– Vi har bare seks år igjen til 2030. Det er veldig kort tid, sier Yara-sjefen til NTB.
– Nå må vi gjøre mye på én gang. Vi ligger bak skjema når det gjelder Parisavtalen. Og når man kommer på etterskudd, er det ikke bare å hente seg inn igjen. Derfor er det viktig å få opp farten når det gjelder klimatiltak, sier Holsether.
Fra mål til tiltak
De siste årene har EU pøst ut nytt, grønt regelverk og ambisiøse mål i sin «Klar for 55»-pakke, som skal sikre 55 prosent kutt i utslippene innen 2030.
Det som trengs nå, er at EU iverksetter tiltak som gjør det mulig å nå målene, mener Holsether. Denne uka var han i Brussel for å presentere et sett med anbefalinger. Yara-sjefens viktigste budskap til EUs beslutningsorganer er dette: Nå må det gires om. Turtallet må opp.
– EU må legge mer penger på bordet til grønn politikk de neste årene og samtidig legge til rette for forutsigbare rammevilkår for næringslivet, framholder han.
– Det viktigste er at man har et stabilt rammeverk som både er enkelt og forståelig og som har raske beslutningslinjer. Og vi må gjøre to ting på én gang: Vi må levere på klima, og vi må sikre viktig europeisk industri og arbeidsplasser. Dette er under press, sier han.
Valg kan bli avgjørende
Samtidig kan valget på nytt EU-parlament i juni bli avgjørende, mener Holsether.
– En ny EU-kommisjon og medlemmer av parlamentet skal sette dagsordenen for de neste fem årene. Nå må EU bevege seg fra ambisjon til aksjon for å få fart i den grønne omstillingen, sier han.
I valget ligger imidlertid ytre høyre-krefter an til å kunne gjøre det riktig bra. Dermed kan mørkeblå klima- og EU-skeptikere komme til å prege unionens politikk de neste fem årene.
Taper overfor USA
Den siste store loven i EUs grønne pakke, Net-Zero Industry Act (NZIA), er nå inne i sluttspurten. Den skal bidra til utviklingen av nullutslippsteknologier og grønn industri i Europa, gjennom blant annet forenklede godkjenningsprosesser og klare anbudskrav.
NZIA er også EUs motsvar til USAs krisepakke Inflation Reduction Act (IRA), som gir rause tilskudd til miljøvennlig industri.
Men dette er ikke nok, mener Holsether.
– NZIA er ikke i nærheten av å være like enkel, forutsigbar og kraftfull som IRA, slår han fast.
Både norske og europeiske selskaper har allerede latt seg friste av USAs grønne skattekutt og subsidier.
EU i spagaten
Holsether peker særlig på hydrogen. Omstillingen til et nytt og utslippsfritt drivstoff vil kreve enorme investeringer.
– Vi må ha et politisk samarbeid for å kunne levere på dette. Samtidig må det utvikles ny teknologi, særlig på de områdene der det er vanskelig å kutte utslipp. Og særlig i den første fasen må myndighetene gå i front, sier Holsether.
I tillegg står Europa i en spagat, der energiutfordringene må løses samtidig som klimautslippene må ned, påpeker han.
– Vi kan bare glemme at fornybar energi vil bli bygget ut raskt nok. Derfor må vi også satse på løsninger som avkarboniserer fossil energi. Her er karbonfangst- og lagring (CCS) en avgjørende del, sier han.
Også CCS krever investeringer i milliardklassen.
Karbon på havbunnen
Gjødselprodusenten Yara er blant EUs største bedrifter innen kjemi og landbruk, med 18 fabrikker, drøyt 6.800 ansatte og en omsetning på 8,4 milliarder dollar i Europa.
Selv beskriver Yara seg som en foregangsbedrift. Siden 2005 har selskapets utslipp blitt redusert med 55 prosent i Europa, ifølge Holsether.
Blant annet har Yara investert i et karbonfangstanlegg på sin fabrikk i Sluiskil i Nederland som årlig kan fange 800.000 tonn CO2.
Nylig ble verdens første avtale om lagring av karbonet på den norske havbunnen inngått mellom Yara og selskapet Northern Lights.
Splittet EU skal sette mål for utslippskutt i 2040
