ENERGI

Vindkraft på land kan bygges ut raskere og billigere enn kjernekraft og andre kilder

Utbyggingsbehov, arealbruk og tidsperspektivet må sees i sammenheng i vurderingen av landvind, havvind eller kjernekraft.

llene i Storheia vindpark på Fosen har utløst en nasjonal strid, men vindkraft på land vil relativt sett gi mindre naturinngrep enn nybygging av hytter.
llene i Storheia vindpark på Fosen har utløst en nasjonal strid, men vindkraft på land vil relativt sett gi mindre naturinngrep enn nybygging av hytter. Foto: Eirik Helland Urke
Rikard Mikalsen, ingeniør og selvstendig næringsdrivende i Hamburg, og Kristoffer Rypdal, professor emeritus ved UiT – Norges arktiske universitet
22. feb. 2024 - 12:20

Nedbyggingen av norsk natur og kommende kraftmangel dominerer nyhetsbildet. Ola Borten Moe legger til grunn at det vil kreve 10.000 nye vindmøller å løse energimangelen med landvind og at «de fleste av oss vil mene at det er langt over tålegrensen for bruk av norsk natur». Dag O. Hessen snakker om å «pepre fjellviddene med vindmøller».

Utbygging av landbasert vindkraft må vurderes i sammenheng med øvrig arealbruk. For eksempel bygges det omtrent 5000 nye hytter per år i Norge. Det direkte naturinngrepet av de siste års aktive vindkraftutbygging, ca. 200 vindmøller per år i perioden 2017-2021, er lavere enn inngrepet fra ny hyttebygging i samme periode.

Planområdet for vindkraftanlegg og den indirekte påvirkningen er naturligvis mye større. Direkte inngrep fra 200 nye vindmøller per år tilsvarer litt under 10 prosent av den totale årlige nedbyggingen i henhold til NRKs kartlegging, som utgjør drøyt 1 prosent av landarealet over en hundreårsperiode.

Et kraftverk med GE Hitachis BWRX-300-reaktor skal bygges i Ontario i Canada. Samme løsning er ifølge produsenten under vurdering for prosjekter i USA, Polen og Estland.
Les også

Både Google i Skien og Equinor på Melkøya bør bygge kjernekraft

Krever 5000 vindmøller

Eksemplet med 10.000 vindmøller vil gi 140 TWh årlig produksjon. Dette er høyere enn framskrivingene i Energikommisjonens rapport, som indikerer et behov på 50-90 TWh økning til 2050, og Statnetts basisscenario på 80 TWh. 

Å dekke hele dette behovet med landbasert vind vil kreve 5000 nye vindmøller. Ingen prognoser forutsetter imidlertid at all ny kraft skal genereres av vind på land.  For eksempel framskriver DNV kraftbehovet i 2050 til å øke med hele 230 TWh drevet av betydelig energieksport, men at bare 40 TWh ny produksjon vil komme fra landvind. I dette scenariet trengs det rundt 2500 nye vindmøller, altså om lag 100 per år fram til 2050.

Både avtroppende konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og påtroppende Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal har blikket festet på Norge. I midten: styreleder Alexandra Bech Gjørv.
Les også

Statkraft bommet på energipris – vil selge unna vind og sol

Skal doble i Tyskland 

Til sammenlikning har Tyskland satset stort på vindkraft over mange år, og i dag står det nær 30.000 landbaserte vindmøller i Tyskland. Den tyske regjeringen har nylig iverksatt tiltak for å doble den installerte kapasiteten innen 2030 og nær tredoble den innen 2035.

Landarealene for Tyskland og Norge er sammenliknbare, og selv 10.000 vindmøller vil dermed utgjøre en «vindmølletetthet» i Norge på omtrent en tredel av det Tyskland har i dag. I Danmark er tettheten enda høyere. Norge vil ikke trenge å bygge ut vindkraft i nærheten av så tett som disse landene altså allerede har gjort. 

De direkte naturinngrepene av eksempelvis 2500 vindmøller svarer totalt til under 10 prosent av inngrepet fra dagens hyttebestand, eller drøye 2 prosent av oppdemmet areal for dagens vannkraft.

Det vil medføre en indirekte påvirkning (dvs. areal som ligger innenfor planområdene, men som ellers er i det vesentlige upåvirket) tilsvarende omtrent en åttedel av dagens norske landbruksareal.

Det bygges mest vindkraft på land i Europa. Her fra Storheia vindpark på Fosen.
Les også

Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge

Restriksjoner på hyttebygging? 

Uansett scenario er dette betydelig, men ikke uforholdsmessig høyt sett opp mot annen naturbruk i Norge i dag. Det er ikke opplagt at en betydelig satsing på landvind vil være langt over tålegrensen for bruk av norsk natur, slik tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver, sett opp mot dagens bruk. Det kan for eksempel være mer hensiktsmessig med restriksjoner på hyttebygging enn på kraftutbygging.

Energikommisjonens rapport peker på at samlet kraftbruk forventes å øke raskt mot 2030 og deretter mer moderat mot 2040. DNV anslår et kraftunderskudd i årene rundt 2030.

Tilgjengelighet og prisutvikling på strøm er derfor også en relevant faktor. Det er mulig å bygge ut landvind raskt; kapasiteten som skal bygges ut i Tyskland de neste fem til ti årene, tilsvarer over 150 TWh årlig produksjon. Norge må ikke bygge ut verken like mye eller i det samme tempoet, men det er behov for å starte raskt for å møte behovet de neste årene.

TU-redaktør Jan Moberg er enig med Dag O. Hessen i at kjernekraft er den minste av flere onder.
Les også

Hessens atomkraft-omvending slo ned som en bombe. Flere bør tenke som ham

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Bedre enn kjernekraft 

Den opphetede debatten om kjernekraft har dominert spaltene den siste tiden. I diskusjonen om energiskiftet, strømpriser og rammebetingelsene for kraftkrevende industri i Norge på kort og mellomlang sikt bør heller utbygging av landbasert vindkraft, og hvordan dette kan gjennomføres med gode naturhensyn, være øverst på agendaen. Landvind utgjør det raskeste og billigste bidraget til energiomstillingen Norge står overfor. Diskusjonen om veivalget mellom kjernekraft og vindkraft bør fokusere på kjernekraft versus havvind i et langsiktig perspektiv. På kortere sikt, det neste tiåret, er landvind eneste realiserbare alternativ for å dekke det raskt økende kraftbehovet.

Eivind Heløe, direktør i Fornybar Norge, sier at han ikke er den eneste i bransjeorganisasjonen som tenker sånn. 

– Nei, jeg oppfatter ikke at det å se at kjernekraft er en nødvendig del av fremtidig situasjon, er kontroversielt. Det er jeg langt fra alene om hos oss.
Les også

Fornybar Norge-direktør: Åpner for å erstatte vindmøller med kjernekraft

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.