Slik skal klimaverstingene på sokkelen kutte utslipp

Norsk olje- og gassutvinning står for en fjerdedel av norske utslipp, og flere av anleggene, både på land og på sokkelen, er blant de aller største utslippspunktene i Norge.

Øverst troner Equinors raffineri på Mongstad, med et klimagassutslipp på rundt 1,7 millioner tonn CO₂ i året. På sokkelen er det Oseberg som er den største utslippskilden. Feltet er også det tredje største utslippspunktet på land og sokkelen samlet sett, med et utslipp på nesten 800.000 tonn CO₂.

Oljeindustrien skal kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. Det vil bli krevende, konkluderer en rapport fra industrien selv. Dersom ikke langt flere tiltak modnes frem innen kort tid, vil ikke næringen nå målene som Stortinget har vedtatt.

Til sammen slipper de 15 mest CO₂-intensive feltene på sokkelen ut mer enn 7 millioner tonn CO₂. Det er planlagt en rekke tiltak for feltene med høyest utslipp på sokkelen. Men de som alt er vedtatt er altså langt fra nok.

Her kan du se hva som planlegges for å kutte utslipp fra klimaverstingene på sokkelen.

Listen

Equinor-tungt i toppen

Hele 11 av de 15 feltene på norsk sokkel med størst CO₂-utslipp er operert av Equinor, inkludert de seks øverste på lista. Samtidig er selskapet forpliktet til å kutte 50 prosent av utslippene sine innen 2030, sammenlignet med 2005.

– Det må jobbes ganske hardt i Equinor for at vi skal nå de målene. Vi har hatt god fremdrift, men de enkleste prosjektene har vi nå gjort, og det som står igjen er de mest krevende, sa konsernsjef Anders Opedal til Teknisk Ukeblad i forbindelse med kvartalspresentasjonen i juli i år.

Han mener selv at selskapet ligger godt an med å kutte utslipp, og trekker frem elektrifisering av Troll og Oseberg-plattformene og elektrifisering av Hammerfest LNG, som i august fikk godkjenning av staten.

De jobber med tre hovedområder:

• Energieffektivisering på hver enkelt plattform.
• Konsolidering, hvor de reduserer antallet plattformer på felt som ikke lenger trenger alle for å produsere de volumene som finnes. Statfjord er først ut.
• Elektrifisering med kraft fra land. Det er her de største utslippskuttene vil komme fra.

– Vi jobber systematisk og kontinuerlig med å kutte CO2-utslipp fra produksjonen på alle våre felt. Elektrifisering er det tiltaket som vil gi de største kuttene, men de fleste tiltak er knyttet til energieffektivisering, her er det både store og mindre tiltak som monner, opplyser pressetalsperson i Equinor, Gisle Ledel Johannessen, til TU.

Ligger bak

Men ifølge en rapport fra Konkraft ligger ikke oljebransjen an til å nå klimamålene sine. Langt flere enn de prosjektene som per i dag er vedtatt eller planlagt må modnes frem.

– Vi har også flere prosjekter vi er nødt til å vedta for å nå målene. Vi jobber med dette, men vi har ikke tatt investeringsbeslutning på alle disse, og vi har heller ikke fått den nødvendige krafttilgangen på alle disse prosjektene, sier Opedal.

Fremover er også inflasjon og økte kostnader i leverandørindustrien en ekstra utfordring, som vil sette press på prosjektene.

– Så vi gnager oss nå gjennom disse prosjektene, for å se hvor mange prosjekter vi kan ha, og hvordan vi kan redusere kostnadene, for å få de så lønnsomme som mulig. Så har vi jobbet tett sammen med myndigheter og andre, for å se hvilken kraft som er tilgjengelig. Vi vet jo også fra statsbudsjettet at regjeringen skal utrede havvind i forbindelse med elektrifisering, påpeker han.

1. Versting får kraft fra land

Feltnavn og operatør: Oseberg, Equinor

• Utslipp 2022: 790.580 tonn CO₂
• 2021: 822.290 tonn CO₂
• 2020: 704.480 tonn CO₂

Oppstart: 1988

Består av: Oseberg feltsenter omfatter de tre plattformene Oseberg A, B og D, som er bundet sammen med broer i den sørlige delen av Oseberg-feltet, og Oseberg C-plattformen, som ligger 14 kilometer nord for feltsenteret. Produksjonen fra Tune-feltet går også til Oseberg feltsenter.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor vedtok i slutten av 2021 å delelektrifisere Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen med strøm fra land. Endret plan for utbygging og drift (PUD) ble overrakt oljeministeren i november samme år. Oppstart er planlagt i 2026.

Elektrifiseringsprosjektet skal redusere CO₂-utslippene fra feltet med omtrent 300.000 tonn per år.

Det er planlagt flere tiltak i tillegg, et av de viktigste er å jobbe frem energieffektiviseringstiltak som på sikt kan redusere antall gassturbiner i bruk. Et annet eksempel er at Oseberg Feltsenter jobbes med å øke oppetiden på en dampgenerator som produserer elektrisitet på varmegjenvinning.

Equinor planla et stort havvindprosjekt, kalt Trollvind, i området rundt Oseberg- og Troll-feltene. Planen var å produsere 1 GW havvind, som skulle forsyne området med mer kraft, for så sikre nok strøm til en overkommelig pris for elektrifiseringsprosjektene.

Tidligere i år valgte Equinor å legge bort Trollvind-prosjektet, på grunn av økte kostnader og manglende turbinteknologi.

2. Kan bli elektrifisert

Feltnavn og operatør: Åsgard, Equinor

• Utslipp 2022: 772.480 tonn CO₂
• 2021: 714.160 tonn CO₂
• 2020: 860.730 tonn CO₂

Oppstart: 1999

Består av: Feltet er bygget ut med havbunnsbrønner som er tilknyttet produksjons- og lagerskipet Åsgard A. Utbyggingen inkluderer også den flytende, halvt nedsenkbare innretningen Åsgard B, som behandler gass og kondensat. Gassenteret er koblet til kondensatlagerskipet Åsgard C.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor opplyser at de vurderer en samlet løsning for Halten-området. Elektrifisering av Heidrun, Kristin og Åsgard er en av muligheten de ser på.

Equinor opplyser at det i henhold til forvaltningsprosesser må det startes tidlig med utredninger og innmeldinger før eventuelle beslutninger skal tas, og at dette er et arbeidde har startet.

3. Kutter en halv million CO₂ i året

Feltnavn og operatør: Troll, Equinor

• Utslipp 2022: 684.390 tonn CO₂
• 2021: 666.130 tonn CO₂
• 2020: 722.610 tonn CO₂

Oppstart: 1995

Består av: Troll A står for gassproduksjonen fra feltet. Det er en bunnfast brønnhode- og kompresjonsinnretning med understell i betong. Troll A får kraft fra land.

Plattformene Troll B og Troll C produserer fra de tynne oljeførende lagene i Troll Vest på Troll-feltet i Nordsjøen. Troll B er en flytende prosess- og boligplattform med betongunderstell, mens Troll C er en tilsvarende plattform med stålunderstell. Troll C blir også brukt til produksjon fra Fram-feltet.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor har besluttet å videre elektrifisere Troll-feltet med en delvis elektrifisering av Troll B-plattformen og full elektrifisering av Troll C. Strømkabelen vil ha landfall på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen. Fra Kollsnes vil det gå en høyspent sjøkabel til Troll B, og det vil gå en fra Troll B til Troll C.

Plattformene skal etter planen kobles på strøm i 2024 og i 2026. Årlige utslippsreduksjoner vil utgjøre nærmere en halv million tonn CO₂ per år.

Det innebærer at begge plattformene vil få sine strømbehov dekket med elektrisk kraft fra land. I tillegg vil to av gasseksportkompressorene på Troll C bli drevet av elektriske motorer. I dag drives disse kompressorene med gassturbiner som gir store CO₂-utslipp.

Infrastrukturen på Kollsnes og kabelen ut til plattformen dimensjoneres for en mulig framtidig fullelektrifisering også av Troll B. Også dette elektrifiseringsprosjektet er knyttet til samme område som Trollvind-prosjektet var planlagt i, men Equinor har nå skrinlagt havvindplanene.

I tillegg jobber Equinor strukturert med å redusere kraftforbruket, uavhengig av om kraften kommer fra gassturbiner eller fra land.

4. Forlenget liv og lavere utslipp

Feltnavn og operatør: Statfjord, Equinor

• Utslipp 2022: 667.550 tonn CO₂
• 2021: 758.500 tonn CO₂
• 2020: 798.710 tonn CO₂

Oppstart: 1979

Består av: Feltet er bygd ut med tre fullt integrerte betonginnretninger: Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C. I tillegg er havbunnsutbyggingene Statfjord Øst Unit, Statfjord Nord og Sygna Unit knyttet til plattformene på hovedfeltet.

Statfjord A skulle etter planen avvikles i 2022, men i 2020 ble det tatt en beslutning om å forlenge levetiden til 2027. Statfjord B og C skal forlenges forbi 2035. Det skal bores omtrent 100 nye brønner mot 2030. Dette gjør at feltet får en utvinningsgrad som er helt unik på norsk sokkel.

Slik skal de få ned utslippene: På Statfjord er planen å kutte utslipp gjennom en kombinasjon av konsolidering og energieffektivisering. Statfjord A stenges ned i 2027 og reduserer utslippene med 160.000 tonn CO₂.

Eksempler på nye tiltak det siste året er en varmegjenvinner på Statfjord B, som ble satt i operasjon etter ren emisjonsstans våren 2022. Varmegjenvinneren erstatter en gassfyrt kjele og bidrar med reduksjon i utslipp på 20.000 tonn CO₂ per år.

Det er en varmeveksler der eksosen fra en turbin varmer opp en væskeblanding som igjen brukes til oppvarming av prosess med mer.

På Statfjord C er det nå besluttet å erstatte to gassturbiner med gjenvinning av varme for elektrisk kraftproduksjon. En ny dampturbin skal produsere strøm ved hjelp av overskuddsvarme fra to gasskompressorer. Det vil redusere utslippene fra produksjonen med 95.000 tonn CO₂ årlig.

Med alle de planlagte tiltakene vil klimagassutslippene fra Statfjord halveres innen 2030.

5. Havvind med begrenset CO₂-effekt

Feltnavn og operatør: Gullfaks, Equinor

• Utslipp 2022: 590.570 tonn CO₂
• 2021: 752.810 tonn CO₂
• 2020: 718.270 tonn CO₂

Oppstart: 1986

Består av: Feltet er bygd ut med tre integrerte prosess-, bore- og boliginnretninger med betongunderstell (Gullfaks A, B og C). Gullfaks B har et forenklet prosessanlegg med førstestegsseparasjon. Gullfaks A og C mottar og behandler olje og gass fra Gullfaks Sør og Visund Sør.

Slik skal de få ned utslippene: Havvindparken Hywind Tampen forsyner nå plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm. Høsten 2022 kom de første av de 11 vindturbiner i drift, mens de siste kom i drift et halvt år forsinket i august i år. De er på 8,6 MW hver, og skal sørge for å dekke inn 35 prosent av det elektriske kraftbehovet. I perioder med kraftig vind vil denne prosentandelen bli vesentlig høyere.

Equinor har selv ingen beregninger av hvor stor den prosentvise utslippsreduksjonen på feltene blir med Hywind Tampen gjennom feltets levetid. Dette vil variere, blant annet fordi det i perioder vil være mer vind enn i andre.

