– Jeg intervjuet deg i Trondheim for en del år siden. Da kjørte du rundt i traktor?
– Det var muligens i den tiden da jeg var uten bilsertifikat. Det er et godt insitament for å kjøre traktor.
Det går fortsatt fort i svingene for Ola Borten Moe. Norges nye energiminister er bare 34 år. Trønderen har bred erfaring fra Stortinget og lokalpolitikken. Han har ledet næringskomitéen i to år og har sittet like lenge i energikomitéen. Det gir ballast.
Store kontantstrømmer
– Det er i hvert fall et felt jeg har interesse for. Det har jeg alltid hatt. Feltet er uhyre viktig. Det spiller en stor rolle for utviklingen av hele nasjonen, sier Moe til Teknisk Ukeblad.
– Energisektoren legger grunnlaget for mange andre sektorer?
– Det er det ene, det er lurt å ha strøm og energi. Det er også lurt å ha verdiene før man fordeler dem. Dette er sektorer som genererer enorme kontantstrømmer og gir det norske samfunnet muligheter ingen andre har.
– Så kommer de store debattene: Skal vi eksportere energien vår eller bruke den her til å bygge opp norsk industri. Hvordan forholder du deg til det?
– Forsiktig avventende. Det er flere baller i luften enn på lenge, og nå har det kommet en ny. Jeg tror det som skjedde i Japan vil endre verden. En ufattelig tragedie. Det har bare gått kort tid, vi må prøve å avhjelpe i den grad det er mulig. Men det som har skjedd der vil utvilsomt føre til en større og mer gjennomgripende debatt om vårt forhold til kjernekraft.
Atomdebatt påvirker Norge
Norge vil bli grunnleggende påvirket som energinasjon, mener vår nye energiminister. Han vil likevel ikke eksportere ubegrensede mengder kraft til Europa.
– Isolert sett er det rike muligheter i Norge for å utnytte reguleringskapasiteten opp mot et termisk europeisk system. Men når man dimensjonerer dette, må man ha tunga bent i munnen, sier han.
– Du er kjent for nærmest å ville kutte strømkablene til utlandet?
– Det er lenge siden jeg var klar på at jeg ville kutte kablene. Det er 5-6 år siden.
– Du ønsker vel ikke å droppe dagens planer om nye eksportkabler?
– De har ennå ikke kommet til behandling i dette systemet. Men jeg har ikke noe ønske om å integrere det norske kraftmarkedet fullt ut i det tyske eller engelske.
– Norge legger jo felles nettplaner med EUs nettorganisasjon Entso-E og reguleringsenheten Acer. Er det uaktuelt å gjennomføre disse planene?
– Vi får se. Min prioritering er at vi må ha fokus på Norge. Det er ingen tvil om at infrastrukturinvesteringer har vært forsømt i mange år.
Les også: Bygger motorvei til Europa
Ikke fri flyt
– Det er et press fra EU på å la kraften flyte fritt?
– Frankrike satte full integrasjon på dagsorden under sitt formannskap for to-tre år siden. Jeg vet ikke om det er mulig å se for seg. Se bare på vårt eget land, vi har fem prisområder. Ser man for seg et europeisk marked der alt flyter fritt så blir våre infrastrukturinvesteringer overkommelige i forhold til det man må gjøre der. Det er en fordel for oss å henge sammen med Danmark og Sverige fordi vi både importerer og eksporterer. Men det er ikke noe mål i seg selv å eksportere kraft til Europa.
– Ikke for mange kabler, altså. Men kan vi stå imot Europas press?
– Det er et faktum at det er vi som gir konsesjon.
– Er ikke arbeidssky
– Hva tenkte du da du ble spurt om å bli statsråd?
– Det er et viktig valg. Store muligheter. Mye spenning. Stort sett med positivt fortegn.
– Du tenkte ikke: skal jeg orke en så tung jobb?
– Det er mye jobb. Men arbeidssky er jeg ikke.
Pendler til Leinstad
Samtidig er familien langt unna. Kona heter Anna Ceselie Brustad Moe og har også sittet på Stortinget for Senterpartiet.
