Norsk atomavfall:

Må vurdere atom-hemmeligheter på nytt. TU vant fram hos Sivilombudsmannen

Næringsdepartementet må vurdere mer offentlighet rundt norsk atomavfall, etter at Teknisk Ukeblad klagde på hemmelighold.

Atomreaktoren ble Kjeller ble stengt i 2019. Opplysninger om hva som skal gjøres med atomavfallet holdes hemmelig.
Atomreaktoren ble Kjeller ble stengt i 2019. Opplysninger om hva som skal gjøres med atomavfallet holdes hemmelig. (Foto: Eirik Helland Urke)

Næringsdepartementet må vurdere mer offentlighet rundt norsk atomavfall, etter at Teknisk Ukeblad klagde på hemmelighold.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Opplysninger om hvordan norsk atomavfall skal behandles, omfattes av miljøinformasjonsloven. Det fastslår Sivilombudsmannen i en ny uttalelse etter en klage fra Teknisk Ukeblad (TU).

Det betyr at næringsminister Iselin Nybø på nytt må vurdere om mer informasjon om norsk atomavfall bør offentliggjøres.

Departementet hadde først konkludert med at saken ikke var omfattet av miljøinformasjonsloven, og at de derfor ikke trengte å forholde seg til de strenge kravene denne loven stiller for å kunne holde opplysninger hemmelig.

Skal bruke 20 milliarder

Sivilombudsmannen er altså uenig og konkluderer med at alle dokumentene det er søkt om innsyn i inneholder miljøinformasjon «og at departementets vurdering av innsyn etter miljøinformasjonsloven er mangelfull

IFE ser muligheter til å utvikle spennende arbeidsplasser og forskning i verdensklasse i Halden.
Haldenreaktoren ble stengt i 2018. Å rydde opp etter atomforskningen vilkoste over 20 milliarder, mener regjeringen. Foto: Jannicke Nilsen

«Ombudsmannen ber departementet om å foreta en ny vurdering av saken,» står det i uttalelsen.

Etter nesten 60 år med norsk atomforskning skal det nå ryddes opp i avfallet. Gjennom de mange årene som Institutt for energiteknikk drev atomforskning var hele fire atomreaktorer i drift. Forskningen har generert 17 tonn med høyaktivt atomavfall. Nå skal de gamle reaktorene demonteres, og atombrenselet behandles og deponeres. TU har fulgt saken tett gjennom flere artikler. Oppryddingen er beregnet å koste over 20 milliarder kroner.

Ombudsmannen ber departementet om å foreta en ny vurdering av saken

Sivilombudsmannen

Likevel holder Næringsdepartementet og direktoratet som har ansvar for å rydde opp i avfallet, Norsk nukleær dekommisjonering, vesentlig informasjon tilbake.

Atomavfall = miljøinformasjon

Det var i august 2019 TU første gang ba om innsyn i de aktuelle dokumentene. Blant annet dreide det seg om referater fra møter mellom NND, Institutt for energiteknikk (IFE) og det franske selskapet Orano. Orano har tilbudt seg å behandle det norske atomavfallet til en pris på mellom fire og fem milliarder kroner. TU har bedt om mer informasjon om behandlingsmetodene.

Da TU først søkte innsyn i dokumentene, var Næringsdepartementet raske med å avslå innsynskravet. Departementet viste til at dokumentene inneholdt opplysninger av konkurransemessig betydning for Orano.

Etter først å ha bedt om en utvidet begrunnelse for avslaget, ble saken i januar 2020 klagd inn til Sivilombudsmannen. Nå konkluderer altså Sivilombudsmannen med at Næringsdepartementet må behandle saken på nytt.

Ombudsmannen uttaler at «dokumentene inneholder miljøinformasjon og at departementets vurdering av innsyn etter miljøinformasjonsloven er mangelfull.»

Ombudsmannen skriver: «Dokumentene i saken gjelder behandling av brukt atombrensel. Selv om enkelte av de sladdede opplysningene nok ikke er å anse som miljøinformasjon, er f.eks. informasjon om behandlingsmetoder og tekniske løsninger for behandling av atombrensel etter ombudsmannens syn å anse som miljøinfirmasjon, jf. miljøinformasjonsloven § 2 første ledd bokstav b

Sladdet vekk kontaktperson

Daværende Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, holdt hemmelige samtaler med generaldirektøren i OECDs atomenergiprogram, før Haldenreaktoren ble nedlagt. Foto: Eirik Helland Urke

Departementet har blant annet sladdet vekk opplysninger om hvordan franske Orano har tenkt å behandle det norske atomavfallet. Ombudsmannen uttaler at en del av opplysningene som er sladdet bort «framstår som informasjon av generell karakter

Ombudsmannen skriver videre: «..departementets begrunnelse (for å avslå innsyn red.anm) framstår som korte og generelle, og i liten grad knyttet opp mot konkrete omstendigheter i saken. I tillegg framstår enkelte av de sladdede opplysningene i dokument 18/739-6 og 7, samt 17/5183-20 som generelle og ikke knyttet opp mot «tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold

 – Dette er en prinsipielt viktig sak, sier juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

– Etter mitt syn er det åpenbart at saken gjelder miljøopplysninger, og da burde også kravet om innsyn vært vurdert etter miljøinformasjonsloven. Det er viktig og riktig at ombudsmannen nå har fastslått at dette skulle vært gjort. Uttalelsen viser også hvor viktig det er å ikke gi seg, og klage videre, når forvaltningen holder tilbake opplysninger, sier Foss.

Departementet har også sladdet vekk opplysninger om hvem i det franske selskspaet Orano de fører forhandlinger med. Om dette skriver Ombudsmannen: «Begrunnelsen som er gitt av departementet er mangelfull og er egnet til å skape tvil om sladdingen bygger på et riktig rettslig grunnlag.»

Les også

Røe Isaksen holdt hemmelige samtaler

TU har også bedt om innsyn i referat fra et møte daværende næringsministeren Thorbjørn Røe Isaksen hadde med generaldirektøren i OECD sitt atomprogram, før Haldenreaktoren ble stengt. I sin klage skrev TU: «.. at det er av helt avgjørende offentlig interesse, og av historisk betydning, hva næringsministeren diskuterte med generaldirektøren i OECD-NEA før en avgjørelsen om å stenge reaktoren ble tatt

Departementet på sin side hevdet at referatet må holdes hemmelig og henviste til offentlighetsloven § 14 første ledd. Hensikten med § 14 er å skjerme interne foreløpige vurderinger, slik at man kan ha en fri og åpen dialog på et tidlig tidspunkt i en sak.

TU viser på sin side til at det nå er over to år siden møtet fant sted og Haldenreaktoren for lengst er nedlagt. I sin klage skrev TU: «Vi har vanskelig for å se at en offentliggjøring av dette ene dokumentet vil kunne forhindre departementet i å ha fortrolige samtaler med aktører i Haldenprosjektet i framtiden

Sivilombudsmannen konkluderer nå med at også dette referatet omfattes av miljøinformasjonsloven, og at departementet derfor må vurdere offentliggjøring av referatet på nytt.

Departementet har fått frist til å svare 31. august 2020. Da er det ett år siden TU først søkte om innsyn i dokumentene.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå