ETTERFORSKER: Politiet er i gang med etterforskningen av en hendelse. Her ser man polititeknikeren til venstre og en ingeniør fra Ptil som jobber på et åsted. (Bilde: Politiets nordsjø- og miljøseksjon)

Vokter over olje og sjø

Saker politiet har etterforsket:

  • Utblåsning på Snorre i 2004
  • Brønnspark på Gullfaks C
  • Fallende gjenstand på Njord


Politiet er delt opp i fire sokkeldistrikt:

  • Rogaland politidistrikt opp til 62. breddegrad
  • Nordmøre og Romsdal politidistrikt fra 62. til 65.30 breddegrad
  • Helgeland politidistrikt fra 65.30 til 68.30 breddegrad
  • Troms fra 68.30 og resten.

STAVANGER: En stille romjulsdag er det ikke mye som skjer på Rogaland politikammer. Men et par etasjer opp, i enden av en korridor, sitter en gruppe politietterforskere nedgravd i en bunke papirer. De kaller seg politiets Nordsjø- og miljøseksjon, og er en del av Rogaland Politidistrikt.

Skjer det en hendelse på sokkelen, kommer det meldinger tikkende inn til Nordsjøavdelingen. En gruppe på seks etterforskere skal sørge for at operatørene og leverandørene til norsk petroleumsvirksomhet ikke bryter lover og regler.

Frem til Gullfaks C-hendelsen i mai i fjor hadde etterforskningsenheten hatt lite blest rundt seg. Brønnsparket på Gullfaks C skapte liv og røre for de seks etterforskerne.

– Det var et mediekjør uten like, forteller Bjørn Kåre Dahl, leder for Nordsjø-/Miljøseksjonen i Rogaland Politidistrikt, til Teknisk Ukeblad.

Da Statoil mistet kontroll over en brønn på Gullfaks C-feltet, bestemte også politiet seg for å etterforske hendelsen.

Les også: Politiet starter etterforskning av Statoil

Bjørn Kåre Dahl med etterforskningssaker på skrivebordet.
HENDENE FULLE: Bjørn Kåre Dahl med etterforskningssaker på skrivebordet. FOTO: Maiken Ree Maiken Ree

Fire distrikt

Nordsjø-/Miljøseksjonen har blant annet ansvar for etterforsking rettet mot petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I tillegg har de ansvar for etterforsking av sjøulykker og alle typer miljøsaker på land innenfor eget politidistrikt. Totalt er det fire politidistrikt som driver etterforskning av sokkelsaker. Rogaland politidistrikt har ansvar opp til 62. breddegrad, overlappet av Nordmøre og Romsdal politidistrikt fra 62. til 65.30 breddegrad. Deretter tar Helgeland politidistrikt over frem til 68.30 breddegrad, før Troms overtar resten av sokkelsakene.

– Vi har den delen av sokkelen med størst aktivitet og i gjennomsnitt flest saker. I tillegg har vi bistandsansvar overfor de andre sokkeldistriktene, og holder kurs, sier Dahl.

Vi blir innkvartert i et møterom som minner mer om et bibliotek. Hylle på hylle med permer full av saksinformasjon, mer spesifikt Nokas-saken, pryder veggene.

Politietterforsker Bjørn Kåhre Dahl ved politiets Nordsjø-og miljøseksjon viser frem arkivet. Her fra Nokas-saken.
ARKIV: Arkivet fra Nokas-saken dekker hele veggen i møterommet. Maiken Ree

Forurensningssaker

Arbeidsmiljøloven har en del punkter som tilsier at hendelser blir varslet til politiet, for eksempel dødsfall eller fare for liv.

– I straffesakene dreier det seg ofte om tradisjonelle arbeidsmiljøsaker der arbeidere enten har fått en alvorlig personskade eller personell har vært utsatt for fare for det. Mange saker som omfatter fallende gjenstander i boreområdet og ved kran og løft operasjoner. I de siste par årene har vi hatt flere forurensningssaker.

– For eksempel Bellona og Klima- og forurensingsdirektoratets (Klif) anmeldelse av kaksinjeksjonsbrønnene på sokkelen som lakk. Saker lik den på Gullfaks C har vi ikke hatt mange av. Dette er saker som krever at etterforsker har fokus på tekniske detaljer, sier Dahl.

Les også: Antallet gasslekkasjer øker

Utfordrende samarbeid

Anne Vatten, tilsynsdirektør i Petroleumstilsynet.
Anne Vatten, tilsynsdirektør i Petroleumstilsynet. FOTO: Ptil. Ptil
Siden lovens lange ikke har inngående kunnskap om boring, brønn og andre tekniske petroleumsoperasjoner er det et tett samarbeid med tilsynsmyndigheter som Petroleumstilsynet (Ptil) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

– Politiet har plikt til å iverksette etterforskning ved alvorlige ulykker og branner, og Ptil har ansvar for å bistå med faglig kompetanse ved behov. Vi forholder oss til disse rammene. Dette samarbeidet er regulert gjennom en egen veiledning, eller en avtale som danner rammen for bistand og samarbeidet. Den sier noe om de ulike partenes rolle, blant annet når det gjelder å iverksette etterforskning og vår bistand til politiet rent faglig i gjennomføringen av den, sier tilsynsdirektør Anne Vatten i Ptil.

Les også: – Styrk Ptil før ulykkene skjer

Utfordrende samarbeid

Hun sier til Teknisk Ukeblad at samarbeidet til tider kan være utfordrende.