Det er likevel uttalt at prosjektet skal kunne kutte minst 200.000 tonn CO₂ i året, som er mindre enn 16 prosent av 2021-utslippet.

Equinor påpeker at Gullfaks har gjennomført flere tiltak som har redusert utslippene med rundt 30 prosent siden 2019. Utover Hywind Tampen jobbes det også med flere andre tiltak, for eksempel med å slukke fakkelen på Gullfaks A og B.

6. Forlenger levetiden

Feltnavn og operatør: Snorre, Equinor

• Utslipp 2022: 548.310 tonn CO₂
• 2021: 515.770 tonn CO₂
• 2020: 454.550 tonn CO₂

Oppstart: 1992

Består av: Feltet er bygget ut med plattformene Snorre A og Snorre B og omfattende undervanns produksjonssystemer. I desember 2020 startet produksjonen fra Snorre Expansion Project i Nordsjøen, et stort prosjekt for økt utvinning som gir nær 200 millioner fat ekstra olje og bidrar til å forlenge levetiden for Snorre-feltet ut 2040.

Slik skal de få ned utslippene: Del av Hywind Tampen, som får strøm fra havvind. Se Gullfaks.Ble koblet på senere enn Gullfaks, og det er dermed først i år det vil gi effekt i form av utslippskutt på Snorre.

7. Vil delelektrifisere med kraft fra Sørlige Nordsjø

Feltnavn og operatør: Ekofisk, ConocoPhillips

• Utslipp 2022: 538.250 tonn CO₂
• 2021: 623.770 tonn CO₂
• 2020: 586.280 tonn CO₂

Oppstart: 1971

Består av: Ekofisk består i dag av ni plattformer som er tilknyttet feltsenteret med broer. Tor-feltet er også knyttet til Ekofisk-senteret.

Slik skal de få ned utslippene: ConocoPhillips har blant annet knyttet alle installasjonene i Ekofisk-området sammen i et felles elnett, for mer effektiv bruk av energi. Dette r en del av et arbeid med å redusere energibruk og utslipp som fortsetter også fremover.

I fjor installerte selskapet en ny fakkelgasskompressor på Ekofisk 2/4 J-plattformen. Drift så langt tyder på at om lag 99 prosent av gassvolumene som tidligere ble faklet, nå går tilbake til produksjonen. Dette innebærer utslippsreduksjoner på rundt 26.000 tonn CO₂ i året.

De har også startet et prosjekt for utskifting og optimalisering av fem gassturbiner og kompressorer. Tiltaket bidrar med om lag 23.000 tonn årlige reduksjoner av klimagasser i Ekofisk-området fra 2023.

ConocoPhillips har tidligere sett på havvind som et alternativ for å kutte utslipp, i prosjektet Ekofisk Vind, men dette ble lagt bort i fjor høst fordi det ble for dyrt. I stedet for ser de nå på muligheten for del-elektrifisering og tilkobling til den planlagte havvindparken Sørlige Nordsjø II, for å kutte utslipp.

ConocoPhillips er i dialog med flere vindkraftaktører for utveksling av teknisk informasjon. De opplyser at en løsning basert på 60 Hz (hertz) er å foretrekke for Ekofisk med tanke på modifikasjonsbehovet offshore. Løsningen vil ikke legge begrensninger for strøm fra vindparken til land siden denne uansett konverteres til likestrøm.

Selskapet påpeker at detaljer må avklares med valgt utbygger av Sørlige Nordsjø II. Selskapet har formidlet sine synspunkter og behov til både myndigheter og vindkraftaktører.

8. Knyttes til områdeløsning

Feltnavn og operatør: Sleipner Øst, Equinor

• Utslipp 2022: 473.760 tonn CO₂
• 2021: 499.580 tonn CO₂
• 2020: 571.590 tonn CO₂

Oppstart: 1993

Består av: Feltet er bygd ut med Sleipner A, en integrert prosess-, bore- og boliginnretning med understell av betong. Utbyggingen omfatter også Sleipner R stigerørsinnretning og Sleipner T for prosess og fjerning av CO₂. Feltene Sigyn, Gungne, Gudrun og Gina Krog er koblet opp mot Sleipner A.

