Statsbudsjettet 2022: Nullutslippsløsning for Svalbard

Fra kull til null. Det tidligere forslaget om å skifte kullkraftverket i Longyearbyen med gass og pellets er skrinlagt. I stedet kan det bli nytt kraftverk med multippel-motorer som kan gå på en rekke drivstoff, deriblant ammoniakk eller hydrogen. Drivstoffet kan produseres i Berlevåg, basert på vindkraft og elektrolyse og med transport på skip til Longyearbyen.

Den nye energiløsningen for Svalbard er gjennomgått av konsulentselskapene Multiconsult og Thema. På oppdrag fra regjeringen har de gjort nye vurderinger og anbefaler et forslag med motorer som kan gå på diesel inntil nok ammoniakk er tilgjengelig.

Energiplan

Det er opp til lokalstyret i Longyearbyen å utarbeide den endelig energiplanen og organiseringen. Målet er å ha en energiplan klar i løpet av 2022. Ifølge planen skal kullkraftverket fases ut fra 2023. NVE har anslått at en ny fullverdig energiløsning kan være på plass i 2025.

Forslaget fra regjeringen bygger på et forslag fra en industrigruppering som lanserte det de kaller ZEEDS. Det er store, anerkjente selskaper som står bak prosjektet: Aker Solutions, Wärtsilä, Grieg Star, Kværner, Statkraft, Store Norske og Varanger Kraft deltar i prosjektgruppen, og Statnett er tilknyttet partner.

Utstillingsvindu

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland fra Høyre sier at nullutslipps energiforsyning på Longyearbyen vil bli et utstillingsvindu for norske teknologi og nullutslippsløsninger.

– Det er svært gledelig at næringslivet har grepet muligheten med begge hendene. De har kommet opp med gode løsninger som kan erstatte fossilt drivstoff, sier Eskeland.

Hun tror forlaget vil få støtte av den ny regjeringen og nytt stortingsflertall.

– Det er ingen snubletråder i forslaget. Det bør være full oppslutning om dette, sier Eskeland til TU.

Motortest

Multifuelmotorene vil etter planen baseres på Wärtsiläs dual fuel-motorer. De testes nå med ammoniakk på Stord ved katapultsenteret Sustainable Energy.

På Svalbard kan de i utgangspunktet gå på diesel eller gass inntil ammoniakk eller hydrogen er tilgjengelig i store nok mengder, eller det kan gradvis blandes inn.

For å erstatte kull i Longyearbyen trenger man mellom 15.000 og 20.000 tonn ammoniakk. Det tilsvarer fire skipslaster i året, gitt at man har nok lagringskapasitet på Svalbard.

Terje Skansen, konsernsjef i Varanger Kraft, sier til Svalbardposten at de ser på mulighetene for å etablere tankanlegg for ammoniakk under vann for å spare energi til kjøling.

Vind og vann

Selv om behovet på Svalbard ikke er så stort, mener industripartnerne at det trengs en årsproduksjon på 110.000–120.000 tonn NH₃ for å få økonomisk lønnsomhet. Produksjonen er tenkt å skje i Berlevåg, med vindkraft fra Raggovidda.

Ammoniakk har flere praktiske fordeler foran hydrogen. Blant annet går det over i flytende form ved minus 30 grader, mens hydrogen blir flytende først ved minus 253 grader.

Det trengs også mindre ombygging av motorer som skal gå på ammoniakk. På land er planen å bytte ut kullforbrenningsanlegget på Svalbard med multippel-motorer som kan forbrenne både diesel og ammoniakk.

Administrerende direktør Terje Skansen i Varanger Kraft er ivrig etter å komme i gang. Området har mye innestengt vindkraft, og skal derfor teste hydrogenproduksjon fra vindkraft. I testperioden er planen å produsere ett tonn hydrogen om dagen, med elektrolyseteknologi fra belgiske Hydrogenics.

– Det gir oss læring, men blir et Mikke Mus-prosjekt i forhold til et fullskala ammoniakkanlegg på 110.000 tonn, sa Skansen til TU i fjor høst.

Hydrogen-alternativer

Dersom hydrogen eller ammoniakk fra Berlevåg av ulike grunner ikke skulle bli noe av, påpeker Eskeland at det er planer om å bygge ut fem knutepunkt for hydrogenproduksjon i Norge innen 2025. Hydrogen er utgangspunkt for ammoniakk og produseres ved å tilføre nitrogen fra lufta.

– Tilgang på ammoniakk bør ikke være noe problem, sier Eskeland.

Revurdering

Konsulentselskapene Thema og Multiconsult leverte i 2017 en anbefaling til regjeringen om bruk av LNG (naturgass) eller biopellets for energiforsyningen. Det var billigste og mest miljøvennlige energiløsning. I mars i år så imidlertid konsulentene at fornybar energi har blitt konkurransedyktig. Solenergi, vindkraft, batterier og varmelagring vil være billigere enn å bygge et nytt gass- eller pelletskraftverk, konkluderte de med da..

– Da vi skrev rapporten i 2017 pekte vi og Thema på gasskraft og pellets som økonomisk attraktive løsninger. Nå er fornybar det billigste alternativet. Verken LNG eller pellets blir billigere over tid, men det gjør solkraft, vindkraft og batterier, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Han mener det var en mangel i regjeringens bestilling:

– Man tenkte ikke på at det tar tid å utrede og finne løsninger, og i mellomtiden gått prisene ned for vind, sol og batterier.