Lundin har ikke gitt opp i Barentshavet – men gikk på ny smell på Lopphøgda

Da Lundin i januar i år måtte nedjustere ressursanslaget for Alta og Gotha-funnene i Barentshavet, la de også fra seg planene om en selvstendig utbygging – i hvert fall frem til de eventuelt finner mer olje i området.

Selskapet har planer om å bore to brønner på Lopphøgda i Barentshavet i år, med håp om å modne området mer. Så langt har det ikke gitt positive resultater.

Oljedirektoratet melder i dag at den første letebrønnen, Polmak, er tørr.

– Et funn kan endre alt

Brønnen er boret om lag 30 kilometer øst for Johan Castberg-feltet og om lag 12 kilometer øst for olje- og gassfunnet Neiden, 230 kilometer nordvest for Hammerfest.

Ifølge Lundin fant de kun spor etter hydrokarboner, og brønnen er dermed klassifisert som tørr.

Brønnen ble boret av boreriggen West Bollsta, en helt ny rigg selskapet har tatt inn på norsk sokkel. Det er verdens største halvt nedsenkbare rigg, og også blant de mest avanserte. Riggen er vinterisert for å kunne operere i Barentshavet hele året.

Riggen skal nå videre til Bask-prospektet, som selskapet håper vil gi kunne gi tilleggsressurser til Alta og Gotha-funnene.

– Det er fortsatt slik at vi mener det er kommersielt interessante forekomster, men ikke store nok volum til å forsvare en selvstendig utbygging per i dag. Et funn i området kan endre alt dette, har direktør for leting og reservoarutvikling, Per Øyvind Seljebotn, tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

I en melding opplyser Lundin at de har tro på at det kan finnes 250 millioner fat oljeekvivalenter i Bask.

I alt skal de bore tre brønner i Barentshavet i år, Polmak var den første.

Ser på alternative løsninger

Til tross for tilbakeslaget på Alta og Gotha har ikke selskapet gitt opp, men vil jobbe videre med å finne løsninger.

Dersom de ikke finner mer olje i området, er et alternativ å knytte funnene til Johan Castberg-feltet en gang i fremtiden. Her vil det ikke være ledig kapasitet til å ta imot olje før etter 2026-2027, og da står mest sannsynlig operatør Equinors eget funn, Skruis, først i køen.

Castberg ligger dessuten omkring 100 kilometer nord for Alta og Gotha-funnene, og det er for langt unna til at det er mulig med en satellitt-utbygging med dagens teknologi. Selskapet håper likevel at det vil komme teknologiske løsninger som skal gjøre det mulig.

Lundin understreker dessuten at de har et langsiktig perspektiv på norsk sokkel – også i Barentshavet, som er mindre utforsket enn resten av sokkelen.

– Oljedirektoratet minner oss på at vi har mer enn halvparten igjen å finne på norsk sokkel. Og det meste av det ligger i Barentshavet. Det styrker vår tro på nye funn, og vi vil opprettholde et aktivt leteprogram for Barentshavet og være blant dem som viser vei i et uutforsket, men svært spennende område, sa Seljebotn til TU i juni.

Tre tørre brønner i nord

Polmak-brønnen er bare den tredje som er boret i Barentshavet i år. Alle tre har vært tørre.

Totalt over 40 år i Barentshavet har det dermed vært boret i alt 160 letebrønner. Så langt har dette kun gitt tre feltutbygginger, to som er i drift i dag, Snøhvit og Goliat, og ett under utbygging, Johan Castberg.

I forrige uke kom nyheten om at Equinor jobber mot konseptvalg på Wisting-feltet, og vurderer å bygge det ut med et rundt, flytende produksjons- og lagringsskip, slik som Goliat er, og med strøm fra land. Wisting ligger dermed an til å bli det fjerde feltutbyggingen i Barentshavet, og også den nordligste.