For tre år siden anbefalte konsulentene gasskraft. Allerede er fornybare løsninger billigere i Longyearbyen

Kullkraftverket i Longyearbyen skal legges ned innen fem år, og regjeringen leter etter en ny energiløsning. For tre år siden bestilte de en utredning fra Thema og Multiconsult, som pekte på gasskraftverk som den billigste løsningen.

Men allerede nå, sier Multiconsult at en løsning med solenergi, vindkraft, batterier og varmelagring vil være billigere enn å bygge et nytt gass- eller pelletskraftverk. Det gjelder selv om man må bruke dieselgeneratorer som backup på de kaldeste dagene.

Regjeringen vurderer LNG og pellets

Fram mot sommeren skal regjeringen vurdere et nytt kraftvarmeverk basert på LNG eller pellets, opp mot dieselteknologi som allerede finnes på Svalbard.

– Da vi skrev rapporten i 2017 pekte vi og Thema på gasskraft og pellets som økonomisk attraktive løsninger. Nå er fornybar det billigste alternativet. Verken LNG eller pellets blir billigere over tid, men det gjør solkraft, vindkraft og batterier, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Han mener det var en mangel i regjeringens bestilling:

– Man tenkte ikke på at det tar tid å utrede og finne løsninger, og i mellomtiden gått prisene ned for vind, sol og batterier.

Nå har Thorud oppdrag for Longyearbyen lokalstyre, som har gått videre med utredningen for å finne teknologier de kan innføre allerede i dag. Blant annet har de vedtatt å bestille Norges største batteri, og vurderer å bygge et kjempestort varmelager i bakken utenfor Longyearbyen.

Billigere solceller og bedre solforhold

– Siden rapporten ble skrevet har vi også hatt en testrigg for sol, og funnet ut at solinnstrålingen er høyere enn vi trodde. Flere ting drar i retning av at fornybart nå er billigst. I dag er det ikke noen god faglig grunn for å vege verken LNG eller pellets, sier Thorud.

Han sier at rapporten de lagde for regjeringen bare beskriver et øyeblikksbilde, og at solceller både har blitt ti prosent billigere og 15 prosent mer arealeffektive siden den gang.

– Vi vet også mye mer om driften av kullkraftverket i dag enn da vi skrev rapporten. Det er store tekniske utfordringer ved å drive et dampkraftverk i et øynett. Pellets vil ikke løse de problemene, for det er mye samme teknologi som kullkraft, sier Thorud.

Vanskelig vedlikehold for kraftvarmeverk

Én av utfordringene er at Norge har lite kompetanse på dampturbiner.

– Det finnes knapt andre slike anlegg i Norge, så hvem skal vedlikeholde det? Hvis forsyningssikkerhet er viktig, bør man unngå å bygge dampturbin som trenger folk fra Danmark eller Tyskland hver gang den må vedlikeholdes, sier Thorud.

Også et gasskraftverk med flytende naturgass (LNG) trenger kompetanse Norge har lite av. I tillegg er LNG kostbart.

– Å bygge LNG-kraftverk er som å kjøpe skrivemaskin når det finnes PC. Det blir bare en dårligere og dårligere teknologi for Svalbard. Før anlegget står klart, vil sol, vind og batterier være enda billigere. Et nytt kraftverk skal vare i 20-30 år, tenk hva som vil ha skjedd med fornybar energi da, sier Thorud.

Må beholde diesel som backup

I 2018 anslo Thema og Multiconsult at et LNG-kraftverk i Longyearbyen vil koste 517 millioner kroner. I tillegg til selve kraftverket, trengs kai, tanker og rør som kan ta imot LNG. Thorud mener man vil komme raskere i gang hvis man i stedet bruker pengene på fornybare løsninger.

Et av regjeringens hovedargumenter i 2018 var driftssikkerhet. I dag har kullkraftverket backup i form av et dieselkraftverk. Det må også beholdes i et fornybart system, sier Thorud.

– Det vil være en overgangsløsning sammen med geotermosen. Dieselkraftverket trenger ikke så store investeringer, tankene ligger der allerede og det finnes mange som kan vedlikeholde dieselgeneratorer.

– Hvordan er klimaregnskapet med å fortsette å bruke diesel som reservekraft?

– Hvis målet er å komme fort til null, kan man kjøpe biodiesel. Man får mye biodiesel for hva det koster å bygge et LNG-kraftverk. Det er dyrt å produsere strøm av diesel, men det gir også et sterkt insentiv til å gå over til fornybar.

Sol på tak kan dekke hele sommerforbruket

Et annet insentiv er den høye strømprisen i Longyearbyen. Den varierer mellom 2,04 og 2,46 kroner per kwh, avhengig av forbruk.

– En plusskundeordning for sol på Svalbard kan utløse mange private investeringer. Sol kan på kort tid dekke mye av sommerforbruket. Vinterforbruket kan forsynes med vindkraft, sier Thorud.

Multiconsult har regnet ut at omtrent halvparten av hustakene i Longyearbyen er nok til å forsyne lokalsamfunnet med solkraft på sommerstid. Ved å fokusere på hustak, slipper man å bygge ned ny natur og man slipper konsekvensutredninger og søknadsarbeid.

– Vi har regnet ut at det totale potensialet er 25-30 MW, noe som er langt mer enn byen trenger.

Fornybar løsning avhengig av vind

Thorud er ikke redd for driftssikkerheten i et fornybart system. Han viser til at både Hurtigruten og Avinor har testet solceller på sine bygg.

– Solceller er den mest driftssikre teknologien vi har. Svært mange fyrlykter drives med sol, og det har vist seg mer driftssikkert enn strømnettet. Også vindkraft er driftssikkert. Det mest fornuftige er å kombinere sol og vind, som ofte er i motfase, mener Thorud.

Også Rasmus Bøckman, som jobber med fjernvarme og energiomstilling i Longyearbyen, er tydelig på at en fornybar løsning ikke kommer utenom vindkraft. Et forslag er å sette opp vindmøller på Gruve7-fjellet som allerede er industrialisert og har bilvei og strømtilgang.

– Det er også langt fra sjøen, så det er ikke mye fugl der. Vi kan greie oss med få møller hvis vi er gode på strømsparing, og har vi nok sol kan vi stenge møllene om sommeren. Fire møller på 4 MW er ikke et forferdelig stort inngrep.