Vil bruke 21 milliarder kroner på atomopprydding. Kostnadene kan bli enda høyere

50 år med atomforskning er slutt. Nå skal Haldenreaktoren og Kjeller-reaktoren rives og det brukte atombrenselet deponeres. Kostnadene for å rydde opp er beregnet til 21 milliarder kroner, mener regjeringen.

– Det er enormt mye penger innrømmer næringsminister Iselin Nybø overfor Teknisk Ukeblad.

Denne måneden leverte hun en stortingsmelding om saken. Nå snakker hun ut med TU om de store tekniske utfordringene man står overfor.

– Vi vil sørge for en bred politisk forståelse for den jobben vi gjør. Det er ekstra viktig når det er en sak med et så langt tidsperspektiv, sier Nybø til TU.

Skal jobbe i 25 år

Oppryddingen av norsk atomavfall er beregnet å ta et sted mellom 20 og 25 år. To tidligere atomreaktorer, Haldenreaktoren og Kjeller-reaktoren skal tas fra hverandre bit for bit, i tillegg er det mye gammelt avfall som må håndteres. Det er materialer og komponenter som har blitt bestrålt over tid og som inneholder langlivet radioaktivitet. Til sammen er det tale om over 1000 tonn med såkalt mellomaktivt avfall, og 1600 tonn lavaktivt avfall.

Men dagens lager for lav- og mellomaktivt atomavfall i Himdalen, i Aurskog-Høland kommune, har ikke plass til alt avfallet. Derfor må det bygges et helt nytt mellomlager. Ingen vet hvor.

Det vanskeligste avfallet å håndtere er likevel det brukte atombrenslet.

– Den største kostnaden er lagring og deponering av det brukte brenselet, sier Nybø. Deponering av dette brenselet alene er regnet å koste nesten 10 milliarder kroner.

Arbeidet er overlatt til Norsk nukleær dekommisjonering (NND), et eget direktorat underlagt Nybø sitt departement. Direktoratet har i år et budsjett på 248 millioner kroner.

– Det som er viktig for meg er at vi starter opp arbeidet, at vår generasjon tar et ansvar for avfallet, sier Nybø.

At Stortinget nå involveres i arbeidet mener Nybø er nødvendig for å forankre hele prosessen.

Vurderer reprosessering

– Det er komplisert arbeid, det kommer til å pågå i mange år, og det er mange spørsmål som skal belyses: Hvordan skal avfallet behandles, hvordan skal vi teknisk få til å deponere det. Det er mange problemstillinger som dukker opp, sier hun.

Det har lenge hersker usikkerhet om hva man skal gjøre med det norske atombrenslet. Mye av brenselet tåler ikke fukt og ligger og ruster i et lager utenfor Oslo. To alternativer er nå til utredning: Det ene er såkalt reprosessering i Frankrike, en prosess der avfallet løses opp i syre før det støpes inn i glass. Det andre alternativet er såkalt oksidering, en teknologi som det svenske firmaet Studsvik tilbyr.

Et tredje alternativ som har vært undersøkt er såkalt direkte deponering, der atombrenselet deponeres i dype borehull 2000 meter ned i grunnfjellet.

– Nå utreder vi flere alternativ. Det er nettopp fordi vi ikke har tatt noen beslutning enda om hvordan dette skal gjøre, sier Nybø til TU.

Det første alternativet, reprosessering, har Norge tidligere vært svært skeptisk til. Reprosessering fører til utslipp av radioaktivt materiale til havet og tidligere norske regjeringer har støttet krav under OSPAR-konvensjonen om at Frankrike må finne andre måter å behandle atomavfall på. Nybø har likevel ikke motforestillinger mot at Norge nå vurderer å buke samme metode.

– Det ville være veldig rart om vi ikke undersøkte begge alternativer. Men vi må være ærlige på at det er et farlig materiale. Det er ikke noen enkel jobb, eller enkel beslutning, sier hun.

Organisasjoner som Naturvernforbundet, Nei til Atomvåpen og Natur og Ungdom ønsker ikke at avfallet reprosesseres.

– Vi har ikke tatt en beslutning. Vi er fortsatt i en vurderingsfase. Vi tar med alle momentene inn i vurderingen, understreker Nybø.

Importerte atomavfall

I fjor sommer avslørte Teknisk Ukeblad at Institutt for Energiteknikk (Ife) hadde tatt i mot høyaktivt atombrensel også fra andre land. Dette var eksperimentelt atombrensel fra land som USA, Russland og Japan som ble bestrålt i Haldenreaktoren, men aldri returnert til opphavslandene. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV kalte det en skandale.

I den nye stortingsmeldingen er det importerte avfallet omtalt som 1,4 tonn med eksperimentelt brensel. Mye av dette brenselet er ødelagt og vanskelig både å lagre og deponere. Nybø innrømmer at det vil bli krevende å håndtere, men understreker at Solberg-regjeringen i 2015 stilte krav til IFE om at utenlandsk atombrensel som ble testet i Norge måtte returneres til oppdragsgiverne.

– Jeg kan ikke svare for hvorfor dette ikke ble gjort under tidligere regjeringer, sier hun om situasjonen før 2015.

– Hadde en slik betingelse vært stilt før denne oppdragsvirksomheten ble igangsatt, ville kostnadene ved håndtering av brenselet blitt lavere, sier hun.

Men selv om de kontroversielle importavtalene nå kan gjøre det langt dyrere og vanskeligere å håndtere norsk atomavfall, ser ikke Nybø noen grunn til å granske importsaken nærmere.

– Slik saken står nå ser jeg det ikke som nødvendig å se nærmere på dette. I etterpåklokskapens lys er det lærdom å trekke fra avslutningen av atomsatsingen. En langt tidligere livsløpsanalyse av den norske atomsatsingen ville kunne gitt en økt retur av brensel og bedre tilstand på brenselet, og dermed en enklere og rimeligere opprydding og avslutning, sier hun.

Vil ha stor åpenhet

Den nye stortingsmeldingen legger stor vekt på at regjeringen ønsker åpenhet rundt prosessen. Likevel ble regjeringen i sommer kritisert av Sivilombudsmannen for ikke å ha gitt tilstrekkelig innsyn i flere dokumenter. Nybø mener likevel at regjeringen spiller med åpne kort.

– Det kan være ulike grunner til å unnta ting fra offentlighet når vi er i prosess. Da må vi følge de lovene og reglene som gjelder, sier Nybø.

– Selv om noen dokumenter er hemmelige, så vil vi ha åpenhet om konseptet, sier hun.

Etter Sivilombudsmannens uttalelse har Teknisk Ukeblad også blitt nektet innsyn i dokumenter som viser hvordan norsk avfall skal transporteres til og fra Frankrike, ved en eventuell behandling der, og hvor mye en slik behandling er antatt å koste. Nybø sier hun ikke vil gå inn i enkeltsaker, men at «vi må forholde oss til det lovverket vi har».

Artikkelen er oppdatert med en presisering om at atomavfallet som har sitt opphav i andre land kom til Norge som eksperimentelt atombrensel, og at det aldri er returnert til opphavslandene.