Statsforetaket Enova la i dag fram et rekordresultat. I løpet av 2009 ga statsforetaket støtte til prosjekter på hele 3,03 TWh spart og produsert fornybar energi.
Men resultatet skjemmes av magre resultater på vindkraftområdet. Det er forlengst vedtatt at Enova ikke når det gamle målet om 3 TWh vindkraft i 2010.
Men nå begynner olje- og energiministeren også å bli alvorlig bekymret for de skyhøye kostnadene som må til for å utløse vindkraftproduksjon her i landet.
Store utfordringer
- Det er ikke tvil om at vi har store utfordringer når det kommer til vindkraften, det er et område vi ikke har kommet så langt som vi hadde håpet og det er verdt en refleksjon, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, da han fikk overlevert Enovas resultatrapport på en pressekonferanse i formiddag.
I fjor tildelte Enova hele 1,1 milliarder kroner til fordelt på fire vindkraftprosjekter, som tilsammen skal utløse 660 GWh. En stor del av dette er ikke igangsatt.
Mest for pengene
- De aktuelle prosjektene er mye dyrere enn vi hadde håpet. Det er rett og slett en utfordring for vindkraften at det koster så mye mer å utløse vindkraft enn å utløse resultater på andre områder, som varmeproduksjon og energieffektivisering, sier Riis-Johansen til TU.no
Enovas overordnede mål er å inngå kontrakter for totalt 18 TWh i 2011. Ifølge Riis-Johansen er det er "mest energi for pengene" som er det rådende prinsipp når Enova skal innfri målet.
Det betyr at energieffektivisering og varmeproduksjon utkonkurrerer vindkraften på pris.
- Bekymrer meg
- Er dette nådestøtet for vindkraft på land i Norge?
- Nei, det er ikke dødsstøtet, men vi ser veldig stor forskjell i kostnadene for vindkraften og andre energityper. Det bekymrer meg. Enova må inn og støtte teknologiutvikling som sørger for at vindkraften blir billigere. Tidligere har vi kun støttet teknologiutvikling offshore, men vi ser de samme problemene på land, sier statsråden til TU.no.
Finanskrisen
Så langt har Enova støttet energiprosjekter som tar sikte på å utløse 13,8 TWh spart og produsert fornybar energi.
Den høye aktiviteten i fjor skyldes ikke minst finanskrisen og tiltakspakken fra regjeringen som sikret statsforetaket nesten 1,2 milliarder ekstra kroner.
Midlene gikk til varme, vind og industri, og et ekstraordinært program for energieffektivisering i offentlige bygg.
Foran skjema
Enova-direktør Nils Kristian Nakstad er spesielt fornøyd med resultatene for energieffektivisering i industrien og for miljøvennlig varme.
- Vi er spesielt stolte av at vi allerede har passert målet om 4 TWh på varmeområdet, sa Nakstad før han overleverte Enovas resultatrapport for 2009 til olje- og energiministeren.
Enova har nå kontraktsfestet støtte til 5 TWh innenfor fjernvarme, varme i bygg og konvertering i industrien. Mer enn en milliard kroner ble gitt i støtte til industrien i løpet av 2009.
Flere vil trenge pellets
Totalt er det i perioden 2001-2009 gitt rundt 2,6 milliarder kroner i tilsagn til varmeprosjekter, som vil utløse investeringer på 13,2 milliarder kroner i markedet, ifølge Enovas beregninger.
Mange prosjekter vil ferdigstilles de neste to årene, og etterspørselen etter bioenergi og spesielt pellets, vil øke betraktelig, melder statsforetaket.