Slik skal de få ned utslippene: Sleipner feltsenter, som også inkluderer Sleipner Vest, skal delelektrifiseres ved å knytte det til områdeløsningen for Utsirahøyden, som kom i drift i fjor. Sleipner måtte likevel vente med å bli elektrifisert, fordi det ble funnet en kvalitetsfeil på en hovedbryter, som måtte sendes tilbake til fabrikken.

Equinor opplyser at utfordringen med hovedbryteren ble løst for noen måneder siden, og at de forventer at kraft fra land til Gina Krog og Sleipner vil være i drift i løpet fjerde kvartal.

Områdeløsningen til Utsirahøyden var opprinnelig planlagt for de fire feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Sleipner feltsenter med de tilknyttede feltene Gudrun, Gina Krog, Utgard, Gungne og Sigyn vil motta kraft fra land fra områdeløsningen, ved at det legges en kraftkabel fra Sleipner til Gina Krog-plattformen.

Sleipners utslipp ventes å bli redusert med mer enn 150.000 tonn CO₂ årlig.

9. Jobber med elektrifisering

Feltnavn og operatør: Skarv, Aker BP

• Utslipp 2022: 336.970 tonn CO₂
• 2021: 323.520 tonn CO₂
• 2020: 303.600 tonn CO₂

Oppstart: 2013

Består av: Feltet er bygget ut med et produksjons- og lagerskip (FPSO) knyttet til fem havbunnsrammer. Skipet har et av verdens største offshore gassprosesseringsanlegg på denne typen innretning. Ærfugl-feltet er knyttet til Skarv-skipet. Ambisjonen for Skarv-området er en vesentlig økning i produksjonen fram til 2040.

Slik skal de få ned utslippene: Aker BP opplyser at de jobber både strategisk og operasjonelt med å finne måter å redusere CO₂-fotavtrykket. For Skarv handler det om å kontinuerlig jobbe med energieffektiviseringstiltak.

Selskapet har også satt i gang et prosjekt for kraftstyring, som har resultert i en ny måte å distribuere lasten på turbinene. Løsningen de nå bruker kjører to turbiner på full last, mens den tredje har en så lav last som mulig. Tiltaket kutter 20.000 tonn CO₂ i året.

Selskapet jobber også med et prosjekt som ser på tiltak som på lang sikt vil ta ned CO₂-utslipp fra Skarv med 50 prosent frem mot 2030. Her er ser de på alternativer for hel- eller del-elektrifisering i samarbeid med de andre operatørene i området. Arbeidet er fortsatt i en modningsprosess.

10. Vurderes elektrifisert

Feltnavn og operatør: Heidrun, Equinor

• Utslipp 2022: 329.430 tonn CO₂
• 2021: 334.860 tonn CO₂
• 2020: 336.890 tonn CO₂

Oppstart: 1995

Består av: Feltet er bygd ut med verdens første flytende strekkstagplattform (TLP) i betong over en stor bunnramme med 56 brønnslisser. I tillegg er seks havbunnsrammer i den sørlige og nordlige delen av feltet knyttet tilbake til Heidrun TLP. Maria-feltet mottar vann for injeksjon fra Heidrun. Dvalin-feltet har et dedikert gassprosessanlegg på Heidrun.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor opplyser at de vurderer en samlet løsning for Halten-området. Elektrifisering av Heidrun, Kristin og Åsgard er en av muligheten de ser på. Se Åsgard.

11. Vil gå fra to til én gassturbin

Feltnavn og operatør: Norne, Equinor

• Utslipp 2022: 327.570 tonn CO₂
• 2021: 318.170 tonn CO₂
• 2020: 342.250 tonn CO₂

Oppstart: 1997

Består av: Feltet er bygget ut med et produksjons- og lagerskip tilknyttet brønnrammer på havbunnen.