– Samarbeidet fungerer i hovedsak etter intensjonen og vi har årlige møter hvor vi summerer opp hvordan samarbeidet fungerer og tar læring i etterkant. Politiet kan naturlig nok ha begrenset erfaring med offshorevirksomhet og dermed etterforskning av hendelser i virksomheten men dette varierer mellom de involverte politidistriktene og deres erfaring. I det store og det hele fungerer samarbeidet, sier Vatten.

– Hvordan er det utfordrende?

– For Ptil er det utfordrende med tanke på vår rolle som tilsynsetat og spesielt i situasjoner der vi bistår i politiets etterforskning samtidig som vi gjennomfører vår egen granskning. Vi har ulike formål med våre aktiviteter. Ptil gransker med det formål å bidra til å forebygge og forbedre, og derved å unngå tilsvarende hendelser. Politiet er mer opptatt av å ”fordele skyld” eller mer presist å avklare eventuell strafferettslig ansvar i forhold til den konkrete hendelsen, sier Vatten.

Ptil: Ptil: – Sjelden så tett mellom granskninger

Preventiv virkning

De seks politietterforskerne er rekruttert fra tradisjonell politietterforskning, og må ifølge Dahl tørre å stikke nesen inn i noe en ikke helt forstår.

– Man møter andre utfordringer enn man gjør i vanlige straffesaker, og har med ressurssterke og svært kunnskapsrike folk å gjøre. Vår jobb er å gjøre dette forståelig og leselig, sier Dahl.

Selv har han et lass papirer på pulten, og ingenting tyder på at etterforskningslederen er underarbeidet.

– Vår jobb er å granske hvorvidt det har forekommet noe straffbart i forbindelse med en hendelse. Mens Ptil ser fremover, ser vi bakover, sier Dahl.

– Hva er ønskelig utfall av politiets granskninger av hendelser?

– Vi håper at vår etterforsking har en preventiv virkning. Jeg tror ikke selskapene synes det er kjekt å stå frem som bøtelagt av politiet etter en etterforsking, sier Dahl, og henviser til Statoil som fikk 80 millioner kroner i bot for Snorre-utblåsningen i 2004.

Noen ganger konkluderes en granskning med at enkeltpersoner har gjort straffbare handlinger. Det mest vanlige er likevel å knagge skylden på et foretak.

Rogaland Politikammer, med Nordsjø- og miljøseksjonen i enden av den hvite fløyen.
KONTORET: Rogaland Politikammer, med Nordsjø- og miljøseksjonen i enden av den hvite fløyen. Maiken Ree

Belastning offshore

Så, hva skjer under en politigranskning av en hendelse på sokkelen? Alle hendelser som blir rapportert til politiet blir vurdert som granskningskandidater.

– Dersom vi beslutter å etterforske, forsøker vi å reise offshore så fort som mulig etter hendelsen. Når vi kommer ut, ber vi om møte med ledelsen, og tilbyr allmøte, sier Dahl.

Det kan ofte være greit å informere offshorearbeiderne om hva politiet vil ta for seg. Mange er anspente, og Dahl forstår at det er en belastning å ha besøk av politiet på arbeidsplassen.

– Vi passer på å opptre skikkelig. Det er ikke en enkel situasjon, når etterforskeren sover i nabokøya til en av arbeiderne som han kanskje skal avhøre, sier etterforskningssjefen.

Et par intensive jobbedøgn blir gjennomført, og avhør utføres av etterforskere mens teknikere dokumenterer åstedet.

– Vår tilstedeværelse holder åstedet, og vi vet at operatørene ønsker å komme raskt i gang igjen med produksjon eller andre aktiviteter og føler press for å frigi åstedet, sier Dahl.

TU mener: Skal Norge fortsatt være en oljenasjon?

Tid en kjepphest

Når etterforskerne har sikret seg en oversikt over situasjonen, flys de tilbake til land, hvor de tar en ny vurdering av å enten gå videre med saken eller henlegge den. Alt arbeid foregår ved hjelp fra tilsynsorganer.

Til slutt vurderer Statsadvokaten i Rogaland hvorvidt saken blir henlagt, om det skal tas ut tiltale eller gis pålegg.

– Hvor lang tid bruker dere på å granske saker?

– Det er en kjepphest for oss at det går for lang tid. Det kan fort gå et år.

– Hvor mange saker etterforsker dere i løpet av ett år?

– De siste årene har det vært fire til fem saker i året. Disse varierer i størrelse og omfang, sier Dahl.

Det er færre saker enn tidligere år, uten at Dahl kan forklare fallet i antall etterforskninger.

– Jeg undrer meg over om vi kanskje ikke mottar varsel om alle hendelser. Spesielt lurer vi på om vi får kunnskap om alle gasslekkasjene på sokkelen. Det er ingen varslingsplikt av disse til politiet, men vi mistenker at det finnes slike hendelser vi ikke er blitt kjent med som burde vært etterforsket, sier Dahl.

Risikoekspert advarer mot økende fare:<br/> – Oljebransjen må bli bedre på risikostyring

Gullfaks C i sikte

Nordsjø-/Miljøseksjonen skal nå i gang med etterforskningen av Gullfaks C-hendelsen 19. mai 2010. To personer er satt av til å jobbe dedikert med saken. Anmeldelse fra Bellona samt Statoil og Ptils rapport om hendelsen er studert, og et innledende møte med Ptil er gjennomført.

– Vi har nå klar en plan for videre fremdrift i saken. Det kan se ut som det går mye i hvordan denne boringen ble planlagt, i og med at det tilsynelatende er enighet om selve hendelsesforløpet, sier Dahl.

– Ser vi utfallet fra etterforskningen om et år?

– Jeg ønsker å kunne si til våren, men det er skummelt å tidfeste det, sier Dahl.

Les også: Pålegg til Statoil på Gullfaks C

Helge Lund: Forsvarer Statoils dominans