Det er mer risikofylt å bygge ut vindkraft i Norge enn i Sverige.
I Norge risikerer nemlig utbyggerne å stå helt uten elsertifikater hvis de ikke rekker fristen om å sette anlegget i drift innen utgangen av 2020.
Ulike regler
I Sverige er regelverket for tildeling av sertifikater annerledes, selv om Norge og Sverige altså har et felles elsertifikatmarked.
Om et kraftverk i Sverige blir ferdig i 2021, er den eneste konsekvensen at de får elsertifikater et år mindre, altså kun i 14 år. Blir kraftverket ferdig i 2025, vil det få elsertifikater i ti år.
Da loven om elsertifikater ble vedtatt i Stortinget i 2011, gikk både Høyre, Frp og KrF inn for at Norge skulle ha de samme reglene.
Det fikk de ikke gjennomslag for, og gjennom hele sin tid som energiminister avviste Ola Borten Moe (Sp) den norske kraftbransjens gjentatte krav om dette.
Avhengig av Statnett
Problemstillingen er spesielt relevant for de planlagte utbyggingene på Fosen og i Snillfjord i Trøndelag.
Der er det gitt endelig konsesjon til 1450 MW vindkraft som kan gi en årlig produksjon på hele 4,5 TWh. SAE Vind eier om lag halvparten av disse prosjektene. Til sammenligning er det årlige kraftforbruket i Norge i 2012 130 TWh.
Men for at det skal bygges ut, må Statnett bygge ny sentralnettslinje i området. Og da må de ha sikkerhet for at det blir bygget ut minst 600 MW på Fosen og minst 400 MW i Snillfjord.
Investeringsbeslutningen på Fosen må fattes første kvartal 2015 mens den må fattes senest 4. kvartal 2016 i Snillfjord.
Hvis ikke, er sannsynligheten ifølge SAE Vinds administrerende direktør Anders Gaudestad svært liten for at det blir bygget noe som helst vindkraft i området.
– Hvis Norge virkelig vil ha vindkraftutbygging, kan det være noe som medfører at du må ha en overgangsordning i Norge, sa Gaudestad på et seminar om elsertifikater i regi av Statnett tirsdag.
Les også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn
Ber om nåde
På seminaret tok han til orde for at det innføres en såkalt «grace period» («nådeperiode»).
Den innebærer at om man begynner å bygge ut et prosjekt i 2018 eller 2019 og ikke kommer i mål før i 2021 eller 2022 vil man da likevel få sertifikater, med en avkortning på henholdsvis ett eller to år.
– Dette er ikke noe insentiv til å utsette byggingen, for man vil jo tape et eller to år med sertifikatinntekter. Det er et risikoavlastende tiltak, sier Gaudestad til Teknisk Ukeblad.
Han mener en slik «nådeperiode» kan bli svært viktig.
– Det er så mye gjensidig avhengighet og stramme tidslinjer, at det kan medføre at man ikke tør å fatte investeringsbeslutninger. For Statnett har aldri gitt utbyggerne noen ferdigstillelsesgaranti, og det er i stor grad de som setter tidslinjene. Det vil være veldig synd å fatte en investeringsbeslutning på 10 milliarder kroner og så blir prosjektet et halvt år forsinket og så taper man elsertifikatinntektene for alle 15 årene, sier Gaudestad til Teknisk Ukeblad.
Trenger elsertifikatene
– Har du tro på at politikerne vil innføre en slik «grace period»?
– Det er i hvert fall et mulig tiltak politikerne kan gjøre dersom de ønsker en god del vind i Norge, sier Gaudestad.
For å få lønnsomhet i vindkraftprosjektene er utbyggerne avhengig av å få inntekter fra elsertifikater (se faktaboks) i tillegg til kraftprisen.
Analytikerne venter at elsertifikatene vil utgjøre over en tredel av den samlede inntekten. Dermed kan utbyggerne gå glipp av flere milliarder kroner hvis de ikke får elsertifikater.
På konferansen fikk Gaudestads forslag støtte fra både bransjeorganisasjonen Energi Norge og Norsk vindkraftforening (Norwea).
Les også: – Det må være like lønnsomt med vindkraft i Norge som i Sverige
Vil vurdere endring
På spørsmål om det er aktuelt for Olje- og energidepartementet å vurdere å innføre en ordning som Gaudestad foreslår, svarer departementet i en epost at regjeringen «vil vurdere å tilpasse rammevilkårene for utbygging av fornybar kraft».
På Paretos fornybarkonferanse i dag utdypet Tord Lien (Frp) overfor Teknisk Ukeblad.
– Nå skal vi ha en runde (såkalt kontrollstasjon i elsertifikatmarkedet, journ. anm.) i 2015, da vil vi vite veldig mye mer. Jeg tror ikke det er lurt å si så mye mer om det nå.
Les også: Sverige bygger sju ganger mer fornybar energi
– Forstår ønsket
– Så avgjørelsen kommer ikke før i 2015?
– Vi skal ha en runde med svenskene fra nå i februar og fram til 2015, og da må disse spørsmålene eventuelt adresseres.
– Men ser du grunnlaget for usikkerheten, nemlig at om et kraftselskap blir et halvt år forsinket med sitt prosjekt, risikerer det å gå glipp av hele elsertifikatinntekten?
– Jeg forstår at bransjen er opptatt av det, det har jeg full forståelse for, sier Lien.
Les også:
Det kan ta opptil 11 år å få konsesjon til et vindkraftverk
