– Vindkraftproduksjonen kan være vanskelig å forutse. Det er vesentlig med gode og oppdaterte værmeldinger for å kunne forbedre kvaliteten på prognosene for vindkraftproduksjon, sier Gunnar Nilssen, seniorrådgiver i Statnett.
Utfordringer
Han sitter i et utvalg i Entso-e (samarbeidsorganisasjonen til 42 systemansvarlige nettselskap (TSO) i Europa), som nylig har levert en rapport som ser på hvordan det nordiske kraftsystemet kan fungere med mye vindkraft. Hvis alle planene blir gjennomført, kan en femtedel av elproduksjonskapasiteten bli vindkraft i 2020.
– Det vil skape noen utfordringer å gjennomføre planene, sier Nilssen.
Må tilrettelegges
5000 MW vindkraft er under utbygging, og hvis alle planene blir satt ut i livet kan vi få mellom 15 og 20 GW vindkraft i det nordiske kraftmarkedet innen 2020.
Den totale kapasiteten i det nordiske systemet ligger i dag på 100 GW.
Rapporten slår fast at kraftsystemet kan ta i mot store mengder vindkraft, så fremt det legges til rette for det.
Kan endre markedet
Ifølge rapporten kan vindkraften få konsekvenser for markedsdesignet i Norden:
– Hvis det kommer store mengder vindkraftvolumer inn i systemet kan det komme til å endre designet spesielt i tiden nær den enkelte driftstime, sier Nilssen.
Kraftprisene fastsettes i dag i stor grad på grunnlag av forutsigbare størrelser.
– Et annet poeng er at utviklingen sannsynligvis går i retning av kortere tidsoppløsning slik at der vi i dag deler opp markedene i timer vil vi snart snakke om kvarter eller enda finere oppløsning. Det finnes i dag mange ulike modeller for balansering av kraftsystemet og det er ikke gitt at den nordiske modellen vil overleve, sier Nilssen, som fortsetter:
– Det er om å gjøre for aktørene å treffe så godt som mulig med den kraften som de melder inn. Det gjør det enklere for oss å balansere systemet og sørge for en god driftssikkerhet.
Interesse for vannkraft
Siden vindkraften er mindre fleksibel, vil det føre til et økt behov for fleksibel produksjon og forbruk. Her kan vannkraften spille en viktig rolle, ifølge rapporten.
– Den norske vannkraften kan være med å balansere vindkraften. Det er absolutt interesse for denne ressursen ute i Europa, så det blir Norges jobb å forvalte den på en god måte.
Trenger fleksibelt forbruk
– Ifølge rapporten kan også forbruket bidra til å balansere vindkraftproduksjonen. Hvordan kan det gjennomføres?
– Det skjer allerede i dag i stor skala i industrien. Enkelte industribedrifter øker produksjonen om natten eller bidrar med reserveeffekt. Det er stort potensiale for å utvikle dette videre. Enkelte ser muligheter i elbilene, som kan lade opp på gunstige tidspunkt og levere tilbake strøm når det er lønnsomt. Vi trenger en spesiell type forbruk, som er fleksibel.
Sterkere nett og kabler
Rapporten understreker at det vil bli nødvendig å forsterke nettet. Både regionalt og lokalt.
– Vi må ha kapasitet i nettet helt ut til tilkoblingspunktet.
Og forbindelsene til utlandet må styrkes:
– Sterke utenlandsforbindelser vil bli helt vesentlig. Vind varierer veldig mye. Vi vil trenge et sterkt nett for å kunne balansere forskjellene i produksjonen, for at toppene ikke skal komme overalt samtidig, sier Nilssen.
– Med utgangspunkt i den sterke motstanden mot kraftlinjer i Hardanger, vil ikke dette bli vanskelig å få til?
– Det gjenstår å se. Her står ulike interesser opp mot hverandre