Hun er næringspolitisk rådgiver i skogeierforeningen Allskog og skal bo hjemme på gården Leinstad i Trondheim sammen med parets to barn.
– Hvordan blir det?
– Du må planlegge og prioritere og ta vare på alle forpliktelser, ikke bare her på kontoret. Det er ikke noe alternativ, det må bare gå, sier Moe.
– Du drar hjem igjen i helgene?
– Det skal jeg. Andre statsråder gjør det også. I tillegg har jeg lest en del om amerikanske presidenter. Bush styrte USA fra 9 til 4, da må det vel gå an å styre det norske Olje- og energidepartementet i samme tidsrom. Reagan var likedan. Du tar poenget?
– Kan ikke vedta oljen
– Norsk oljeproduksjon har falt kraftig de siste ti år, hva gjør vi med det?
– Det hører med at gassen har gått opp i samme tidsbilde.
– Men totalt har petroleumsproduksjonen falt fra 2004?
– Vi kan ikke vedta at det er mer olje og gass på norsk sokkel. Hadde vi kunnet det, hadde vi sikkert gjort det.
– Men Stortinget vedtok i sin tid å utvinne petroleum mye saktere enn det vi faktisk har gjort?
– Jaja. Det har nok sklidd ut. Men det vi gjør nå, og det syns jeg regjeringens forlik er et godt eksempel på, det er å endre rammevilkårene og stille nye arealer til disposisjon. Vi er samstemt på hvilken retning vi ønsker. Vi vil øke aktiviteten.
Kan bare håpe
– Kan vi finne nok til å bremse fallet noe særlig?
– Jeg håper det. Jeg vet ikke, men jeg håper det.
– Etter 2018 skal også gassproduksjonen falle?
– Vi har bestandig levd med kurvene som viser at om noen år så går det rett i dass. Men så har man klart å strekke det. Det kan komme nye funn, men sannsynligvis har vi utvunnet mye av de store og lett tilgjengelige ressursene. De nye funnene er mindre.
– Her har jeg for eksempel en graf fra IEA som viser at norsk råoljeproduksjon faller, men flater ut til rundt 1 million fat per dag i 2028?
– Vi får håpe fallet flater ut. Jeg håper vi gjør nye funn og opprettholder aktivitet og produksjon. Men vi skal ikke måle bare produksjon. En million fat til 100 dollar fatet er mer verdt enn to millioner fat til 10 dollar fatet, som vi produserte for ti år siden. Verdiskapningen er femdoblet selv med halvert produksjon. For industrien og leverandørene er det en fremtid med haleproduksjon og tilleggsproduksjon. Høy oljepris kan bety at det blir økt aktivitet på en mindre ressurs. Vi skal ikke se oss blinde på produksjonstallene.
Usikker på oljeprisen
– I verste fall faller oljen videre, mens gassen også faller kraftig. Da vil denne bransjen bli langt mindre enn i dag?
– Jeg tror vi klarer å kompensere deler av produksjonen. Det er mitt håp. Det er ikke mer enn ti år siden vi hadde 8-9-10 dollar fatet i oljepriser. Nå er vi på 80?
– 115.
– Ja. Poenget mitt er at det skiftet i oljepris kommer til å bety enormt mye på hvilke felt vi tenker på å bygge ut. Selv med mindre produksjon kan vi få økt aktivitet. Vi kommer til å få et voldsomt kjør på å øke utvinningsgraden. Du har den immobile oljen hvor vi har like store påviste funn som det vi har tatt ut. Det vil bli viktig å se om vi kan få ut den.
Les også: – Oljeprisen vil bli høyere
– Peak fosfor mye verre enn peak oil
– Oljeprisen blir stabilt høy
– Men det handler fortsatt om å bremse et fall?
– Du må ikke se deg blind på produksjonsfallene, du må også se på pris.
– Men hvis oljeprisen blir for høy kan økonomien kollapse og oljeprisen havne på 30 dollar fatet?
– Det er mye som tyder på at oljeprisen blir stabilt høy. Blir den veldig lav, har det gått grunnleggende dårlig i verden. Da har vi sannsynligvis større problemer på mange andre fronter enn isolert sett lav oljepris og lav investering på norsk sokkel. Alternativt har de klart å bygge fusjonsreaktoren og energi er blitt gratis.
