Vil bruke utslippsfri hydrogen til å varme opp 3,7 millioner boliger

Rapporten «H21 North of England» ble publisert i dag, og beskriver hvordan mer enn 3,7 millioner husstander og 40.000 bedrifter i Nord-England kan bli utslippsfrie innen 2034 – ved å bruke hydrogen til oppvarming.

Det er Northern Gas Networks som står bak rapporten, i samarbeid med Cadent og Equinor. Den legges fram for britiske myndigheter som en mulighetsstudie.

Den tar for seg produksjon av ren hydrogen fra naturgass, i et anlegg med kapasitet på 12 gigawatt, støttet av karbonfangst.

Northern Gas Networks beskriver prosjektet som verdens største prosjekt for kutt i CO2-utslipp, med en reduksjon på 12,5 millioner tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren i året.

• Hydrogenproduksjon: Med CCS kan naturgass fra norsk sokkel bli en ren energikilde

Vil starte i 2028

Forslaget i studien er å starte konverteringen til hydrogen i husstander i Nord-England i 2028, med en gradvis utvidelse til hus og næringsbygninger i Leeds, Bradford, Wakefield, York, Huddersfield, Hull, Liverpool, Manchester, Teesside og Newcastle i løpet av de påfølgende syv årene, frem mot 2034.

Kostnaden for prosjektet er beregnet til 22,7 milliarder pund, eller 249 milliarder kroner etter dagens kronekurs.

Hydrogen vil bli produsert fra naturgass i et produksjonsanlegg som vil være selvforsynt med energi. Hydrogenet skal lagres i salthuler, noe som skal sikre at det er nok hydrogen til å dekke behovet også på den kaldeste tiden av året. Dette er den samme metoden som brukes for lagring av naturgass.

Hydrogen vil så transporteres til de lokale nettverkene i et nytt høytrykks overføringssystem, designet med ekstra kapasitet for å sikre fremtidige leveranser til industri, kraft og transport.

• Det svenske raffineriet skal fange CO2: Og vil lagre den på norsk sokkel

Lager i britisk del av Nordsjøen

Karbonfangst og -lagring (CCS) blir en del av løsningen, for at hydrogenproduksjonen skal kunne bli utslippsfri.

Ettersom CO2 er et biprodukt når gass omdannes til hydrogen, må denne fanges, og så lagres i et reservoar under havbunnen - kanskje utenfor nordøstkysten av England.

Equinor har lang erfaring med karbonfangst og -lagring. I tillegg kan oljeselskapet bidra med naturgass til hydrogenproduksjonen. Selskapet har levert gass til Storbritannia i 40 år, og står for over 25 prosent av etterspørselen.

– Denne studien viser hvordan naturgass og gassinfrastruktur kan bli en del av løsningen i et lavutslippssamfunn der naturgass på lang sikt blir en ren energibærer, sier konserndirektør i Nye energiløsninger i Equinor, Pål Eitrheim, i pressemeldingen.

Rapporten peker på at det blir behov for et nytt system for overføring av gass under høyt trykk til de lokale nettene. Distribusjonssystemet bør ha ekstra kapasitet for framtidig leveranse til industri, elektrisitet og transport.

Bygger videre på mange års CCS-erfaring

Equinors rolle i prosjektet er nettopp delen som går på karbonfangst, -transport og -lagring. Her ønsker de å bygge videre på mange års erfaring, blant annet fra Snøhvit-feltet og Tjeldbergodden, sier Stephen Bull, Equinors direktør for vindkraft og lavkarbonløsninger, til Teknisk Ukeblad, like etter at markeringen av rapporten i London er over.

I tillegg håper så klart selskapet også å få levere naturgass fra norsk sokkel til prosjektet.

– Det vil gi være en naturlig synergi, siden vi har en rolle i dette prosjektet fra før av, påpeker Bull.

Han forklarer at prosjektet ser for seg å lagre CO2-en på britisk sokkel, hvor de for tiden kartlegger mulig alternativer. Han mener det er nok av kandidater i form av tomme reservoarer å ta av.

Tanken er at CO2-en skal transporteres i rørledninger, direkte fra fangstanlegget, som er beregnet å være det billigste alternativet.

Han påpeker at de her kan trekke en del erfaringer fra CO2-lageret og rørledningen på Snøhvit.

• Fangst og lagring av CO2: Kan gi opptil 70.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050

Teknologi fra hylla

Bull påpeker at CCS-teknologien er kjent, og at det ikke kreves noen teknologisprang for å gå i gang med prosjektet.

– Teknologien er her, noe av det som er så bra med prosjektet er at vi kan hente løsningen rett fra hylla, sier han.

Og ved å skalere opp håper de også å få ned kostnadene, i hvert fall for lageret og transporten. Den dyreste delen blir fangst av CO2, ifølge Bull.

