Slik kan Norge bli et nullutslippssamfunn i 2030

Skal Norge nå sine klimamål må energi- og klimapolitikken samordnes langt bedre. Det mener tidligere SV-statsråd Heikki Eidsvoll Holmås som i disse dager utgir ny bok. Nå mener han styringen av energi- og miljøpolitikken må samles i et nytt superdepartement: Et klima- energi og miljødepartement.

– Viktige diskusjoner om energipolitikken og miljøpolitikken blir diskutert helt løsrevet fra hverandre, sier Holmås til Teknisk Ukeblad (TU). Han viser til at Norge setter seg klimamål uten å ta hensyn til hva det krever av energipolitikken og omvendt.

– Skal vi få en konstruktiv diskusjon om hvor mye kraft vi trenger for å kutte utslippene våre, må vi ha et faktagrunnlag som er godt nok og som avveier kraftbehovet opp mot naturvernhensyn, og mulighetene som ligger i energieffektivisering, havvind og solenergi, sier han.

Vil ha null utslipp

Holmås utgir denne uken en ny bok om klima og energipolitikken: Kloden brenner – Hva må gjøres, heter boken som inneholder 10 såkalte «grep» Norge kan ta for å skape et utslippsfritt samfunn i 2030. Utgangspunktet hans er at Norge må ha null klimagassutslipp i 2030.

– Med dagens globale utslippstempo, vil verden ha sluppet ut nok klimagasser i 2030, til at kloden blir 1 ½ grad varmere, sier han. Han viser til Parisavtalens målsetting om å begrense global oppvarming til 1 ½ grad.

– Vi må stille oss i en posisjon der Norge gjør sin del av jobben, sier han.

Bakgrunnen for 1 ½-gradersmålet i Parisavtalen var en erkjennelse av at en to graders oppvarming av kloden kan føre til alvorlige klimaendringer. Skulle gjennomsnittstemperaturen på jorden øke med 2 grader kan flere områder i Afrika bli ubeboelige på grunn av hete og tørke, og små øystater, som Maldivene, kan forsvinne i havet. Siden den industrielle revolusjon har temperaturen på jorden steget med 1 grad.

– Så lenge vi fortsetter å slippe ut CO₂, vil temperaturen på jorden fortsette å stige. Dette tror jeg ikke alle er klar over. Det holder altså ikke å skape et såkalt lavutslippssamfunn, alle CO₂-utslipp må faktisk reduseres til null om vi skal nå klimamålene. Alternativet er å suge CO₂ ut av atmosfæren, sier Holmås til TU.

– Norge trenger en klima- og energiplan

Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med et sted mellom 50 og 55 prosent innen 2030. Det mener Holmås ikke er godt nok.

– Vi må sette oss et mål om null utslipp og lage en plan for å komme dit. Det har vi ikke i dag. Det fins eksempelvis ingen ambisjon, eller mål om hvor store kuttene skal være i kvotepliktig sektor, sier han. For å nå målet er det behov for en samlet klima- og energiplan, mener han, slik alle EU-landene har laget.

– Når energipolitikken styres av Olje- og energidepartementet så vil vektingen av lav energipris og tilgang på kraft være viktigere enn miljøinteresser, mens det for miljødepartementet er viktigere å ta vare på natur og miljø, enn å sikre tilgang på ren kraft til omstillingen av Norge. Min erfaring fra politikken er at om du lar politikere og embetsverk gjøre avveiingen mellom ulike hensyn, så får du en bedre og mer helhetlig politikk, sier Holmås til TU.

I motsetning til våre naboland, Sverige og Danmark, har ikke Norge noen samlet klima- og energiplan. Klimaplanen utformes av Klima- og miljødepartementet, mens energimeldingen utarbeides av Olje- og energidepartementet.

– Disse planene ser ikke klima- og energipolitikken i sammenheng, og det gjør det vanskeligere å få til den nødvendige omstillingen, sier han.

Vil tvinge fram karbonfangst

Holmås satt 16 år på Stortinget for SV, blant annet i finanskomiteen og energi- og miljøkomiteen. Han var også utviklingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjeringen. Nå bedyrer han at han ikke skal stille til valg igjen.

– Jeg har ikke tenkt å stille til valg flere ganger. Men stiller opp på alt som kan bidra til å kutte klimagasser til null, sier han. Denne måneden går han inn i stilling som bærekraftsdirektør i Multiconsult. Tidligere har han ledet vindkraftarbeidet i samme selskap.

Og temperaturen i vindkraftdebatten er nettopp en av årsakene til at Holmås mener energi- og klimapolitikken må samordnes bedre.

– Vi har diskusjoner om ja, eller nei til vindkraft og ja, eller nei til elektrifisering av sokkelen, uten at dette sees i sammenheng med klimadebatten, mener Holmås. Han viser til industrien som anslår at Norge trenger 200 terawattimer i 2050, om vi skal nå klimamålene i Norge.

«Jo mer ambisiøse planene er for klimakutt og elektrifisering, desto mer nødvendig er det å sørge for at energipolitikken er samordnet med den overordnede klimapolitikken», skriver Holmås i sin bok. Samtidig mener han staten må være langt tydeligere på hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit:

«Håndteringen av klimakrisen må ledes av Norges statsminister. Det må gjøres for å signalisere alvoret i situasjonen overfor alle samfunnsaktører i Norge, men også fordi beslutninger på tvers av samfunnssektorer risikerer å stoppe opp om ikke statsministeren sørger for at det er nødvendig framdrift i de statlige beslutningsprosessene,» skriver Holmås.

– Det er i tråd med anbefalingene til regjeringens eget utvalg for grønn konkurransekraft, sier han til TU.

Blant bokens 10 «klimagrep» står krav om nullutslipp fra industri og avfall sentralt. Her må karbonfangst og lagring (CCS) spille en nøkkelrolle, mener Holmås.

– Skal vi få fortgang på CCS må vi gjøre to ting: Det ene er å innføre krav om at all avfallsforbrenning foregå med CCS i 2030. Alle forbrenningsanlegg må da planlegge for dette, sier Holmås. TU har tidligere skrevet om hvordan rensing av utslipp fra søppelforbrenning kan gi «negative karbonutslipp.»

Aker skrinla karbonfangst

– Det andre jeg foreslår er at vi samtidig ilegger påbud om at en stadig større del av avfallet må behandles i forbrenningsanlegg som benytter seg av CCS. Det vil drive fram teknologiutviklingen, bringe ned kostnadene, gi utbygging av flere CO₂-fangstanlegg, og samtidig gi flere arbeidsplasser til selskaper som Aker carbon capture, sier han.

Da karbonfangstanlegget på gasskraftverket på Mongstad ble skrinlagt i 2013, stoppet hele karbonfangstsatsingen til Aker opp. Selv om det er mer optimisme nå, er markedet for CCS-teknologi fortsatt lite.

I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen lagt 2,7 milliarder på bordet for å få fram CCS. I første omgang skal staten finansiere rensing av utslipp ved sementfabrikken til Norcem i Brevik. Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud, utenfor Oslo, har fått 3 milliarder i støtte til bygging av renseanlegg, forutsatt at de klarer å hente inn tilsvarende støtte far annet hold.

Holmås foreslår i sin bok flere grep for å redusere utslippene i Norge. En kortversjon av de ti grepene er oppsummert i faktaboksen.