Slik skal de få ned utslippene: Det viktigste tiltaket Equinor er i gang med på Norne for å redusere utslippene, er å se på mulighetene for å gå fra dagens to gassturbiner til en løsning med kun én i drift. Det jobbes kontinuerlig med operasjonelle tiltak for å kjøre med kun en gassturbin for kraftproduksjon.

Det er det allerede kuttet utslipp ved å kjøre med én generator deler av året, og målsettingen for 2023 er å kjøre med en gassturbin for kraftproduksjon 50 prosent av tiden.

For å utvide tiden hvor det kun kjøres med en turbin ser de på muligheten for å installere en batteripakke for å ta toppene i kraftbehovet.

12. Vurderer kraft fra land

Feltnavn og operatør: Kristin, Equinor

• Utslipp 2022: 283.110 tonn CO₂
• 2021: 264.310 tonn CO₂
• 2020: 300.310 tonn CO₂

Oppstart: 2005

Består av: Feltet er bygd ut med fire havbunnsrammer som er knyttet til en halvt nedsenkbar innretning for prosessering. Tyrihans og Maria er knyttet til Kristin-innretningen.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor opplyser at de vurderer en samlet løsning for Halten-området. Elektrifisering av Heidrun, Kristin og Åsgard er en av muligheten de ser på. Se Åsgard.

13. Ser på løsning med Ekofisk

Feltnavn og operatør: Eldfisk, ConocoPhillips

• Utslipp 2022: 262.130 tonn CO₂
• 2020: 287.930 tonn CO₂
• 2020: 296.890 tonn CO₂

Oppstart: 1979

Består av: Eldfisk er bygget ut med totalt fem plattformer. Fire av dem er bundet sammen med gangbroer (Eldfisk-senteret), mens den femte, Eldfisk 2/7 B, er lokalisert cirka seks kilometer nordvest for Eldfisk-senteret. Embla, som ligger sør for Eldfisk, er knyttet til Eldfisk S.

Slik skal de få ned utslippene: Se Ekofisk.

14. El kutter 200.000 tonn CO₂

Feltnavn og operatør: Edvard Grieg, Aker BP

• Utslipp 2022: 247.720 tonn CO₂
• 2021: 274.220 tonn CO₂
• 2020: 262.810 tonn CO₂

Oppstart: 2015

Består av: Feltet er bygd ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og fullt prosessanlegg. Edvard Grieg-plattformen leverer kraft til Ivar Aasen-feltet og prosesserer brønnstrømmen fra Ivar Aasen. Solveig fase 1 og Rolvsnes EWT er også tilknyttet Edvard Grieg-feltet.

Slik skal de få ned utslippene: Feltet ble koblet på områdeløsningen for kraft fra land i fjor høst. Da ble gassturbinene på feltet erstattet med elektrisk kraft via elektriske kjeler til varmeproduksjon, noe som skal redusere utslippene på feltet med godt over 200.000 tonn CO₂ per år. Effekten er synlig alt i tallene fra i fjor, men med full effekt først i utslippstallene for i år.

Ytterligere utslippsreduksjoner skal skje gjennom en rekke ulike energi- og utslippsreduserende tiltak, herunder reduksjon av vanninjeksjonstrykk, reduksjon av gasseksporttrykk, utbytting av lysrør med ledlys og reduksjon av mengde fakkelgass.

15. Delelektrifiseres

Feltnavn og operatør: Sleipner Vest, Equinor

• Utslipp 2022: 211.490 tonn CO₂
• 2021: 238.210 tonn CO₂
• 2020: 263.770 tonn CO₂

Oppstart: 1996

Består av: Feltet er bygd ut med produksjons- og brønnhodeinnretningen Sleipner B, som fjernstyres fra Sleipner A-innretningen på Sleipner Øst.

Slik skal de få ned utslippene: Sleipner Vest blir delelektrifisert senere i år. Se Sleipner Øst.