– Her må vi lære av offshore vind. Der fikk vi ned kostnadene med to tredjedel på få år. Det viser at jo mer vi kan få teknologien ut, jo mer kan vi få kostnadene ned. Og ting skjer, sier han, og viser til selskapene som tester løsningene sine på Teknologisenteret på Mongstad.

– Resultatene deres er så klart hemmelige, men det vi likevel kan se er hvor mye energi de bruker og hvor mye kjemikalier de bruker. Og det går rett vei.

• Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien

Seks faser

Storbritannia har forpliktet seg til å redusere karbonutslippene sine til minst 80 prosent av 1990-nivåene innen 2050. I dag kommer over 30 prosent av utslippene fra boligoppvarming og matlaging.

Rapporten inneholder en detaljert plan over hvordan hydrogen skal kunne brukes som energi i britiske husstander.

I studien foreslås det en lansering i seks faser, der ytterligere 12 millioner husholdninger i resten av Storbritannia kan legge om til hydrogen innen 2050.

De tre selskapene bak studien fastslår at omlegging av hele det britiske gassnettet til hydrogen kan bidra til sterk dekarbonisering av oppvarmingssektoren, men også av transport og strømproduksjon, og at dette kan skje med minimale forstyrrelser for kundene.

Til sammen skal omleggingen kunne redusere karbonutslippene med over 250 millioner tonn per år innen 2050.

Finansiering blir den største utfordringen

Veien videre blir å overbevise britiske politikere om å satse på prosjektet.

– Nå har vi denne rapporten – og det er en veldig grundig rapport på 600 sider, vi snakker ikke om en liten pamflett - hvor vi har sett på designet bak dette. Vi har levert en studie som universitet og forskningsinstitutter skal kunne jobbe videre med, forklarer han.

Nå trengs i første omgang 250 millioner pund for å gå videre med den neste fasen, med engineering og design (FEED). Selv om det er en stor sum i seg selv er det kun snakk om én prosent av den totale summen for å gjennomføre hele prosjektet. Investeringsbeslutningen er planlagt i 2023,

– Vi har valgt å være veldig åpne om hva dette kommer til å koste. Vi har gått gjennom alt og brutt det ned i ulike elementer. Finansieringen blir den største utfordringen fremover, og det kommer til å bli en politisk diskusjon på hva det skal koste å avkarbonisere Storbritannia, sier Bull.

• CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden

Bellona: – Storslagent

Bellona er blant dem som har vært pådrivere for karbonfangst og -lagring som klimatiltak i lang tid. Organisasjonen er fornøyd med at det nå er et stort prosjekt under planlegging.

– Dette ser veldig lovende ut, det må jeg si. Det er et ambisiøst prosjekt, med sikte på å konvertere naturgass til hydrogen og lagre CO2-en. Det vil gjøre en stor klimaforskjell, det kan bli en veldig stor gevinst for CO2-regnskapet til hele Storbritannia, sier Todd Flach, seniorrådgiver i Bellona, til Teknisk Ukeblad.

Han var til stede på markeringen av rapporten i London fredag, og roser analysearbeidet som er gjennomført i den 600 siders tykke rapporten, og mener det bygger tillit til prosjektet. Flach mener også det er flott at Equinor får en sentral rolle i prosjektet.

– Det er et storslagent prosjekt, det er snakk om 12 millioner tonn CO2 som fanges og lagres årlig fra 2035. Det er et konkret CCS-prosjekt, som bygger på kjent teknologi og løsninger, og man slipper store innovasjonsløft for å gjennomføre det, sier Flach.

Bellona-rådgiveren har likevel et par innvendinger. Den første er at det går litt for sakte fremover.

– Ifølge IPCC-rapporten må globale utslipp halveres til 2030. Dette vanskelige målet krever raske og effektive løsninger, men H21-prosjektet vil ikke begynne å levere hydrogen før slutten av 2020-tallet, påpeker Flack, og legger til at han håper det er muligheter for å implementere løsningene raskere.

I tillegg mener han det er mulig å kritisere prosjektet for å være for avhengig av en begrenset ressurs som naturgass.

– Dagens strømnett i England er ikke dimensjonert for å bruke strøm til oppvarming og matlaging som erstatning for dagens bruk av naturgass. Derfor taper vind og solceller i konkurransen med hydrogen, siden hydrogen kan brukes i dagens rørnett med visse modifikasjoner. Slik modifikasjoner sies å være billigere enn de nødvendige oppgradering av strømnettet til å dekke elektrifisering av oppvarming og matlaging. Vi vet at vinden kommer til å blåse og solen kommer til å skinne, kostnadsfritt, i overskuelig fremtid. Derimot vet vi ikke hvor mye naturgass kommer til å koste om 10 år, og hvor nye forsyninger vil komme fra, understreker han.

• Amerikansk energitopp i Norge: – CO2-fangst fra industrikilder er lavthengende frukt