Nå har de oppskriften på CO₂-fangst fra avfallsforbrenning klar

Klemetsrud: På Klemetsrudanlegget er de i ferd med å demontere pilotanlegget for CO₂-fangst. Siden februar har det renset røykgassen som slipper ut når avfallet til Oslos befolkning brennes.

I mer enn 5000 timer har de testet og kvalifisert teknologien som fra 2023/2024 skal kunne fange 400.000 tonn CO₂ i året. Med gode resultater. De har oppskriften klar.

Nå er alt som mangler to tomler opp og en solid pengesekk fra norske myndigheter. Men det er det på ingen måte sikkert at de får.

Helt åpent

Konsept- og forprosjekteringsstudiene i det norske fullskalaprosjektet har pågått i 2,5 år. Fortum Oslo Varme og Norcem er ferdige med sine forprosjekterings-studier for CO₂-fangst i fullskalaprosjektet. I praksis betyr det nå at de tekniske og økonomiske detaljene er på plass. De vet hvordan de skal fange CO₂ fra anleggene sine.

Nå skal studiene evalueres. Så skal politikerne avgjøre om de vil investere i prosjektet. Ingenting er selvsagt. Signalene fra politikerne er at det fortsatt er en åpen avgjørelse. De kan vedta å gå videre med begge fangstprosjektene, ett av dem – eller ingen.

Svaret kommer tidligst neste år, kanskje ikke før i 2021.

Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør ved Fortum Oslo Varme, jobber likevel som om de skal fange CO₂ fra energigjenvinningsanlegget.

– Vi jobber og planlegger mot at vi får en positiv investeringsbeslutning. Vi er optimistiske og offensive, og har tro på at dette skal gå bra, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Omfattende rapport

I utgangspunktet skulle pilotanlegget driftes i 2000 timer, fra februar i år og frem mot sommeren. Fortum Oslo Varme valgte å la det gå helt til nå nylig, for å få mest mulig læring utav det. Pilotanlegget har de derfor kjørt i nærmere ti måneder og mer enn 5000 timer.

Resultatene er de svært fornøyde med. Fangstgraden har vært på mellom 90 og 99 prosent, stort sett har den ligget stabilt på 95–96 prosent. Det er på det nivået de må være, for å kunne fange 400.000 tonn CO₂ i året, som er designkapasiteten til det fullstendige anlegget. Det er lagt opp til høy fangstgrad og høy oppetid.

I tillegg har degraderingen av aminer, stoffet som brukes til å skille ut CO₂-en, vært lav og utslippene har vært meget lave.

– Teknologien har fungert veldig godt. Det er betryggende å vite at vi har kontroll på teknologien, og at anlegget vi planlegger vil være robust og sikkert, påpeker Bjerkås.

Alt dette er dokumentert i rapporten fra forprosjektet, som nå kvalitetssikres av staten. Det er et omfattende dokument som tar for seg den tekniske beskrivelsen av prosjektet, med beskrivelse av fangstteknologien, hvordan den skal integreres i det eksisterende anlegget, beskrivelse av verdikjeden, med flytendegjøring av CO₂-en, mellomlagring, transport til kai og løsningen i havna. Rapporten inneholder også beskrivelse av potensialet for spredning av teknologien, spesielt innen avfallsbransjen, en oversikt over alle krav til reguleringer og tillatelser, og så klart alle anslag for kostnader knyttet til prosjektet.

– Det er en ganske omfattende rapport. Det har vært masse arbeid.

Fortum Oslo Varme leverte fredag i forrige uke sitt tilbud til staten. Der går det frem hvor mye selskapet vil bidra med i investeringer og driftskostnader.

– Utsatt posisjon

Frem til sommeren vil det fortsette å være travelt for prosjektorganisasjonen. Den er redusert nå som forprosjektet er ferdig, men de som er igjen vil jobbe for fullt med å følge opp kvalitetssikrerne og levere det endelige tilbudet.

I tillegg vil de fortsette å modne prosjektet og gjøre det så klart som mulig frem mot en investeringsbeslutning, slik at de er klare til å gå i gang så fort som mulig etter at beslutningen er tatt.

Det var ikke selvsagt at energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud skulle få være med videre til forprosjektet. Kvalitetssikrerne hadde reservasjoner etter konseptfasen, og Fortum Oslo Varme måtte gjennom en ny runde for å få ned kostnadene og senke risikoen, før prosjektet ble tatt med videre.

