Lundin: – Dette kan bli ny norsk industristandard for å oppdage oljesøl

Den norskutviklede radaren til Ispas har vært installert på Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen siden i fjor høst. I september fikk de endelig gjennomført den kvalifiserende testen.

Én kubikkmeter olje ble sluppet ut i sjøen nesten tre kilometer fra plattformen. Og radaren presterte bedre enn de eksisterende systemene, ifølge Lundin.

– Vi tror dette blir den nye industristandarden.

• Oljeministeren om Edvard Grieg: – Ingen grunn til at den ikke kan få dekket varmebehov med kraft fra land

Avansert fasestyrt radar

Kort om teknologien først: Richard Norland i Ispas beskriver den som en svært avansert fasestyrt radar, som kan måle med en nøyaktighet på en hundredels millimeter på tre kilometers avstand.

Teknologien fungerer helt uavhengig av vær- og lysforhold. Det den gjør er å sammenligne olje med luft. Når elektromagnetiske bølger går gjennom olje, så forsinkes dette, og teknologien måler denne forsinkelsen.

I tillegg bruker Ispas høyere frekvens enn hva som er vanlig. De konvensjonelle systemene går på 9,5 GHz, mens Ispas' teknologi går på nesten 16 GHz. Dette gir radaren en rekkevidde som er nesten 70 prosent lenger, ifølge Norland.

Den har også elektrisk styrte antenner, helt uten bevegelige deler, som kan benyttes for flere samtidige operasjoner. Den måler også langt raskere enn en antenne som må rotere.

– Dette er en radar som vi har utviklet helt fra bunnen av. De fleste andre som driver med radarteknologi i Norge kjøper fra utlandet og installerer software, har Norland tidligere sagt til Teknisk Ukeblad.

Fra sine lokaler i Moss har selskapet utviklet alt selv.

Fire radarer er per i dag installert på Edvard Grieg-feltet, installert på hvert sitt hjørne av plattformen, men teknologien er også kjøpt inn til Johan Sverdrup-feltet.

• Norsk selskap bak verdens mest avanserte radar for oljesøl: Den bruker nå MIT til å forske på monsterbølger

Én kubikkmeter olje, tre kilometer vekke

Testen ble gjennomført i september i år. Kystverket var med, det samme var Nofo (Norsk oljevernforening for operatørselskap) og en rekke systemer for å holde oljeflaket under oppsyn og for å sikre fuglelivet i området.

Informasjonen fra radaren ble sendt til Equinors lokaler på Sandsli, hvor også Richard Norland var med.

De hadde begrenset med dager de hadde mulighet til å gjennomføre testen på, og måtte dermed ta det været de fikk. De første dagene var været for dårlig, men så bedret det seg noe. Radaren ble likevel testet i værforhold i ytterkanten av hva den er laget for, med vind på 11-12 meter i sekundet og en signifikant bølgehøyde på 3,2 meter.

Det første forsøket, med to kubikkmeter olje, plassert ut to kilometer fra plattformen gikk bra. Det neste, én kubikkmeter, fire kilometer vekk, var ikke like vellykket.

Det tredje forsøket ble det kvalifiserende, med én kubikkmeter olje lagt ut omkring 2,7 kilometer fra Edvard Grieg-plattformen, og svært vellykkede resultater.

– Testen måtte vise at radarens egenskaper for oljedeteksjon var like god eller bedre enn eksisterende radarer. Vi vil hevde at det nå er bevist at den er bedre, sier Geir Olav Fjeldheim, miljørådgiver i Lundin, til Teknisk Ukeblad.

Det ble gjort sammenlignende studier i testen, og han forklarer at de signaturene av oljeflaket fra Ispas' radar er bedre, både i omfang og tydelighet.

– Vi er veldig fornøyde med resultatene. Vi mener det er en forbedring sammenlignet med eksisterende systemer. Vårt mål var å ta teknologien et steg videre, og det mener vi at vi har gjort her, poengterer Fjeldheim.

• Lundin-sjefen: – Vi må «ha litt is i magen» i neste oljekrise

– Alt i ett-radar

Lundin fattet interesse for radaren i 2013. Litt tilfeldig oppdaget en ansatt en notis om Ispas i lokalavisa i Moss, etter at de selv hadde funnet ut at deres daværende oljedeteksjonsutstyr ikke ga dem god nok dekning. Det ble starten på en dialog mellom selskapene.

– Det var en alt i ett-radar, med økt ytelse og effektivitet, som ga god deteksjon av olje i sjø og som kunne oppdage olje selv på flatt hav. Den har også en egen søkefunksjon, færre falske alarmer, lav vekt og størrelse, mindre vedlikehold, siden det er elektronisk styrt og det ikke er bevegelige deler, og du kan overvåke fartøy, i tillegg til at du får informasjon om vær og vind, sier Fjeldheim.

Dermed gikk de inn med forskningmidler, for å bidra til at radaren kunne kvalifiseres. Det samme gjorde Equinor og Demo 2000.