Gasskraft uten rensing
– CO2-fangsten på Mongstad utsettes stadig. Bør vi bare kutte ut dette prosjektet?
– Vi har levert en stortingsmelding om det. Det blir en runde for å kvalifisere teknologier, men ambisjonene ligger fast. Gassnova har fått i oppdrag og sjekke litt rundt. Det ligger en åpning for å kvalifisere andre teknologier.
– Kritikerne sier Statoil har mye å tjene på å vente på at andre utvikler fangstteknologi?
– Jeg skal ikke kommentere insitamentstrukturen i avtalen. Jeg legger til grunn at Statoil gjør det de kan for å oppfylle den. Vi skal ha respekt for at det er et komplisert, ambisiøst og kostbart prosjekt.
– Du har sagt du ønsker et gasskraftverk uten rensing i Elnesvågen?
– Jeg har sagt at det er noe som burde være med i ligningen. I stortingsmeldingen holder regjeringen fast på ambisjonen på Mongstad. Også der ligger det en slags åpning... Gassnova skal vurdere andre løsninger, jeg skal ikke uttale meg for bastant om hvordan de løser den oppgaven. Inngangen min til gasskraftverket i Elnesvågen var kraftsituasjonen i Midt-Norge. Den situasjonen tror jeg vi kan løse raskere på andre måter. Gasskraftverk er ikke et mål i seg selv, bare et middel.
Les også:
– Saksbehandles skikkelig
– Det er bare kraftlinjen Ørskog-Fardal som kan løse situasjonen i Midt-Norge raskt?
– Det er det store grepet. Så kom Nea-Järpströmmen i fjor, som er veldig viktig. Kombinasjonen av økt kraftutveksling og fungerende svensk kraftproduksjon ga et helt annet prisbilde i år enn i fjor, selv om forsyningssituasjonen ikke er mye bedre.
– Når avgjør dere Ørskog-Fardal?
– Vi jobber med det. Det skal saksbehandles skikkelig. Sånn er det her i landet. Det skal man vel i hovedsak være glad for. Men tidsperspektivet er viktig for oss.
Utelukker ikke Alcoa
– Det internasjonale energibyrået IEA tilråder Norge å bygge gasskraftverk uten rensing?
– Nå sender vi gassen nedover, så får europeerne glede av å bygge ut gasskraftverkene selv.
– Og bygge ut industri. Så kan Alcoa bygge aluminiumsverk der og ikke i Nord-Norge?
– Jeg tror ikke du skal utelukke det å få Alcoa i nord. Det er en av tingene som kan være relevant å diskutere, alt etter hva man finner av ressurser. Men det ligger høyt oppe og langt fremme. Foreløpig er mitt eget partiprogram og regjeringen klare på at vi ønsker rensing.
– Må forvalte ressursene bedre
– IEA tilråder mer offentlig diskusjon og langsiktig planlegging i energipolitikken?
– Det er ikke meg imot.
– Hva vil du med energipolitikken?
– Vi skal utnytte ressursene våre bedre. Det var Gunnar Stålsett som sa det da han ledet Senterpartiet: Vekst er ikke å bruke mer, men å forvalte bedre. Det er det mye sant i. Vi må husholdere bedre med det vi har og ta i bruk de ressursene vi har.
– Vind på anabole steroider
– Men Enova oppnår ikke sine mål, og vi kunne for eksempel ha utnyttet mer vind?
– De grønne sertfikatene blir en vitamininnsprøyting. Det blir vind på anabole steroider de neste årene. Og småkraft. Det blir et taktskifte i fornybarpolitikken som vil merkes.
– Hva skal stå igjen etter deg?
– Jeg har sittet her i noen få uker og skriver ikke testamente ennå. Såpass ambisiøs er jeg på egne vegne.
Dette intervjuet er gjort før Statoil og Eni gjorde et større oljefunn på Skrugard i Barentshavet.
Les også: Ola Borten Moe vil ha billigere strøm
