– Ingeniører må til for å løse byggebransjens massive avfallsproblem

– Ny teknologi er ekstremt viktig for å omstille byggebransjen til en sirkulær økonomi og redusere avfall og overforbruk. Vi har 89.000 medlemmer som har en sentral rolle i dette arbeidet, det vil si i produkt- og designfasen, sier Nito-president Trond Markussen til TU Bygg.

Det siste året har Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) skrudd opp engasjementet for å fremme gjenbruk og sirkulærøkonomiske tiltak i norsk industri. Da har det ikke vært mulig å komme utenom bygg og anlegg, som blir omtalt som 40 prosentnæringene. Det vil si at de rundt regnet er ansvarlige for 40 prosent av verdens avfall, 40 prosent av klimagassutslippene og 40 prosent av forbruket av energi, materialer og vannressurser. Dette ifølge interesseorganisasjonen Circular Norway, som Nito samarbeider med.

– Vi må utvikle varige og miljøvennlige produkter og tjenester, som kan vedlikeholdes, videreutvikles, deles og gjenbrukes, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser. Det handler om å tenke globalt og handle lokalt, forklarer Markussen, som har sittet som Nito-president siden 2012.

Industriell skala

Sirkulær økonomi er det motsatte av lineær økonomi. I byggenæringen går det ut på at i stedet for å fremskaffe nye materialer og råvarer til hvert nybygg for så å kaste alt når bygget rives, sparer man på materialene og bruker dem om igjen et annet sted.

– En høyblokk av stål, glass og betong kan ikke uten videre tas fra hverandre og selges som et delelager. Hva må til for å gjøre byggebransjen mer gjenbruksvennlig?

– Vi trenger mer kompetanse og informasjon om hvordan vi kan legge til rette for gjenbruk og resirkulering i stor skala. Offentlige anskaffelser og innkjøp kan være et viktig verktøy for å komme i gang, svarer Markussen.

– Økt etterspørsel fra forbrukere og myndigheter, og byggherrer og entreprenører som tenker bærekraftige løsninger er også viktig, fortsetter han.

– Hvordan kan teknologer bidra?

– De kan bruke teknologi til nettopp å kartlegge og merke komponenter i bygg slik at det blir lettere å ta fra hverandre og gjenbruke deler. Teknologi kan brukes til å gjøre gjenbrukte varer tilgjengelige i industriell skala, for eksempel ved å etablere en digital plattform for kjøp og salg av gjenbrukbare materialer, sier Markussen.

Vurderer ombrukstjeneste

Nito er med i Byggfloken, som er et innovasjonsprogram som har som mål å legge fram bærekraftige forretningsmodeller for byggenæringen. Gjennom samlinger i regi av konsulentselskapet Æra og hjemmeoppgaver har 25 aktører fra næringsliv, offentlig sektor og ideelle organisasjoner forsøkt å klekke ut hvordan byggenæringen kan omstille seg fra lineær til sirkulær produksjon.

I dette programmet har Nito jobbet sammen med blant annet Statsbygg, Selvaag, Circular Norway og Direktoratet for byggkvalitet. Første samling var i mars 2018. TU Bygg fikk overvære en samling et halvt år senere, den sjuende i rekken.

– Vi i Nito har jobbet spesielt med konseptet Ombruksrådgiver'n, som skal stimulere til økt ombruk og gjenvinning i privat og offentlig sektor. Vi tror dette er en oppgave som passer for ingeniører og teknologer med kompetanse på riving, miljø, arkitektur, lovverk, materialer og tilgjengelighet, sier Markussen.

Han forteller det særlig er tre felt Ombruksrådgiver'n skal være god på:

• Design og byggeteknikk for gjenvinning
• Resirkulerte materialer og gjenbruk
• Riving/demontering av bygg

Helt konkret mener Nito at det snarest bør stilles krav om minst 30 prosent gjenbrukte materialer i norske nybygg.

– Dette kan myndighetene bidra til ved å legge det inn som et krav i offentlige anskaffelser, understreker Markussen.

– Teknologiløftet er ikke nok

Norges nest største ingeniørorganisasjon, Tekna (76.000 medlemmer mot Nitos 89.000), har uttrykt tilfredshet med bevilgningene til teknologi i statsbudsjettet for 2019, det såkalte teknologiløftet. Nito-president Trond Markussen er ikke like fornøyd.

– Teknologiløftet er ikke etterfulgt av en plan for rekruttering av ingeniører. Det er ikke beskrevet hvordan vi skal dekke behovet for kompetanse, og det er ikke satt av midler til verken strategiarbeid eller sirkulære tiltak. Dette til tross for at det i Jeløya-plattformen står at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Vi mener at det haster å komme i gang, og at regjeringen må prioritere dette, spesielt i lys av FNs klimapanelrapport som sier at den globale oppvarmingen går enda fortere enn antatt, sier Markussen engasjert.

– Hvilke tiltak burde vært innført?

– For å øke miljøbevisstheten blant leverandører og forbrukere burde det bli strengere krav til miljømerking, gjenvinning og gjenbruk, svarer Markussen.

– Finland og Nederland langt foran

Han mener at land som vi ofte sammenligner oss med, som Danmark og Finland, har sterkere vilje og gjennomføringevne til sirkulærøkonomiske tiltak.

