Trollvind legges bort: – Beklagelig, men ikke overraskende

Mandag ettermiddag kom nyheten om at Equinor har besluttet å skrinlegge havvindprosjektet Trollvind utenfor Kollsnes i Vestland, inntil videre. Beskjeden kommer knappe måneden etter at selskapet kunne opplyse til TU at de måtte utsette prosjektet på ubestemt tid.

Selskapet skriver at kraftig økende kostnader i hele verdikjeden for havvind har gjort det vanskelig å levere på det opprinnelige målet om at Trollvind skulle utvikles uten noen form for støtte, og at prosjektet ikke lenger er kommersielt gjennomførbart. I tillegg viser de til tilgjengelighet på teknologi og en stram tidslinje.

Nå ber bransjen om regjeringen leverer på havvindutvikling.

– Utsettelsen av Trollvind er beklagelig, men ikke overraskende ettersom tiden har gått og kostnadene har økt. Nå blir det desto viktigere at departementet sørger for at nok havvindareal lyses ut gjennom ordinære prosesser, sier Åslaug Haga i Fornybar Norge.

Hun har tidligere etterlyst raskere fremdrift på havvind.

Utfordring for hele bransjen

Fagsjef for havvind i Fornybar Norge, Jon Evang, peker på at det nå blir ekstra viktig at myndighetene utlyser mer havvindareal, så man har mulighet til å få i gang flere havvindprosjekter.

Han viser til at økende kostnader og mangel på teknologi er en utfordring for hele havvindbransjen, både i Europa og globalt.

– Det gjelder jo alle energiformer for så vidt. På havvind har jo kostnaden økt mellom 20 og 80 prosent, for sentrale deler av verdikjeden. I tillegg så er det sprengt industriell kapasitet, det gjør jo at konkurransen for å få prosjekter produsert er hard. Det gjør det også utfordrende å bygge ut norsk havvind, sier Evang.

Manglende rammeverk

Det var i juni i fjor Equinor lanserte Trollvind-prosjektet, med mål om å bygge ut 1 GW havvind innen 2027. Den flytende havvindparken var planlagt i området rundt Troll- og Oseberg-feltene, om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Vestland.

Trollvind er et spesielt prosjekt, ettersom det ble lansert helt på utsiden av de offisielle utlysningene for havvind på sokkelen. Dermed har det også vært nødvendig med regulatoriske avklaringer fra myndighetenes side. Tidlig ble det klart at havenergiloven ville ligge til grunn.

Equinor har pekt på at en del av myndighetenes arbeid fortsatt gjenstår, men har i forbindelse med den første utsettelsen av prosjektet uttalt at det ikke handler om at rammeverket kommer for sent.

Fornybar Norge-lederen understreker likevel at dette er noe som må på plass.

– Departementet bør avklare hvordan eventuelle nye prosjekter utenom vanlig prosess skal håndteres på norsk sokkel, sier Aaslaug Haga.

Det er nemlig muligheter for flere slike prosjekter, som Snøvind, som ble lansert i forrige måned.

– Bakpå

Det er foreløpig utlyst to områder for havvind i Norge: Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. For en knapp måned siden presenterte NVE 20 mulige nye områder for havvind på norsk sokkel (se kart lenger nede i artikkelen). Disse strekker seg langs hele kysten fra Barentshavet til Skagerak.

Dette skal være områder med gode vindressurser, som er teknisk egnet for havvind og hvor interessekonfliktene er relativt lave. Områdene har også et samlet potensial for mer enn 30 GW, som er målet regjeringen har satt om å tildele innen 2040. Området hvor Trollvind var planlagt ligger inne i et av disse.

Planen er å tildele den første runde i løpet av året, og så lyse ut de første av disse nye områdene i 2025.

Haga har tidligere uttalt til TU at hun er redd det ikke er nok.

– Det er veldig bra at de kommer i gang. Men vi er, som statsministeren sier, bakpå. Det er veldig mange som vil bli skuffet når tildelingen kommer på slutten av året, og vi hadde ønsket det hadde ligget nye arealer tilgjengelig allerede på det tidspunktet, sa hun til TU i april.

Med Trollvind ute, ser ikke bildet noe bedre ut.

– Trist

Zero etterlyser nå sterkere virkemidler og mer forutsigbarhet for alle som kutter utslipp, for at ikke flere grønne prosjekter skal legges bort.

Trollvind er ikke alene om å merke kostnadsøkningen i samfunnet. Inflasjon, høyere renter og svak kronekurs gjør at prisen på materialer og utstyr øker kraftig. Det har ført til at flere store, grønne prosjekter har blitt lagt på is den siste tiden.

• Hafslund Oslo Celsio utsetter karbonfangst fra avfallsforbrenning i Oslo på grunn av prisøkning på utstyr.
• Shell og Bergene Holm stanser sitt Biozin-prosjekt med avansert biodrivstoff fra skogsavfall i Åmli fordi den økonomiske risikoen er for stor.

– Alle er enormt viktige klimaprosjekter som nå stanses fordi kostnadsveksten blir for stor. Snart er det bare olje og gass som lønner seg i Norge. Det er trist, men også veldig kortsiktig, sier Zero-leder Sigrun Aasland.

– Nå er behovet for en høy elavgift, som ville gjort slike investeringer mer lønnsomme, enda mer akutt, mener vi.