Fjeldheim forklarer at de kom inn på et heldig tidspunkt, hvor de var midt i byggefasen for Edvard Grieg-plattformen. Dermed kunne de forberede plattformen for installasjon av radarene tidlig.

Feltet startet produksjonen i 2015. De fire prototypene har vært i drift siden i fjor høst. Nå har de altså også fått gjennomført den kvalifiserende testen.

• Nå vil de gjøre det til en suksesshistorie: Deler av skandalefeltet Yme skal brukes om igjen

Kan bli ny industristandard

Fjeldheim påpeker at utgangspunktet til Lundin er at teknologien vil bli ny industristandard for deteksjon av olje på sjø.

– Resultatene var veldig bra, men vi er ikke helt i mål ennå, sier han, og påpeker at det fremdeles kan gjøres en del utvikling på enkelte områder, som brukergrensesnitt, størrelse og kostnad.

Nå må også Lundin selv ta stilling til hvor de vil gå videre. Fjeldheim påpeker at de har lyst til å følge utviklingen videre, radaren har potensial på en rekke områder, også utenfor oljebransjen.

– Vi må nå diskutere internt om vi skal ta radaren i bruk operativt på Edvard Grieg. Dagens utgave er en prototype og vi ser jo at det vil kunne komme enda mer utvikling her, sier han.

Miljørådgiveren påpeker at Lundin ikke har noen eierinteresse i teknologiselskapet, men at deres driver i prosjektet er å trekke teknologien så langt som mulig og finne operative løsninger.

I alle tilfeller skal seks radarer installers på Johan Sverdrup-feltet, som har oppstart mot slutten av neste år. Det blir da de seks første operative Ispas-radarene.

• Equinor: Vil slippe ut store mengder svarte kjemikalier på Johan Sverdrup

– Vi kan gjerne skryte litt

Også Norland i Ispas er fornøyd med resultatet av testen. Etter noen justeringer underveis fikk de bevist at radaren kan «se» oljen og at de automatiske algoritmene oppdaget at det var olje på sjøen.

– Lundin må sikkert si det litt mer forsiktig, men vi kan gjerne skryte litt, sier han.

– Det var veldig spennende med den første skikkelige testen med olje på sjø, hvor vi fikk testet hvordan algoritmene fungerte, men det gikk veldig bra. Resultatene viser at radaren fungerer mye bedre enn tradisjonelle radarer, poengterer Norland.

Han påpeker at det har vært et avansert prosjekt, som de ikke hadde hatt muligheten til å utvikle, hvis det ikke hadde vært for forespørselen fra Lundin.

– Mye av løsningen ligger i den elektronisk styrte radaren, uten bevegelige deler. Den er også midt i blinken for digitaliseringen av oljebransjen.

Norland understreker at det å få muligheten til å installere radaren på plattformen og teste den ute på feltet har vært et avgjørende bidrag.

– Det viser jo at den kan brukes operativt.

Ispas vil likevel fortsette å jobbe med å utvikle radaren. Spesielt med tanke på algoritmene, som vil fortsette å lære ettersom de får inn mer statistikk, men de jobber også med brukergrensesnittet og løsninger for å komprimere den enda mer.

• Fersk rapport: Oljebransjen er for treg til å ta i bruk ny teknologi

Byttehandel med MIT

Men oljevern er bare begynnelsen for teknologien til Ispas, som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet.

– Vi har utviklet en løsning som gjør at vi kommer inn i oljeindustrien. Men den har åpnet en dør for veldig mange andre produktområder i tillegg, påpekte Norland da.

Ett av dem er bølger.

Etter å ha lest en artikkel om et prosjekt ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor forskere har kommet frem til en algoritme som de mener kan forutsi farlige bølger med 2-3 minutters varsel, tok Norland kontakt med det amerikanske universitetet.

Han ønsket seg algoritmen de bruker. MIT trengte data. Slik kom en byttehandel i stand.

– Radaren avbilder bølgene med god oppløsning og på en forholdsvis nøyaktig måte. Disse dataene kan brukes til å se på bølgehøyde og strømfenomener og estimere monsterbølger. Eller i hvert fall store, farlige bølger, som plutselig dukker opp, forklarte Norland.

– Det er en unik radar, som dekker 100 grader på 0,2 sekunder. Da får du et helt annet inntrykk av hvordan sjøen beveger seg, enn med en roterende radar som oppdaterer seg kanskje hvert andre sekund, la han til.

Radaren testes i tillegg for å oppdage mennesker i sjø, for bruk ved mann over bord-situasjoner, til å måle bevegelser i is og til å skille mellom hard, gammel is og ny, som det går an å kjøre fartøy gjennom.

Det jobbes også med en løsning for å bruke radaren til å identifisere såkalte UAV-er, altså ubemannede, flyvende fartøy som droner og skille dem fra fugler - i tillegg til at de ser på muligheten til å bruke radaren i autonome fartøy.

• Pent brukt plattform: Slik vil Repsol gjenbruke Gyda på et nytt oljefelt