Fangst og lagring av CO2 (CCS) gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape opptil 70.000 nye jobber frem mot 2050, viser ny studie fra Sintef.
Det melder en rekke arbeidsgiverforeninger og fagforeninger samlet.
Sintef har i studien kommet frem til at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber.
I tillegg vil konkurransekraften for opptil 200.000 eksisterende norske arbeidsplasser styrkes i et lavutslippssamfunn, ifølge Sintef.
- Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien
Seks organisasjoner står bak
Studien viser de industrielle mulighetene som en satsing på CO2-håndtering, blant annet gjennom etablering av fullskalaprosjektet for CCS i Norge, vil kunne gi frem mot 2030 og 2050.
Rapporten ser på muligheter for den norske prosessindustrien, og på Norge som vertsnasjon for industri, på hydrogenproduksjon fra naturgass med Nordsjøen som CO2-lager, og på potensialet for skipstransport og teknologiutvikling.
Sintef har utredet disse spørsmålene i samarbeid med NTNU og på oppdrag fra NHO, LO, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Fellesforbundet og Industri Energi.
Disse seks organisasjonene mener Norge må satse på CO2-håndtering og gjennomføre fullskala-prosjektet – både som et bidrag til å nå krevende globale og nasjonale klimamål - og for å bevare og skape arbeidsplasserm skriver de i meldingen.
– Vi vil oppfordre politikerne til å gjennomføre forprosjektering av fullskala-prosjektet, slik at vi får et grundig og godt beslutningsgrunnlag for en investeringsbeslutning i 2019 eller 2020.
De tre prosjektene for CO2-fangst, ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo, sementfabrikken Norcem i Brevik og ved gjødselfabrikken til Yara i Porsgrunn, venter nå på avklaring fra myndighetene om det settes av penger til å ta prosjektet videre. I tillegg jobber Statoil, Norske Shell og Total E&P Norge med et prosjekt som ser på utbygging av et CO2-lager på norsk sokkel.
- CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden
– Kan bli et betydelig forretningsområde
Sintef innleder rapporten med å påpeke at studien viser at det er mulig å styrke konkurransekraften til eksisterende arbeidsplasser, og skape nye
arbeidsplasser ved å satse på fullskala CO2-håndering.
– Hvor store effektene blir, er avhengig av i hvor stor grad man antar at CO2-håndering vil bli tatt i bruk i Norge og Europa, fremhever Sintef.
De skriver videre at verden trenger CO2-håndtering for å nå ambisjonene i Paris-avtalen.
– Alternative veier til de samme utslippsreduksjonene er jevnt over dyrere, i den grad de finnes. En del industrielle utslipp kan ikke reduseres på annen måte enn ved hjelp av CO2-håndtering.
Det norske fullskalaprosjektet for CO2-håndtering planlegges for å lagre inntil 1,4 millioner tonn CO2 per år og er unikt globalt. Det vil være det første prosjektet som fanger CO2 fra prosessindustri og avfallshåndtering, knytter sammen flere utslippskilder, og bruker skip for transport for å forbinde utslippskilde og CO2-lager. Prosjektet vil også kunne være et første skritt mot etablering av norsk sokkel som storskala sentrallager for CO2 fra Europa.
– Dette kan i seg selv bli et betydelig forretningsområde. I fremtidige CCS-prosjekter kan løsninger utviklet for fullskalaprosjektet dupliseres og settes sammen på nye måter.
Sintef påpeker i tillegg at CO2-håndtering også kan bidra til å forlenge markedet for norsk naturgass, gjennom å skape rammebetingelser for å realisere ren og storskala produksjon av hydrogen.
- CO2-fangst på Klemetsrud: – De mangler forståelse for den enorme interessen som finnes i den globale avfallsbransjen
Norske muligheter
Sintef skriver at de har definert tre scenarier for utviklingen av CCS i Europa og studere mulighetene for
norske aktører innen disse scenariene. Mulighetene de har sett på er knyttet til:
- Den norske prosessindustrien, som har mål om nullutslipp i 2050, samtidig som produksjonen skal dobles. CO2-håndtering i Norge er en forutsetning for å nå målet. Realisering av en slik ambisjon vil styrke konkurransekraften til mer enn 30.000 eksisterende jobber i Norge. Det vil også kunne bidra til økning av indirekte sysselsatte, fra om lag 60.000 i dag.
- Norge som vertsnasjon for internasjonal industri. Med nærhet til en infrastruktur for CO2-håndtering kan Norge være en attraktiv vertsnasjon for industri, fordi muligheten til å produsere utslippsfrie produkter styrkes. Sammen med tilgang på rimelig og fornybar kraft, vil dette kunne danne grunnlaget for nye industrietableringer i Norge i en tid hvor arbeidskraftens andel av kostnadene går ned.
- Hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS. En satsing i Norge på hydrogen fra naturgass med CCS kan gi en omsetning på 220 milliarder NOK i 2050, og mellom 25.000 og 35.000 sysselsatte i Norge. En forutsetning for realisering av en hydrogen verdikjede er blant annet at det etableres tilstrekkelig lagerkapasitet for CO2 i Nordsjøen.
- Et marked for CO2-håndtering i Europa, som vil kunne omfatte mellom 30.000 og 40.000 arbeidsplasser i 2030 og mellom 80.000 og 90.000 arbeidsplasser i 2050, direkte knyttet til CO2-håndtering. Norske aktører står godt rustet til å øke sin verdiskaping i et slikt marked.
- Et sentrallager for CO2 i Nordsjøen bestående av flere lagringslokasjoner, som kan bidra vesentlig i olje- og gassektoren hvor Norge allerede har investert mye, hatt store inntekter og det er behov for satsing for å opprettholde verdiskaping etter hvert som oljeproduksjonen faller. I 2050 kan Norge ha over 10.000 sysselsatte direkte knyttet til CO2-lagring i Nordsjøen, mens ringvirkningene av industrien vil kunne sysselsette 5.000 til 10.000 flere i Norge.
- Transport av CO2 på skip, hvor det i 2050 kan være behov for en flåte på over 600 skip, som kan sysselsette 8.000 til 10.000 mennesker. Norske verft, rederier og tilliggende tjenestevirksomhet er godt posisjonert til å ta andeler i dette markedet.
- Markedet for CO2-fangstteknologi og -anlegg, som kan nå et omfang på over 450 milliarder kroner i Europa i 2050, og sysselsette over 40.000 mennesker. Norskutviklet teknologi vil kunne konkurrere i dette markedet, og har også spredningspotensial globalt.
- Verdiskapingen i selve fullskalaprosjektet. I tillegg til ringvirkningseffekter vil det norske fullskalaprosjektet i seg selv kunne sysselsette opp mot 5.000 årsverk, i hovedsak arbeidsplasser i Norge. Teknologiutvikling og -kvalifisering gjennom fullskalaprosjektet vil kunne posisjonere norske aktører for det internasjonale markedet og gi dem konkurransefortrinn sammenliknet med aktører i land som ikke har et hjemmemarked. Potensialet for spredning av teknologi og kunnskap fra fullskalaprosjektet er
stort, og kan gi avgjørende læring for utvikling av neste generasjons CO2-håndteringsprosjekter.
- Aker Solutions med nytt produkt: Nå skal industriskala CO2-fangst bli hyllevare
Kommentarer (14)