedet man er i. Redskapene i en slik pakke kan være patentering, designbeskyttelse og hemmelighold. For mange bedrifter handler det om at noen setter seg ned og gjør jobben med å finne ut hva som bør beskyttes og hvordan det skal beskyttes. Men får man systematisert arbeidet, er det ikke så mye tid man behøver å bruke i den daglige driften.

– Hva koster det å patentere?

– Å utarbeide og få godkjent en patentsøknad koster ofte noen titusener. Men skal du ha patentet gjeldende i mange land vil det raskt koste 200.000-400.000 kroner. Det lønner seg derfor å være edruelig når det gjelder hvor mange land man reelt sett har muligheten til å selge produktet sitt i, sier Lillekjendlie.

Han påpeker imidlertid at det de siste par årene er blitt mulig å patentere billigere i utlandet for mange. Global Patent Prosecution Highway er en ny patenteringsmekanisme som har kommet til etter bilaterale avtaler mellom drøyt 20 land, deriblant de fleste av Norges største handelspartnere.

– For mange vil søknadsbehandlingen for patentering i utlandet både gå raskere og bli billigere med denne patenteringsmekanismen, enn om man søker patenter gjennom den globale PCT-avtalen, som nok fremdeles er mest kjent i næringslivet, sier Lillekjendlie.

• Begynte å eksperimentere på gutterommet: Nå er han Norges patentkonge