– Det er klart at når vi så vidt kom videre sist, så har vi vært veldig klar over at vi har hatt en utsatt posisjon. Samtidig har vi måttet ha det samme fokuset uansett. Å levere et mest mulig robust og troverdig prosjekt og konsept, som er riktig ut fra et industrielt og teknisk perspektiv, som vi kan stå inne for. Så blir det opp til staten å vurdere vårt prosjekt og Norcem sitt opp mot hverandre, poengterer Bjerkås.

Utnytter varmen

Anlegget på Klemetsrud har noen fordyrende elementer sammenlignet med Norcems anlegg på sementfabrikken i Brevik. Det er det to hovedårsaker til. Den første er at avfallsanlegget ikke ligger ved sjøen. De må transportere den flytende CO₂-en til kai, før den kan tas om bord på skip til Vestlandet og CO₂-lageret. Sementfabrikken ligger rett ved sjøen. Dermed blir driftskostnadene høyere for Fortum Oslo Varme enn for Norcem.

I tillegg er Fortum Oslo Varme et fjernvarmeselskap, som har alternativ bruk av den energien de vil levere til fangstanlegget. Dermed må de hente inn igjen overskuddsvarmen som kommer fra fangstprosessen. Det innebærer å installere en diger varmepumpe, for å kunne få varmen opp til fjernvarmenivå.

– Vi mener det bør være en fordel, ut fra et samfunnsperspektiv, at vi faktisk utnytter varmeressursen i fangstprosessen. Men det er en ekstrakostnad, understreker Bjerkås.

Hun mener at til tross for at det er noen fordyrende elementer, så gjør det ikke prosjektet deres dårligere.

– For det første så utnytter vi denne varmen til å varme opp bygninger i Oslo, og for det andre så demonstrerer vi at det er fullt mulig å fange og lagre CO₂ selv om vi ikke ligger ved sjøen. Det vil gjelde mange industrianlegg, både i Norge og Europa, så vi mener at vårt case er veldig godt. Men da er det også viktig at man ikke bare ser på kostnadene, men også ser verdien av prosjektet og hvor godt det faktisk er rent teknisk og ressursmessig, poengterer CCS-direktøren.

– Norcem best forutsetninger til å lykkes

Bjerkås kjenner på konkurransen med Norcem. Så er det også det staten har lagt opp til. De to prosjektene får ikke lov til å samarbeide eller utveksle informasjon. Tanken er at de to da må skjerpe seg enda mer og jobbe enda hardere for å holde kostnadene nede.

Selv etter at Fortum Oslo Varme etter forrige fase hadde gått en ny runde for å få ned kostnader og usikkerhet i prosjektet, var det Norcem som ble vurdert til å ha prosjektet som har de beste forutsetningene til å lykkes.

Hva Fortum Oslo Varme gjør dersom staten ikke vil bevilge penger til CO₂-fangst på Klemetsrud, har de ennå ikke tatt stilling til.

– Skulle det ende opp i den situasjonen så må vi gjøre en ny vurdering av veien videre. Det er klart at vi per i dag er avhengige av ekstern finansiering, det er ikke mulig i et bedriftsøkonomisk perspektiv å bygge et sånt anlegg nå uten støtte. Hvis vi mot formodning skulle få en negativ investeringsbeslutning fra staten, må vi ta en solid fot i bakken og gjøre en ny vurdering av hvordan vi går videre, sier Bjerkås.

Hun tror ikke prosjektet legges dødt.

– CCS er en viktig del av strategien videre, både for Fortum-gruppen og for Oslo kommune, så jeg har tro på at vi vil jobbe videre med dette. Men da vil vi så klart få et helt annet tidsperspektiv, og vi er avhengige av å finne en annen finansiering. Det vil bli et alvorlig tilbakeslag. Det er det ingen tvil om, understreker hun.

Vil ha beslutningen i 2020

Svaret håper hun at kommer alt til neste år. Dersom beslutningen blir forskjøvet til 2021 gir det mye større usikkerhet rundt prosjektet.

– Da blir det en krevende situasjon. Vi blir nødt til å demobilisere prosjektorganisasjonen ytterligere, det vil gi stor usikkerhet for leverandørene og vi må ut på en ny runde med anbud. Årsaken er jo at man da ikke vet når beslutningen kommer. Det kan være tidlig i 2021 – eller sent. Og så kommer jo valget. Vil det da utsettes mer? spør Bjerkås.

Hun mener en utsettelse av avgjørelsen til 2021 vil gjøre at det forplanter seg en usikkerhet om realiseringen av hele prosjektet. Tilbudet deres til staten står dessuten bare ut 2020, så en senere beslutning vil kreve nye runder også internt i Fortum Oslo Varme.

– Prosjektet vil måtte gå tilbake og se på en god del prosesser på nytt. Det er ikke ideelt. Verden står heller ikke stille. Utviklingen stopper ikke og tiden er i seg selv en utfordring. Det vil være uheldig om vi kommer dit at prosjektet forskyves så mye i tid at hele innholdet i prosjektrapporten blir irrelevant, påpeker CCS-direktøren.

I tillegg mener hun det vil være svært uheldig for troverdigheten til den norske stat. Det er bevisst jobbet med høy profil ut mot EU, blant annet med høynivåkonferansen for CO₂-fangst og -lagring i Oslo i september, og fullskalaprosjektet har fått stor oppmerksomhet.

– Med dette prosjektet tilbyr Norge en løsning for mange av de mest problematiske CO₂-utslippene i Europa. EU følger nøye med på hva som skjer i Norge, så hvis det nå skapes usikkerhet og utsettelser, så tror jeg det vil være veldig uheldig for hele oppbyggingen av CO₂-fangst og -lagring som klimateknologi, sier Bjerkås.

– Effektivt klimatiltak for store byer

Også prosjektet på avfallsanlegget får stor oppmerksomhet fra Europa. Fortum Oslo Varme har hatt besøk fra Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sveits og de baltiske statene, både representanter fra avfallshåndteringsbransjen og politikere fra EU og europeiske byer.

Bjerkås mener overføringsverdien er stor, spesielt fordi det er et prosjekt som viser hvordan byer kan kutte utslipp. Anlegget deres er som kjent tilknyttet Oslo og er del av byens infrastruktur.

– Vårt prosjekt viser hvordan byer med egne avfallsanlegg kan kutte sine utslipp. Det er effektivt klimatiltak for store byer, hvor man skal implementere sirkulærøkonomi og bærekraftig avfallsbehandling. Vi vet at veldig mye av kuttene må tas i byer, det er der befolkningsveksten skjer, og vi ser også at byer går foran og setter klare klimamål.

Avfall inneholder også en god del biologisk CO₂. Å fange og lagre denne er en CO₂-negativ prosess, hvor man tar CO₂ ut av det naturlige kretsløpet, som vil være nødvendig for å få ned mengden i atmosfæren.

– Potensialet til avfallsbransjen her er veldig stort. På Klemetsrud og tilsvarende anlegg vil omtrent 50 prosent av CO₂-utslippene være biologisk CO₂. Det betyr at avfallsbransjen kan bli en viktig leverandør av CO₂-negative løsninger.

– To gode prosjekter

Dersom fangstanlegget bygges på Klemetsrud, vil det vises i landskapet. Det skal stå omtrent der pilotanlegget har stått de siste 10 månedene, like utenfor hallene der avfallet forbrennes. Trolig må en liten høyde og kontorbygningen like ved vike, for at det skal kunne bli stor nok plass.

Kontrakten for engineering og bygging av anlegget er allerede tildelt. Den er det TechnipFMC som har fått. Selve fangstteknologien leveres av Shell, som allerede har to fullskala CO₂-fangstanlegg i drift i Canada.

Karbonfangst og -lagring er ikke en billig affære. Total kostnad for fangst, lagring og transport over en femårsperiode var før forprosjektet startet beregnet til å være 11,8 milliarder kroner. Om denne summen endrer seg med resultatene fra forprosjektet gjenstår å se.

Så er det siste store spørsmålet hvor mye staten er villig til å betale for prosjektet. Vil de gå for begge fangstprosjektene, bare ett, eller skrinlegge hele fullskalaprosjektet?

Bjerkås er klar på hva hun mener bør skje.

– Både Norcem og vi, Equinor og de andre partnerne i Northern Lights, altså alle partene i prosjektet, i tillegg til en masse andre aktører, er klare på akkurat det samme: Begge fangstprosjektene er viktige. De demonstrerer CO₂-fangst i hver sin viktige industri, og det trengs såpass med volum for å kunne teste ut hele logistikken og verdikjeden fra fangst til lagring. Vårt standpunkt er at dette er to gode prosjekter, som begge bør realiseres, poengterer Bjerkås.

var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo-977296919', '977296919',{graph:false,finance:true,shareholders:true,roles:false}]); require(['https://www.tu.no/filer/regnskapstall.js'], function() {});