– I 2015 investerte den finske regjeringen 40 millioner euro i sirkulær økonomi, og de har tatt mål av seg å være et internasjonalt nav for den nye økonomien innen 2025. Ifølge et forsiktig estimat vil en slik omstilling skape over 75.000 nye arbeidsplasser og tilføre finsk økonomi en verdi på to til tre milliarder euro innen 2030, sier Markussen.

Også i Danmark er de flinkere enn oss til å følge opp sirkulærøkonomiske ideer med konkrete tiltak og finansiering, mener Markussen. Det er imidlertid et land litt lenger sør som bærer ledertrøya innen gjenbruk i byggenæringen, ifølge Nito-presidenten.

– Nederland har allerede vedtatt en reduksjon av jomfruelige materialer i bygg på 30 prosent i 2023 og 50 prosent i 2030. Slike ambisjoner skulle vi gjerne sett i Norge også. Byggenæringen er klar, og vi har den teknologiske kompetansen som skal til, hevder Trond Markussen.

Byer som materialbanker

– Den teknologiske utviklingen spiller på lag med oss. Med blockchain, tingenes internett og drone- og laserskanning vil det bli lettere å opprette en digital markedsplass for byggematerialer, sier Cathrine Barth, strategisk leder og medstifter av Circular Norway, som er en organisasjon til fremme av bærekraftige løsninger i næringslivet.

– Vi må få på plass en sanntidsmonitorering av hva som er tilgjengelig, med troverdige opplysninger om hvilken stand det er i. For eksempel hvor lenge et lyssystem har vært i bruk, hvor mye aluminium det er i et bygg og hvilken kvalitet marmoren holder, sier Barth.

Hun tror at kunstig intelligens og nye metoder for skanning vil forenkle jobben med å kartlegge materialtilfanget i eksisterende bygg. Sammen med systematisk registrering av hva nye bygg settes sammen av, kan man opprette en børs eller markedsplass for materialer, råvarer og inventar.

Om man vet når det skal bygges nytt på tomten, er det ingenting i veien for å avertere innholdet i bygningsmassen på forhånd. De som planlegger nybygg eller ombygging, vil søke på hva som er tilgjengelig fra den og den datoen, forklarer Cathrine Barth, tidligere kommunikasjonsjef i Telenor og journalist i Dagbladet.

– Systemet vil bli bedre desto større utvalget blir. Etter hvert vil vi få materialbanker for hele byer, tror hun.

Kaster fullt brukbare materialer

Målet er at arkitekter, designere og andre prosjektører vil begynne å lete på bruktmarkedet før de tyr til de tradisjonelle forhandlerkatalogene.

– Det er allerede i ferd med å bli knapphet på enkelte råvarer, bare se hvordan stålprisene stiger. Før eller siden vil vi bli tvunget til å tenke nytt og redusere materialavtrykket vår, understreker Barth.

Hun er opptatt av at vi ser på hele materialreisen, som hun kaller tiden fra råvarer blir utvinnet og materialer produsert til de blir fraktet til skarphaugen. Ofte er det estetiske eller praktiske hensyn som gjør at byggherrer ønsker å rive. Men at et byggs utforming er gått ut på dato, betyr ikke at materialene er det.

– I dag gir vi materialene unødig kort levetid. We are killing the products before they are dead, siterer Barth en ukjent kilde.

– En oppgave for ingeniører

– Hvordan skal materialer med gamle mål og standarder kunne tilfredsstille kravene som stilles til nye bygg i dag?

– Myndighetene må tilpasse lovverket slik at gjenbruk blir et reelt alternativ for entreprenørene. Vi må få Standard Norge med på utviklingen, sier Cathrine Barth.

– I den sirkulære økonomien vil kvalitet bli viktig igjen. Det vil ikke bare handle om å selge mest mulig, billigst mulig, men om hvor lenge materialene holder. Hvis man kan sannsynliggjøre at materialene til og med vil øke i verdi gjennom byggets levetid, er man kommet langt. I den sirkulære økonomien vil eierne kunne tjene penger på byggene etter at det er demontert. Det bør være motivasjon for eiendomsutviklere, mener Barth.

Hun ser nye næringsmuligheter for rivningsselskaper med ekspertise på gjenbruk og systemer for klassifisering og taksering av materialer. Å lage monteringsløsninger som danner grunnlag for gjenbruk, er en oppgave for ingeniører, mener hun.

– I sorteringen vil digitaliseringen komme til nytte. Vi har høy digital modenhet i Norge, så her kunne vi inntatt førersetet, sier Barth.

I likhet med Trond Markussen mener hun at myndighetene må lovpålegge krav om gjenbruk slik de gjør i Finland og Nederland.

– Det må stilles krav til sirkulære anskaffelser i entreprisene. Jeg ser ingen grunn til at ikke vi skal ha like ambisiøse mål i Norge som i Nederland, sier Cathrine Barth.

– Tiden er overmoden for en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Sammen med Abelia og Circular Norway spilte Nito inn forslag til en slik strategi i statsbudsjettet for 2019, men vi ble ikke hørt, sier Trond Markussen.

I september 2018 arrangerte Nito og Circular Norway et frokostmøte om sirkulærøkonomi. Her kan du se paneldebatten i sin helhet: